Mayol-teatret
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Mayol-teatret | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Universitetsgt. 26 | ||
| Område | Oslo | ||
| Etablert | 1921 | ||
| Nedlagt | 1921 | ||
 Mayol-teatret 59°54′54″N 10°44′13″Ø | |||
Mayol-teatret var et privatteater med restaurant i Oslo på 1920-tallet. Lokalene lå i Universitetsgata 26, og hadde tidligere huset Det Norske Studentersamfund.
Det var Halfdan Nobel Roede, komponisten, filmpioner, forretningsmann og mesén, som kjøpte Studentersamfundets bygning i 1918 og ominnredet den til kabaret-teater og restaurant. Inspirert av mange års opphold i Paris ville han skape et «Paris i Oslo», en kabaret med Grand Guignol som forbilde. Han hadde tidligere drevet kabareten «Den Røde Lygte» i Tivoli med Herman Wildenvey som leder.
Som teatersjef og kunstnerisk leder for Mayol-teatret, som hadde en salong med plass til rundt 400 tilskuere, engasjerte Nobel Roede impresario Rudolf Rasmussen («Rulle Rass»). Repertoaret var blandet: lystspill, operetter, revy og seriøs dramatikk. Åpningsforestillingen 1. januar 1921 var tragedien Tabarins kone av Catulle Mendes med Johan Fahlstrøm og Mette Bull i de viktigste rollene og med Alma Fahlstrøm som regissør. På Mayol stod også ballett sentralt, og forestillingene hadde gjerne egne ballettavdelinger. I begynnelsen hadde Lillebil Ibsen, som hadde gjort stor suksess i utlandet, ansvaret for dette, og i mai debuterte Per Aabel som danser på Mayol. Rasmussen lyktes også å få til et langvarig gjestespill med den internasjonalt berømte skuespilleren Alexander Moissi.
Økonomien var imidlertid ikke den beste, og Mayol måtte avvikle som eget teater før året var omme. Den danske teaterdirektøren Carl Johan Biering-Petersen, som hadde hatt suksess ved tidligere gjestespill i Kristiania, foreslo å drive Mayol som operettescene, noe Nobel Roede aksepterte under forutsetning av at minst halvparten av staben var norsk. Kirsten Flagstad ble så engasjert som operetteprimadonna. Blant annet sang hun rollen som Odette i Emmerich Kálmáns Bajaderen 141 ganger. Av andre kunstnere som opptrådte på Mayol var Botten Soot og Einar Rose, som hadde sin debut her. Christian Sinding skrev en del kabaretmusikk for teatret. Tross suksesser var også operettedriften (som tidvis ble supplert av revyer) ulønnsom i lengden. Hertil kom uenigheter med Norsk Skuespillerforbund om bruken av danske skuespillere og musikere, og Biering-Petersen måtte innstille høsten 1924. Den norske staben fortsatte driften, blant annet med Bjarne Amdahl som kapellmester. Flere oppsetninger ble godt mottatt av publikum og kritikere, men 26. mai 1925 gikk siste operette på Mayol.
I 1927 ble bygningen solgt til Frydenlunds Bryggeri og omgjort til ølhall under navnet Humlen (Humla), senere Ribo. Fra 1990 holder Dizzie Showteater til samme sted.
Etter Rasmussens avgang høsten 1921 og parallelt med operettevirksomheten dreiv Sigurd Magnussøn Intimteatret i samme lokaler. Her hadde blant annet Agnes Mowinckel en mye omtalt oppsetning av Frank Wedekinds Vårbrytning, der Olafr Havrevold hadde sin debut. Intimteatret holdt det gående til 1926.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Lise Lyche: Norges teaterhistorie, Tell forlag 1991
- Rudolf Rasmussen: Rulleboken – minner og meninger om livet på scene og podium, Tanum 1935
- Aslaug Rein: Kirsten Flagstad, Mortensen 1967
- Børre Qvamme: Musikkliv i Christiania – fra Arilds tid til Arild Sandvold, Solum 2000
- Odd Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, Cappelen 1961
- Mayolteatret hos Store norske leksikon