Mikrokreditt
Mikrokreditt er en betegnelse brukt om små lån til mennesker som ikke blir regnet som kredittverdige av vanlige banker. Kreditten blir gitt som en form for hjelp til selvutvikling, der fattige mennesker får kapital slik at de kan starte sin egen virksomhet og komme seg ut av fattigdommen. Ordningen er en voksende form for utviklingshjelp som har vært svært vellykket.
Det var i 1970-årene man bevisst begynte å bruke mikrokreditt som en form for utviklingshjelp. Studentorganisasjonen Accion International var trolig den første som gikk over til dette, i 1973, da de som et forsøk gav fattige menneske i Recife i Brasil lån som kunne gjøre dem selvforsørget, i stedet for å være underlagt lånehaier. I løpet av fire år ga Accion 885 lån som hjalp til med å skape eller trygge 1 286 arbeidsplasser. 90 prosent av de utlånte midlene ble betalt tilbake. Forsøket viste at dette hadde langt større positive effekter enn å bygge infrastruktur for innbyggerne.
Omtrent samtidig med dette, trolig uavhengig av forsøket til Accion, startet vinneren av Nobels fredspris i 2006, den bangladeshiske USA-utdannede økonomen Muhammad Yunus et lignende prosjekt i hjemlandet sitt. Under hungersnøden i Bangladesh i 1974 fant han ut at svært små lån kunne ha stor effekt på livet til fattige, mens banker ikke var interesserte i å gi slike lån til folk de mente utgjorde for stor risiko. Yunus ga derfor et lån på 27 dollar fra egen lomme til 42 kvinner som lagde bambusmøbler. Kvinnene hadde tidligere tatt opp lån med svært høy rente for å få råd til å kjøpe trevirke.
I 1976 grunnla Yunus Grameen Bank som skulle gi lån til fattige bangladeshere. For å sikre tilbakebetaling ga banken lån til grupper der medlemmene stilte garanti for hverandre og samarbeidet om økonomisk vekst. Grameen-modellen ble en suksess, og er senere kopiert av mange andre mikrokredittorganisasjoner.
Siden mikrokreditt har vist seg så vellykket har det også blitt gjort forsøk på å motta mikroinnskudd og mikroforsikring. En samlebetegnelse som ofte benyttes er mikrofinans.
Mikrobanker i utviklingsland har mange fellestrekk med tidlige norske sparebanker.
Blant norske mikrokredittinstitusjoner er det Norske Mikrofinans Initiativet (NMI) og Kolibri Kapital.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Debattinnlegg om mikrokreditt (sortert kronologisk)
[rediger | rediger kilde]- Rune Mersland Mikrofinans – en pyntet "brud"[død lenke], Bistandsaktuelt, 7. september 2011
- Kjetil Bjovatn Hvor godt virker mikrofinans?[død lenke] Bistandsaktuelt 20.12.2010
- Øyvind Aadland «Er fortjeneste skadelig?» Dagbladet 17. juli 2008.
- Astrid Meland «Filantropi 2.0» Dagbladet 15. november 2007.
- Morten Svelle «Business og fattigdom» Dagbladet 13. desember 2006.
- Johan H. Andresen jr. «Hvorfor taus, Stoltenberg?» Aftenposten 9. desember 2006.
- Sandro Parmeggiani «Bør lån bli en menneskerett?» Dagbladet 9. desember 2006.
- Kalle Moene «Fredspris til kvinnefinans» Dagens Næringsliv 16. oktober 2006.
- Dag Ekelberg «Gi de fattige bank!» Dagbladet 23. desember 2005.
- Kalle Moene «Kreditt og økonomisk tvang» Dagens Næringsliv 30. juli 2005.