Misjonær
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
En misjonær er en som drar ut for å formidle et budskap, vanligvis et religiøst budskap. Men ordet blir også brukt om dem som bruker livet sitt til å spre informasjon om for eksempel naturvern eller et politiske budskap.
Personen har fått et kall, en livsoppgave og som er utsendt for å oppfylle sitt kall eller livsoppgave. Forutsetningen for å bli misjonær er en personlig tro og en motivasjon til å være en forkynner.
De fleste religioner har misjonærer. Vanligvis brukes misjonær om en person som forkynner en religion, som oftest i utlendighet men også blant hjemløse. Ofte forstås misjonær som en person som arbeider med å forkynne den kristne troen. Når kristne misjonærer forkynner evangeliet, kalles det evangelisering.
Norsk misjonsarbeid har foregått over hele veden og også en lang rekke andre land har sendt ut misjonærer. Først og fremst til utviklingsland hvor arbeidet som har blitt utført også enkelte steder har hatt negative bivirkninger. De negative sidene er en følge av manglende respekt for lokale kulturer, som misjonære fra enkelte land og trossamfunn hadde, slik at man har påvirket og skadet lokale tradisjoner og kulturer. Innføring av nye vestlige verdier og skikker har fortrengt og endret eksisterende tradisjoner.
Misjonærer i Norge
[rediger | rediger kilde]Til Norge kom det misjonærer fra 800-tallet og frem til 1200-tallet. Misjoneringen kom gjennom våre tre misjonskonger Håkon Adalsteinfostre (Håkon den gode), Olav Tryggvason og Olav den hellige. Kongene hadde med seg misjonsbiskoper, men også en rekke andre misjonærer kom til Norge fra sydligere deler av Europa. Misjonærene var ofte munker men også vikinger som hadde vært i utlandet og blitt omvendt til kristen tro. På Østlandet kom det misjonærer fra Frisland og Tyskland, på Vestlandet kom de også fra De britiske øyer. Flere munker kom til Norge sammen med handelsmenn mer eller mindre på eget initiativ men også angelsaksiske menigheter sendte misjonærer. Tilsyn med den norske og den nordiske misjon ble etter hvert samlet under erkebiskopen i Bremen, som var pavens faste legat i disse lande. Mange regner den tyske munken Ansgar som den første kristne misjonæren i Norden, han misjonerte i Sverige og Danmark. Sannsynligvis også i Norge for hele Norden og dens øyer var nemlig underlagt "Nordens apostel".[1][2][3]
Det foregikk mye misjonsvirksomhet blant samene på 1600-tallet, noe som hadde stor innflytelse på samisk kultur. Man forbød noaidier å utføre trolldom og avskaffet ofring. Dette ble gjort på en måte som påvirket tradisjonelle skikker, språk og hvor en rekke samiske gjenstander som runebommer ble ødelagt.
De siste dagers hellige har drevet misjonsvirksomhet i Norge fra 1851, å de misjonerer ennå. Også andre trossamfunn som Pinsebevegelsen misjonerer i Norge i dag.
Norske kristne misjonærer
[rediger | rediger kilde]Misjonærene er lønnet og sendes ut av de frivillige misjonsorganisasjonene og kristne menigheter. Noen misjonærer reiser uten å ha en organisasjon eller menighet som støtte. Mange norske kristne misjonsorganisasjoner samarbeider gjennom Norsk Råd for Misjon og Evangelisering.
- Den norske kirkes misjonsorganisasjoner har omkring 500 misjonærer i arbeid utenlands.
- Norske pinsemenigheter har omkring 300 misjonærer, hvorav omtrent halvparten er ute på såkalte misjonsfelt.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Misjonær» i Store norske leksikon
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av misjonær
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kirkens historie i Norge fra den første misjonstid frem til 1200-tallet». Den katolske kirke (på norsk). Besøkt 22. september 2024.
- ^ «Vår historie». Den norske kirke. Besøkt 22. september 2024.
- ^ «Minneskrift om Mostertinget 1024 - Da Norge var misjonsmark – heimskringla.no». heimskringla.no. Besøkt 22. september 2024.