Munkegata (Trondheim)
Utseende
Munkegata | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Munkegata (1 | ||
Land | Norge | ||
Kommune | Trondheim | ||
| |||
Munkegata 63°25′48″N 10°23′44″Ø | |||
Munkegata i Trondheim er den sentrale aksen og byens hovedgate i Cicignons byplan av 1681 (se Trondheims historie). Den løper fra Nidarosdomen til havna ved Ravnkloa, og har Munkholmen som forsvinningspunkt ute i fjorden. Gata ble anlagt med en bredde på 60 alen, allé og et romslig torg på midten. Munkegata er en av ytterst få gater i Norge med preg av aveny.
Spesielle bygninger med adresse Munkegata
[rediger | rediger kilde]Øvre del
[rediger | rediger kilde]- Nr. 1 – Trondheims rådhus
- Nr. 2/4/6 – De tre trebygningene på vestsida øverst mot domkirka er alle militære. Nr. 2 er det militære bakeriet. Nr. 4 er Ekserserhuset. Nr. 6 benevnes gjerne «underoffisersskolen».
- Nr. 3 – Møllergården
- Nr. 5 – Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Her sto tidligere den toetasjes trebygningen Hegdahlsgården fra 1770-tallet. Den ble revet til fordel for arkitekt Herman Krags nye museumsbygning, som sto ferdig i 1968.
- Nr. 7/9/11 – her lå tidligere Barnehuset.
- Nr. 8 – Harsdorff-bygningen, som er den eldste delen av Trondheim katedralskole.
- Nr. 10 – Fylkeshuset
- Nr. 15 – Uslandgården er en murgård som ble reist etter brannen i 1846. Den er tegnet av den tyske arkitekten J.J. Gaden.
- Nr. 19 – Matzowgården
- Nr. 20 – Trondheim tinghus
- Nr. 22 – Forenedegården. Her lå tidligere et av byens største trepaleer – Harmonien. Det ble reist i 1770-åra for stiftamtmann Hans Ulrich Møllmann. I 1825 ble gården kjøpt av foreningen Harmonien og fikk siden sitt navn etter den. Under krigen var gården rekvirert av okkupasjonsmakten. I januar 1942 gikk den treetasjes bygningen opp i flammer.
Nedre del
[rediger | rediger kilde]- Nr. 21 – Bolig- og Næringsbankens administrasjon. Bygget er tegnet av Lien & Risan arkitekter i 1981. Det har en teglfasade med stor detaljrikdom, blant annet en hjørneinngang med krysshvelv. Med sitt bratte skråtak samspiller den med naboen Stiftsgården.
- Nr. 23 – Stiftsgården
- Nr. 26 – Nåværende Hotell Residence åpnet som Hotell Augustin i 1914, med Herman Major Backer som arkitekt. Bygningen er holdt i en nybarokk stil, men bygd etter moderne prinsipper; den var den første i Trondheim med en sandwichkonstruksjon av betong og sand i etasjeskillene. I 1916 skiftet hotellet navn til Phoenix Hotell, og ennå kan skulpturen Fugl Fønix ses reise seg fra asken foran hotellet.
- Nr. 34-40 – Kvartalet mellom Hotell Residence, Bersvendveita og Ravelsveita er et stort boligkompleks med butikker i første etasje, reist i 1995-1997. Boligene har atkomst fra veita, og her finnes blant annet en sylindrisk bygningskropp som inneholder sirkelrunde boliger. Passasjen mellom de ulike delene av komplekset skjer via åpne bruer.
- Nr. 48 - Tegnet av arkitekt Herman Krag midt på 1970-tallet. Kalles Lykkegården etter eieren Trond Lykke, innehaver av dagligvarekjeden Bunnpris. Dette bygget har vært svært omstridt i Trondheim i nyere tid på grunn av hvordan det fremstår i bybildet. Eieren har i flere år hatt planer om ny fasade for bygget.[1][2]
- Nr. 64 – Fiskebrygga på hjørnet mot Ravnkloa framstår som nye bygg i slekt med de eldre trebryggene. Husene er bygd i 1983 i betong med spesielle vindusarrangementer og hjørneløsning, men panelt med tre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Adressa.no 03.10.2006: «Snart klar med ny fasade»». Arkivert fra originalen 22. oktober 2013. Besøkt 9. januar 2012.
- ^ NRK.no 07.09.2010: «Byens styggeste kan bli penere - Lykkegården i Trondheim kan få en etterlengtet ansiktsløftning»