Mickey Hargitay
| Mickey Hargitay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. jan. 1926[1][2][3][4] Budapest[5] | ||
| Død | 14. sep. 2006[1][6][2][3] (80 år) Los Angeles[7] | ||
| Beskjeftigelse | Filmskuespiller, fjernsynsskuespiller | ||
| Ektefelle | Jayne Mansfield (1958–1964) | ||
| Barn | Mariska Hargitay Zoltan Hargitay | ||
| Nasjonalitet | Ungarn USA | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Miklós «Mickey» Hargitay (født 6. januar 1926, død 14. september 2006)[8] var en ungarsk skuespiller og kroppsbygger.
Han ble kåret til Mr. Universe i 1955, men ble for alvor kjent gjennom ekteskapet med Jayne Mansfield. Det populære ekteparet spilte i filmene Åh, for en mann (1957), Gli amori di Ercole (1960), Promises! Promises! (1963) og L'amore primitivo (1964) sammen. Hargitay spilte også i en rekke filmer uten Mansfield, de fleste av dem italienske. Han er også far til skuespilleren Mariska Hargitay.
Hargitay døde av multippelt myelom 80 år gammel.
Barndom
[rediger | rediger kilde]Miklós Hargitay ble født 6. januar 1926 i Budapest i Ungarn. Hans far var meget atletisk og oppdro også sønnene til å bli atletiske. Familien fremførte akrobatiske forestillinger på operahus over hele Ungarn. Hargitay ble senere en dyktig fotballspiller og skøyteløper. Han ble mellomeuropamester i hurtigløp på skøyter.[9]
Under andre verdenskrig var Hargitay medlem av motstandsbevegelsen, men flyktet fra Ungarn i 1946 for å unngå å bli innkalt til militærtjeneste.[10]
Karrière
[rediger | rediger kilde]Etter å ha flyttet til Indianapolis i USA i 1947, begynte Hargitay med kroppsbygging.[10] I denne perioden jobbet han som snekker og rørlegger, og hadde også adagio-forestillinger sammen med sin første kone, Mary Birge, på nattklubber.[11] Etter å ha trent i fire år begynte han å vinne ulike konkurranser. Det virkelige gjennombruddet kom da han ble Mr. Universe i 1955. På denne tiden var kroppsbygging ansett som uvanlig og sært.[10] Sporten var også dominert av amerikanske utøvere.[11]
Hargitay fikk seg jobb som en av Mae Wests muskelmenn i nattklubbforestillingen hennes. Han ble imidlertid sparket av West da han valgte å innlede et forhold til Jayne Mansfield i 1956.[12] Hargitay og Mansfield, som giftet seg to år senere, samarbeidet om flere prosjekter de neste årene. De spilte i filmene Åh, for en mann (1957), Gli amori di Ercole (1960), Promises! Promises! (1963) og L'amore primitivo (1964) sammen. De satte også opp tre suksessfulle nattklubbforestillinger i Las Vegas. Den første, Tropicana Holiday, fremførte de på Tropicana i begynnelsen av 1958, og det populære ekteparet sørget for fulle hus hver kveld i det fire uker lange oppdraget.[13] Grunnet suksessen satte ekteparet opp en ny forestilling, Tropicana Hotel Nightclub Revue, sommeren 1959. I slutten av 1960 satte de opp forestilligen House of Love på Dunes, som varte i åtte uker. Hargitay spilte også i de to teaterstykkene Buss stopp og Gentlemen Prefer Blondes, der Mansfield spilte hovedrollen.
Hargitay spilte i tillegg i en rekke filmer uten Mansfield, de fleste av dem italienske. Fra 1959 til 1961 ledet han et treningsprogram på TV.[9] Han produserte også sine egne vekter, men disse viste seg vanskelig å selge ettersom de var laget av krom. Dette gjorde dem langt dyrere enn de vanligste vektene på markedet, som var laget av jern.[14] Hargitay drømte også om å åpne en kjede med helsestudioer, men dette ble ikke noe av.[14]
Senere ble Hargitay en suksessfull entreprenør og eiendomsinvestor.[10] I 2003 hadde han en gjesterolle i TV-serien Law & Order: Special Victims Unit, der datteren, Mariska Hargitay, spiller den kvinnelige hovedrollen.
I 2006 mottok Hargitay Muscle Beach Hall of Fame Award fra Muscle Beach Historical Committee.[9]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]
Etter at Hargitay flyttet til USA giftet han seg med Mary Birge. De fikk datteren Tina i 1949, men ekteskapet tok slutt i 1956.
Hargitay møtte skuespillerinnen Jayne Mansfield 13. mai 1956 i New York.[15] Mansfield og Hargitay giftet seg 13. januar 1958 i glasskapellet Wayfarers Chapel i Rancho Palos Verdes i California. Halvparten av de 100 gjestene var journalister.[16] Flere tusen skuelystne skal ha fulgt seremonien fra utsiden.[17]
Deres første felles barn, Miklós Jeffrey Palmer Hargitay, ble født 21. desember 1958. Deretter ble Zoltán Anthony Hargitay født 1. august 1960. I ekteskapet deres var de tradisjonelle kjønnsrollene snudd på hodet. Mansfield var familiens hovedforsørger, mens Hargitay tilbragte dagene hjemme.[18]
I mai 1962 søkte Mansfield om skilsmisse, grunnet en mindre uoverenstemmelse, men trakk den raskt tilbake.[19] Den samme sommeren søkte hun på nytt om skilsmisse, etter å ha innledet et forhold til den italienske filmprodusenten Enrico Bomba.[20] Mot slutten av året valgte Mansfield å gå tilbake til Hargitay.[21] Etter å ha innledet et forhold til den brasilianske sangeren Nelson Sardelli fikk Mansfield innvilget skilsmisse 30. april 1963 i Juarez i Mexico.[22] Den samme høsten gjenopptok hun forholdet til Hargitay, og hevdet at skilsmissen hadde vært ugyldig.[22] Datteren Mariska Magdolina Hargitay ble født 23. januar 1964. Problemene i ekteskapet fortsatte, og 26. august samme året søkte Mansfield om at den mexicanske skilsmissen skulle godkjennes i California.[23]
Etter Mansfields død 29. juni 1967 oppdro Hargitay barna Miklós, Zoltán og Mariska. Samme året giftet han seg med flyvertinnen Ellen Jean Siano, som han var gift med frem til sin død. Ekteparet fikk ingen felles barn.
Den 14. september 2006 døde Hargitay av multippelt myelom i Los Angeles i California.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Ifølge kroppsbyggerhistorikeren Gene Mozee skal «Walter Winchell ha uttalt en gang at det Eisenhower gjorde for golf, det gjorde Mickey Hargitay for kroppsbygging, ettersom han gjorde det allment kjent».[9] Hargitays suksess som kroppsbygger inspirerte også en ung Arnold Schwarzenegger. Da Schwarzenegger flyttet til USA var Hargitay en av de første han ville møte.[9] Schwarzenegger spilte rollen som Hargitay i den biografiske filmen The Jayne Mansfield Story fra 1980. Loni Anderson spilte rollen som Jayne Mansfield. Etter Hargitays død uttalte Schwarzenegger at Hargitay var ett av hans forbilder på grunn av at han var en suksessfull immigrant som flyttet til USA og fulgte drømmene sine. Schwarzenegger kalte Hargitay «et briljant individ» og roste hans positive innstilling.[24]
Verk
[rediger | rediger kilde]Filmografi
[rediger | rediger kilde]| År | Tittel | Rolle | Notater |
|---|---|---|---|
| 1957 | Åh, for en mann | Bobo Branigansky | |
| Slaughter on Tenth Avenue | Store John | ||
| 1960 | Gli amori di Ercole | Herakles | |
| 1963 | Promises! Promises! | King Banner | |
| 1964 | L'amore primitivo | Pikkolosjef | |
| La Vendetta dei gladiatori | Fabius | ||
| 1965 | Uno straniero a Sacramento | Mike Jordan | |
| Lo sceriffo che non spara | Allan | ||
| Il boia scarlatto | Travis Anderson | ||
| 1966 | Sette donne d'oro contro due 07 | Mark Davis | |
| 3 colpi di Winchester per Ringo | Ringo Carson | ||
| 1967 | Cjamango | Clinton | |
| 1970 | Giunse Ringo e... fu tempo di massacro | Mike Wood | |
| 1971 | Lady Frankenstein | Kaptein Harris | |
| 1972 | Delirio caldo | Herbert Lyutak | |
| Cool Million | Frederick | TV-film | |
| 1973 | Riti, magie nere e segrete orge nel trecento | Jack Nelson |
Teater
[rediger | rediger kilde]| År | Tittel | Rolle |
|---|---|---|
| 1964 | Buss stopp | Carl |
| 1964 | Gentlemen Prefer Blondes | Curley |
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Mansfield, Jayne; Hargitay, Mickey (1963). Jayne Mansfield's Wild, Wild World. Holloway House Publishing.
- Hargitay, Mickey (1965). My Marriage to Jayne.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1050618378, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 166623237[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 98d3063989db41d8bc087038a5f9573c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 15798987, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID hargitaymik[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «You'll Love the Sentimental Meaning of Mariska Hargitay's Name and Its Tie to Her Dad». NBC Insider Official Site (på engelsk). 23. januar 2024. Besøkt 25. august 2024.
- ^ a b c d e McLellan, Dennis (19. september 2006). «Mickey Hargitay, 80; Bodybuilder Popularized the Sport». Los Angeles Times.
- ^ a b c d Bergan, Ronald (26. september 2006). «Obituary: Mickey Hargitay». The Guardian.
- ^ a b Vallance, Tom (21. september 2006). «Obituary: Mickey Hargitay». The Independent.
- ^ Saxton 1975, s. 67-68.
- ^ Faris 1994, s. 45.
- ^ a b Saxton 1975, s. 121.
- ^ Faris 1994, s. 17.
- ^ Saxton 1975, s. 92.
- ^ Saxton 1975, s. 94.
- ^ Saxton 1975, s. 111.
- ^ Faris 1994, s. 26.
- ^ Saxton 1975, s. 128.
- ^ Callan 1986, s. 143.
- ^ a b Faris 1994, s. 28.
- ^ Saxton 1975, s. 153.
- ^ Cohen, Sandy (19. september 2006). «Actor Mickey Hargitay Dies at Age 80». The Washington Post.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Callan, Michael Feeney (1986). Pink Goddess: Jayne Mansfield Story. W.H. Allen. ISBN 978-0491030854.
- Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography. Greenwood Press. ISBN 978-0313285448.
- Saxton, Martha (1975). Jayne Mansfield and the American Fifties. Houghton Mifflin. ISBN 978-0395202890.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mickey Hargitay på Internet Movie Database
- (sv) Mickey Hargitay i Svensk Filmdatabas
- (fr) Mickey Hargitay på Allociné
- (en) Mickey Hargitay på AllMovie
- (en) Mickey Hargitay hos Rotten Tomatoes
- (en) Mickey Hargitay hos The Movie Database