Natufisk kultur
Natufisk kultur var en forhistorisk steinalderkultur som eksisterte i middelhavsregionen av Levanten (Midtøsten) i tiden 12 300–9 600 f.Kr., mesolittisk tid. Navnet kommer fra funnstedet Wadi an-Natuf som ligger vest for Jordan i Palestina.
Kulturen var antatt uvanlig ved at den bygde steinbygninger før jordbruket var introdusert og er en mulig forgjenger til byggerne av de første neolittiske bosetningene i regionen, og som kan ha vært de tidligste i verden. Det er ingen bevis på bevisst kultivering av frø, men befolkningen nyttiggjorde seg høyst sannsynlig ville vekster. De jaktet blant annet gaseller. Denne kulturen var en etterfølger av Kebarakulturen.
Professor Ofer Bar-Yosef ved Harvard University mener at den natufiske kulturen, med dens bofasthet og eksperimentering med ville kornvekster, representerer et «point of no return» på veien mot jordbruk.[1]
Natufisk kultur oppsto på slutten av den eldre steinalderen eller det som kalles for paleolittisk tid, omtrent 12 300 f.Kr. i henhold til karbondatering med C14-metoden. Klimaet i Levanten var på denne tiden betydelig fuktigere enn det tørre ørkenklimaet som råder i dag. Mer nedbør ga opphav til åpne skoger på Karmelberget og på høylandet. Kulturen besto fram til innledningen av en tørrere periode omkring 10 800-tallet f.Kr. – det såkalte yngre dryas. Da avløses den av en sen-natufisk periode (10 800–9 600 f.Kr.) med oppløsing av landsbylivet, inntil det igjen skjer en sterk befolkningsøkning og jordbruksutvikling gjennom den neolittiske perioden i både denne og mer østlige deler av Den fruktbare halvmåne.
Arkeologisk utgravning
[rediger | rediger kilde]
I løpet av begynnelsen av 1900-tallet undersøkte arkeologer flere boplasser og graver rundt Karmelfjellet og på det palestinske høylandet. Den britiske arkeologen Dorothy Garrod ved Cambridge University identifiserte i 1928 en egen forhistorisk steinalderkultur som ble kalt for «natufisk» etter funnstedet. Hun gravde også ut funnstedet El-Wad på Karmelfjellet, et imponerende natufisk gravsted med nesten 100 graver, hovedsakelig individuelle.[2]
Funn av sigder og kvernsteiner overbeviste Dorothy Garrod til å lansere sin teori i 1932 om den natufiske kulturen var verdens første jordbrukskultur, men det var forhastet. En mer forsiktig antagelse er at menneskene her samlet ville vekster som korn og hvete, som det fantes rikelige mengder av i skogene rundt. De jagde også ville dyr, framfor alt gaseller, og fanget sjøfugler og fisk.
Spor av denne kulturen har også blitt gjort på andre steder i Jordandalen, eksempelvis Ain Mallaha og Nahal Oren. Ain Mallaha ble gravd ut av franskmannen Jean Perrot fra 1954 og har gitt viktige funn av kornsigder og bolighus. Et annet, helt samtidig natufisk bosted 20 km lenger sørvest – Hayonim-hulen, ble gravd ut av amerikaneren Ofer Bar-Yosef fra 1964, og ga liknende funn av kornsigder.[3]
I senere tid spredde kulturen seg også nord for Syria og vestover mot middelhavskysten.
Steinalderkultur med faste boplasser
[rediger | rediger kilde]De natufiske boplassene er blant de tidligste tegn på menneskenes overgang til et bofast liv. Hyttene hadde en grunn av stein og overbygning av tre og siv, markert av stolpehull. Gravene lå rundt boplassens hus. Blant de arkeologiske funnene finnes smykker av sneglehus, bein og perler samt dyre- og menneskehoder gjort i bein og stein. Obsidian, en svartskinnende vulkanske bergart fra Anatolia og skall fra skalldyr som levde i Nilen, er indikasjoner på handelskontakter langt unna. Steinverktøy i form av økser, sigder og kvernsteiner er også blitt funnet under utgravningene.
Domestisering av hund
[rediger | rediger kilde]Det er ved natufiske funnsteder at man har de tidligste arkeologiske bevis for domestisering av hunden. Ved det natufiske funnstedet i Ein Mallaha i Israel, datert til 12 000 f.Kr. er det funnet levninger av et eldre menneske og en fire til fem måneder gammel valp som er blitt gravlagt sammen. Ved et annet sted i en hule ved Hayonim er mennesker funnet gravlagt sammen med to hundedyr.[4]
Den natufiske kulturen gikk forut for den neolittiske revolusjonen omkring 8000 f.Kr. da jordbrukskulturen oppsto i området rundt Jeriko og andre steder i samme region.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Steven Mithen, After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC, Phoenix, London 2003, side 29. ISBN 0-75381-392-0.
- ^ Steven Mithen, After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC, Phoenix, London 2003, side 32. ISBN 0-75381-392-0.
- ^ Steven Mithen, After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC, Phoenix, London 2003, side 30-32. ISBN 0-75381-392-0.
- ^ Clutton-Brock, Juliet (1995): «Origins of the dog: domestication and early history», i Serpell, James: The domestic dog: its evolution, behaviour and interactions with people. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0521415292.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bar-Yosef, Ofer (1998): «The Natufian Culture in the Levant, Threshold to the Origins of Agriculture», Evolutionary Anthropology 6 (5): 159–177, doi: 10.1002/(SICI)1520-6505(1998)6:5<159::AID-EVAN4>3.0.CO;2-7
- Bar-Yosef, Ofer (1992): Valla, Francois R., red.: The Natufian Culture in the Levant, Ann Arbor: International Monographs in Prehistory, ISBN 1879621037
- Dubreuil, Laure (2004): «Long-term trends in Natufian subsistence: a use-wear analysis of ground stone tools», Journal of Archaeological Science 31 (11): 1613–1629
- Munro, Natalie D. (2004): «Zooarchaeological measures of hunting pressure and occupation intensity in the Natufian: Implications for agricultural origins», Current Anthropology 45: S5, doi: 10.1086/422084 S6-S33.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Epi-Palaeolithic (European Mesolithic) Natufian Culture of Israel – historien til oldtidens Midtøsten
- Cultural Complexity (Hierarchical Societies Socio-Economic-Political Inequalities) Arkivert 8. oktober 2016 hos Wayback Machine. in Mesopotamia: An Outline