Maurice Chevalier
Maurice Chevalier | |||
---|---|---|---|
Født | Maurice Auguste Chevalier 12. sep. 1888[1][2][3][4] 20. arrondissement (Frankrike)[5][3][6] | ||
Død | 1. jan. 1972[1][2][7][8] (83 år) 15. arrondissement (Frankrike)[9][7][10][6] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger, danser, teaterskuespiller, filmskuespiller, sangtekstforfatter, chansonnier | ||
Ektefelle | Yvonne Vallée (1927–1932) Nita Raya (1937–1946) | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cemetery of Marnes-la-Coquette | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
Cecil B. DeMille Award (1958)
Æres-Oscar (1958)[11] Æres-Tony (1968) Grammy Hall of Fame Award (1997) Croix de guerre 1914–1918 Offiser av Den nasjonale fortjenstorden Offiser av Æreslegionen Disney Legends (2002)[12] Stjerne på Hollywood Walk of Fame Ridder av Æreslegionen Ridder av Leopoldsordenen Offiser av Iftikhar-ordenen | ||
Aktive år | 1900–1971 | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Maurice Chevalier (født 12. september 1888 i Paris, død der 1. januar 1972) var en fransk skuespiller. Noen av Chevaliers mest kjente sanger er «Louise», «Mimi», og «Valentine». Hans varemerke var stråhatten han alltid brukte, sammen med dress, når han stod på scenen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Chevaliers far var husmaler. Maurice Chevalier vokste opp i en stor familie med hele åtte søsken. Han sluttet på skole allerede ved 11 års alder og begynte å arbeide som gravørlærling og fabrikkarbeider. 13 år gammel, i 1901, startet Chevalier for alvor innen show business, da som akrobat. Men en ulykke gjorde at han måtte justere dette. Han sang gratis på en kafé. Hans stemme var ganske begrenset, men han kompenserte det med sjarme. Der ble han oppdaget av en velkjent mann fra teaterindustrien, og han foreslo at han skulle prøve å få en rolle i en musikaloppsetning. Chevalier gjorde som han sa, og fikk rollen.
Filmkarriere
[rediger | rediger kilde]Slik fremtrådte han på film for første gang i 1908. Men hans store gennombrudd kom i 1909, da han ble engasjert av Folies-Bergère der han fikk arbeide med Frankrikes da største musikalstjerne, Mistinguett. De to hadde også et langvarig kjærlighetsforhold.
Under første verdenskrig kjempet han i det franske infanteri. Han ble imidlertid såret og tatt til fange, fra 1914 til 1916 satt han i den tyske krigsfangeleir i Altengrabow. I leiren fikk han anledning til lære seg engelsk. I 1916 ble han løslatt etter en hemmelig intervensjon fra Mistinguetts beundrer kong Alfonso XIII av Spania, den eneste kongen av et nøytralt land som var i slekt med både de engelske og tyske kongefamilier.
I 1917 ble Chevalier sjerne i le Casino de Paris og opptrådte for engelske soldater og amerikanere. Han oppdaget jazz og ragtime og begynte å vurdere å turnere i USA. Han dro til London, der han gjorde suksess ved Palace Theatre, selv om han fortsatt bare sang på fransk. Det tok da ikke lang tid før han ble kjent også i flere land utenfor Frankrike.
I 1928 dro han til Hollywood, og allerede året etter fikk han den mannlige hovedrollen i Ernst Lubitschs film Prinsgemalen der han spilte mot blant andre Jeanette MacDonald. I 1930 medvirket han i The Big Pond der han spilte mot Claudette Colbert. For begge disse filmer ble han nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle. En milepæl i hans karriere var Rouben Mamoulians film Elsk meg i natt fra 1932 der han på nytt spilte mot Jeanette MacDonald.
I 1935 flyttet han tilbake til Europa og medvirket deretter i forskjellige britiske og franske filmer.
Under annen verdenskrig opptrådte Chevalier blant annet i tyske leirer for franske krigsfanger, noe han etter krigen ble kritisert for.
I 1946 begynte han å utgi sine memoarer. Den første del i en serie på etterhvert elleve ble en verdenssuksess.
I 1947 dro han for første gang etter krigen på turné gjennom USA. Han vendte fast tilbake til Hollywood på 1950-tallet. Da var musicalfilmens storhetstid over, men han fikk gode anmeldelser for sin innsats i Billy Wilders komedie Kjærlighet om ettermiddagen i 1957 samt i Vincente Minnellis Gigi fra 1958 der han blant annet sang «I Remember It Well».
I 1959 ble han tildelt en æres-Oscar for sine innsatser for underholdningsverdenen i mer enn femti år. På 1960-tallet medvirket han i ytterligere filmer.
Hans siste arbeide innen filmen, og tillike hans siste innspilling, fant sted i 1970 da han sang tittelmelodien til Disney-filmen Aristokattene, etter at sangens forfattere, brødrene Sherman, skrev til Chevalier og bad ham ta et avbrudd fra pensjonisttilværelsen for å synge deres melodi, som den «Mr. Paris» han var. Filmen handler om fire aristokratiske katter i det forutgående århundreskiftets Paris.
Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Sitater
[rediger | rediger kilde]- Alderdommen er ikke så ille når vi tenker på alternativet.[trenger referanse]
- En kvinnes gode rykte skyldes flere menns taushet.[trenger referanse]
Filmografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1929 – Prinsgemalen
- 1929 – Montmartre-sangeren
- 1930 – Hennes franske kjæreste
- 1931 – Den smilende løitnant
- 1932 – En time med deg
- 1932 – Elsk meg i natt
- 1934 – Den glade enke
- 1936 – Med et smil
- 1937 – Dagens mann
- 1939 – Kvinnefellen – 12 unge kvinner forsvinner i Paris
- 1947 – Taushet er gull
- 1949 – Galante eventyrer
- 1957 – Kjærlighet om ettermiddagen
- 1958 – Gigi
- 1960 – Et pust av skandale
- 1963 – Ingen erotikk, takk!
- 1964 – En heldig spekulant
- 1971 – Aristokattene
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maurice-Chevalier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118675761, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b fødselsattest, side(r) 8, archives.paris.fr, besøkt 19. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 63403, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шевалье Морис, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b dødsattest, side(r) 4, archives.paris.fr, besøkt 19. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Actors Compendium - Filmography listings of actors and actresses», besøkt 23. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.encyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Academy Awards Database, Academy Awards Database nominert-ID 763, besøkt 2. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ d23.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Maurice Chevalier på Internet Movie Database
- (sv) Maurice Chevalier i Svensk Filmdatabas
- (da) Maurice Chevalier på Filmdatabasen
- (fr) Maurice Chevalier på Allociné
- (en) Maurice Chevalier på AllMovie
- (en) Maurice Chevalier hos Rotten Tomatoes
- (en) Maurice Chevalier hos The Movie Database
- (en) Maurice Chevalier hos Internet Broadway Database
- (de) Verk av og om Maurice Chevalier i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket