Nearkhos

Nearkhos Νέαρχος
Født	ca. 360 f.Kr.; Lato, Kreta
Død	etter 300 f.Kr.; Ukjent
Beskjeftigelse	Oppdagelsesreisende, historiker, militært personell
Embete	Strategos ;
Ektefelle	Datter av Barsine
Far	Androtimos
Barn	Ukjent
Nasjonalitet	Gresk
	Nearkhos på Commons

Nearkhos (gresk: Νέαρχος; født ca. 360 f.Kr., død etter 300 f.Kr.) var en av offiserene, en navark (gresk: ναύαρχος, návarkhos, «leder av skip»),^[1] i hæren til Aleksander den store. Han er kjent for sin sjøreise fra elven Indus og langs Persiabukta ved slutten av Aleksanders krigføring i India, i tiden 326–324 f.Kr. En fortellingen om denne reisen ble skrevet og gjengitt i Arrianos' Indika som ble skrevet langt senere på 100-tallet e.Kr.

Liv og virke

Nearkhos var født i byen Lato på Kreta^[2] og var sønn av en Androtimos.^[3] Hans familie bosatte seg i Amfipolis i kongeriket Makedonia en gang under Filips styre (antagelig etter at Filip tok byen i 357 f.Kr.) mens Nearkhos var en ung gutt. Han var ganske sikkert eldre enn Aleksander, som Ptolemaios, Erigyios og de andre «barndomsvennene».^[4]

Nearkhos var, sammen med Ptolemaios, Erigyios, Laomedon og Harpalos, blant Aleksanders følgesvenner og fortrolige. Han ble forvist av Filip som et resultat av hendelsen med den persiske satrapen Pixodaros som hadde tilbudt sin datter til en av Filips sønner.^[5] Det er ikke kjent hvor de ble forvist, men da Filip ble myrdet sommeren 336 f.Kr. og Aleksander etterfulgte ham som konge, ble de tilbakekalt. Deretter fikk de framstående posisjoner som Aleksanders gamle venner. Nearkhos ble utnevnt som makedonsk satrap (guvernør) av Lykia og Pamfylia i 334-333 f.Kr.,^[6] en av de første utnevnelsene til Aleksander. I 328 f.Kr. ble han avløst fra sin posisjon for å møte Aleksander i Baktria med forsterkninger.^[7] Etter beleiringen av Aornos (i Punjab) i 327 f.Kr.^[8] ble Nearkhos sendt av sted med en mindre styrke på rekognosering, særlig for finne ut dette med elefanter.^[9]

I 326 f.Kr. ble Nearkhos gjort til navark av flåten som Aleksander hadde bygget ved elven Hydaspes (i dag Jhelum i Punjab).^[10]^[11] Imidlertid var hans triarki,^[12] det vil si at han selv var ansvarlig for finansiere skipene.^[13] I løpet av sjøreisen ble skipene skadet, og Nearkhos ble bedt om å bli igjen for overvåke reparasjonene før han fortsatte videre nedover elven. Det indikerer kanskje kunnskap om skip og skipsbygging. Han hadde fortsatt kommandoen over flåten fra Indus og langs Persiabuka. Selv om han var navark, var han ikke avhengig av sjømannskunnskap, hans rorsmann var Onesikritos (som også skrev sin beretning om Aleksanders erobringer).^[14] I løpet av sjøreisen ble Nearkhos den første greske sjøkaptein som besøkte Bahrain, som grekerne kalte Tylos. Hans besøk markerte begynnelsen på Bahrains innlemmelse i den hellenistiske verden, markert av dyrkelsen av den greske guden Zevs (som den arabiske solguden Shams) og gresk ble snakket av de øverste samfunnsklasser. Han besøkte også andre steder langs kysten av Persiabukta, blant annet øya Lâzeh (Lavanøya på motsatt side av Qatar) hvor han observerte perledykkere.^[3]

Til sist etter flere opplevelser nådde de fram til munningen av Tigris, og derfra møtte de Aleksander i Susa tidlig i 324 f.Kr. Kongen og hans menn hadde bare så vidt hadde kommet seg helskinnet gjennom ørkenen i Gedrosia på vei hjem fra India. Her hyllet Aleksander deres sjøreise, og ga en gulldiadem til Nearkhos, Onesikritos og flere av de andre for deres prestasjoner.^[3]

Det var Aleksanders ønske å forene den makedonske herskerklassen med den persiske adelen for at hans rike i sannhet skulle bli et sammensveiset rike. Derfor ble det feiret et massebryllup hvor Aleksanders hærførere og offiserer ble gift med persiske adelskvinner. Nearkhos endte opp med datteren til Aleksanders persiske elskerinne Barsine.^[15] Det er ukjent om de fikk noen barn fra denne foreningen. Nearkhos sto sentral i Aleksanders kommende planer for en invasjon av Arabia, hvor han skulle være admiral for hans invasjonsflåte, men disse planene ble aldri virkeliggjort da Aleksander døde. I konfliktene og stridighetene etter Aleksanders død, støttet Nearkhos Herakles, Aleksanders sønn med Barsine, som arving til hans rike, men forgjeves. Den avdøde kongens elskerinne var nå hans svigermor. Det er derfor mulig at han ikke avviste sin persiske hustru som mange av de andre makedonerne gjorde med sine.^[3]

Da stridighetene brøt ut mellom Aleksanders hærførere om arven av hans rike, sluttet Nearkhos seg til Antigonos I Monofthalmos leir. Siste gang han ble nevnt, var som rådgiver til Antigonos' sønn Demetrios I Poliorketes i 313/2 f.Kr.,^[16] hva som skjedde etter dette er ukjent, selv om han sannsynligvis trakk seg tilbake for å skrive sin egen historie.

Referanser

^ Tilsvarer admiral
^ Heckel, Waldemar (2008): Who's who in the Age of Alexander the Great: Prosopography of Alexander's Empire, Wiley-Blackwell, ISBN 1-4051-1210-7, s. 171
^ ^a ^b ^c ^d Lendering, Jona (2009): «Nearchus», Livius.org
^ Heckel, Waldemar (2008): Who's who in the Age of Alexander the Great: Prosopography of Alexander's Empire, s. 228
^ Arrianis, 3.6.5; Plutark, 10.4
^ Arrianos, 3.3.6
^ Arrianos, 4.7.2
^ Lane Fox, Robin (1973): Alexander the Great. Penguin, ISBN 0-14-008878-4. s. 343
^ Arrianos, 4.30.5–6
^ Arrianos, 6.2.3; Indika, 18.10
^ Lendering, Jona (2204): «Hydaspes (326 BCE)», Livius.org
^ Triarki var en gjeld som ble lagt på rike personer i antikkens Athen hvor de fikk en plikt som trierark å anskaffe, drifte og lede et krigsskip kjent som trirem.
^ Heckel, Waldemar (2008): Who's who in the Age of Alexander the Great: Prosopography of Alexander's Empire, s. 229
^ Onesikritos:: Πῶς Ἀλέξανδρος Ἤχθη, «Hvordan Aleksander ble utdannet», nå tapt.
^ Arrianos, 7.4.6
^ Diodorus Siculus, 19.69.1

Litteratur

Primære kilder

Arrianos: Anabasis Alexandri (Livet til Aleksander), vi. 19, 21; vii. 4, 19, 20, 25
Arrianos: Indica Arkivert 1. oktober 2014 hos Wayback Machine., oversatt til engelsk av E. Iliff Robson.
Plutark: Livet til Aleksander, 10, 68, 75
Strabon, xv. s. 721, 725
Diodorus Siculus, xvii. 104
Junianus Justinus, xiii. 4.

Sekundære kilder

Sekunda, Nicholas Victor (1997): «Nearchus the Cretan and the Foundation of Cretopolis» i Anatolian Studies 47, s. 217-223

Eksterne lenker

Skip og mannskap for sjøreisen Arkivert 5. mai 2016 hos Wayback Machine., Livius.org

[1] Tilsvarer admiral

[2] Heckel, Waldemar (2008): Who's who in the Age of Alexander the Great: Prosopography of Alexander's Empire, Wiley-Blackwell, ISBN 1-4051-1210-7, s. 171

[livius-3] Lendering, Jona (2009): «Nearchus», Livius.org

[4] Heckel, Waldemar (2008): Who's who in the Age of Alexander the Great: Prosopography of Alexander's Empire, s. 228

[5] Arrianis, 3.6.5; Plutark, 10.4

[6] Arrianos, 3.3.6

[7] Arrianos, 4.7.2

[8] Lane Fox, Robin (1973): Alexander the Great. Penguin, ISBN 0-14-008878-4. s. 343

[9] Arrianos, 4.30.5–6

[10] Arrianos, 6.2.3; Indika, 18.10

[11] Lendering, Jona (2204): «Hydaspes (326 BCE)», Livius.org

[12] Triarki var en gjeld som ble lagt på rike personer i antikkens Athen hvor de fikk en plikt som trierark å anskaffe, drifte og lede et krigsskip kjent som trirem.

[13] Heckel, Waldemar (2008): Who's who in the Age of Alexander the Great: Prosopography of Alexander's Empire, s. 229

[14] Onesikritos:: Πῶς Ἀλέξανδρος Ἤχθη, «Hvordan Aleksander ble utdannet», nå tapt.

[15] Arrianos, 7.4.6

[16] Diodorus Siculus, 19.69.1

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]