Nadir Shah

Nadir Shah
Født		22. okt. 1688 Dastgerd, Razavi Khorasan (Safavidiske rike)
Død		19. juni 1747 (58 år) Quchan (Afsharid Iran)
Beskjeftigelse		Militær leder, politiker, guvernør
Embete		Sjah (1736–1747)
Ektefelle		Raziya Sultan
Søsken		Ebrahim Khan
Barn		Reza Qoli Mirza Afshar Morteza Mirza Afshar Ali Mirza Khan
Nasjonalitet		Safavidiske rike Afsharid Iran
Gravlagt		Nader Shah Mausoleum
Signatur
Våpenskjold
Nadir Shah på Commons

Graven til Nadir Shah, en populær turistattraksjon i Mashhad

Nadir Shah (Nadir Qoli Beg, også Tahmasp-Qoli Khan; født 22. oktober 1688 i Dastgerd, død 20. juni 1747) hersket som sjah i Iran (1736–47 i Qushan) og var grunnlegger av det kortvarige afsharid-dynastiet. Noen historikere beskriver ham, gjennom sin militære genialitet, som Napoleon av Persia eller den andre Aleksander.^{[trenger referanse]} Han skapte et stort iransk imperium fra Indus-elven til Kaukasus.

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble født i Khorasan. Hans far, en fattig bonde, døde mens Nadir var barn. Nadir og hans mor ble fraktet vekk som slaver av herjende usbekiske stammemenn, men Nadir klarte å flykte.^{[trenger referanse]} Han sluttet seg til en røverbande mens han fremdeles var en gutt og ble til slutt deres leder.^{[trenger referanse]}

Veien til makten

Senere fant han tilflukt hos den tyrkiske afshar-stammen, hvor han, under beskyttelse av afshar-høvdinger, steg i deres rekker til en mektig militær leder.

Da afghanere invaderte Persia i 1719, støttet Nadir safavidenes hersker Tahmasp II, Nadir kalte seg da Tahmasp Qoli (slave av Tahmasp), med en styrke på 5000 soldater mot den afghanske tronraneren Mahmud Ghilzay.^{[trenger referanse]} Nadir beseiret afghanerne i slaget om Damghan i 1729. Han drev ut afghanerne, som fremdeles okkuperte Persia, innen 1730. I 1729 ble Tahmasp II utropt til sjah i Isfahan. Mens Nadir var i Khorasan for å slå ned opprøret, gikk Tahmasp personlig mot Det osmanske riket. Han led derimot et knusende nederlag. Han inngikk fred og Georgia og Armenia gikk tapt. Nadir returnerte til Isfahan, sendte Tahmasp II i eksil i Khorasan, avsatte ham og plasserte Tahmasp sitt åtte måneder gamle spedbarn, Abbas III på tronen og erklærte seg som regent. I 1736, etter at Abbas III døde, tok Nadir tronen selv og tittelen sjah.^{[trenger referanse]}

Nadirs styre

Nadir vendte seg så mot vest mot osmanene. Han beseiret dem i flere slag. I beleiringen av Bagdad i 1733 ble han beseiret bak murene til byen. Nadir kom tilbake med en større hær og osmanene ble tvunget til å inngå fred. Nadir fikk byene vest for Arkas-elven for Iran i tillegg til Karbala og Basra i det sørlige Irak. Med denne seieren, tok han tilbake alt landet som ble tapt til osmanene før den afghanske invasjonen.^{[trenger referanse]}

I 1738 erobret Nadir Shah Kandahar. Samme år okkuperte han Ghazni, Kabul og Lahore. Han fortsatte til India, krysset elven Indus før slutten av året. Han beseiret den store mughal-hæren til Muhammed Shah ved slaget om Karnal, 24. februar 1736. Etter seieren, fanget Nadir Muhammed Shah og gikk sammen med ham inn i Delhi hvor Nadir sørget for at Delhi og Det røde fortet ble plyndret. I prosessen ble 30 000 av byens befolkning massakrert.^{[trenger referanse]}

Nadir returnerte hjem med enorme skatter, inkludert påfugltronen, som deretter tjente som symbol for persisk imperiell makt, og blant en mengde andre skatter, den berømte Koh-i-Noor-diamanten.^{[trenger referanse]} De persiske troppene forlot Delhi i begynnelsen av mai 1739, tok med seg flere tusen indiske jenter (både hinduer og muslimer og en stort antall gutter som slaver. Nadirs soldater tok også med seg tusenvis av elefanter, hester og kameler, nedlesset med byttet de hadde samlet seg.^{[trenger referanse]} Godset tatt fra India var så rikt at Nadir stoppet skattleggingen i Iran i en periode på tre år, etter hans triumferende retur.^{[trenger referanse]}

I 1740 fikk Nadir Tahmasp II og hans to spedbarn, sønner, henrettet.^{[trenger referanse]} Etter India angrep Nadir usbekene i Transoxiana. Nadir begynte også å bygge en mektig persisk marine. Han erobret Bahrain fra araberne. I 1743 erobret han Oman og dens hovedstad, Muskat.

Etter et attentat mot ham slo feil i 1741, mistenkte Nadir sin eldste sønn Reza Quli Mirza for å stå bak en konspirasjon og fikk ham blindet.^{[trenger referanse]} Kort tid etterpå startet Nadir henrettelsen av adelsmenn som hadde bevitnet hans at hans sønn ble blindet.^{[trenger referanse]} I sine siste år ble Nadir økende paranoid, beordret attentater i stort antall av antatte fiender.^{[trenger referanse]}

Nadir startet en ny krig i 1743 mot osmanene. Krigen endte med et fredstraktat i 1746, der osmanene gikk med på å la Nadir okkupere Najaf.^{[trenger referanse]}

Død og ettermæle

Nadir ble drept i et attentat i 1747 og imperiet han hadde erobret falt fra hverandre kort tid etterpå.^{[trenger referanse]} Han ble myrdet av en gruppe offiserer i sin egen livvakt. De overrasket ham mens han sov og halshogde ham med et sverd.

Nadir var gift fire ganger, han hadde fem sønner og 15 barnebarn. Han hadde også 33 kvinner i sitt harem. Under Nadirs korte regime ble en hær på 40 000 mann bygget opp, og grensene av hans imperium strakte seg til største i Iran siden sasanide-dynastiet.^{[trenger referanse]}

Etter sin død, ble han etterfulgt av sin nevø Adil Shah. Under kampen mellom Adil Shah, hans bror Ibrahim Khan og Nadirs barnebarn Shahrokh Shah erklærte nesten alle provinsguvernører sin uavhengighet og etablerte sine egne stater, og hele imperiet til Nadir Shah endte i anarki.^{[trenger referanse]} Til slutt grunnla Karim Khan zand-dynastiet og ble hersker av Iran i 1760.

Eksterne lenker

• Nadir Shahs portrett
• Irans historie: Afsharid-dynastiet(Nader Shah)
• Nadir Shahs biografi «Den persiske Napoleon»
• Nadir Shah mausoleum og museum
• Nadir Shah