Nice-modellen

En simulering av de ytre plantene og planetesimalbeltet:
a) tidlig sammensetning, før Jupiter og Saturn nådde 2:1-resonans;
c) etter utkasting av planetesimaler av planeter.

Nice-modellen (uttalt /ˈniːs/) er et scenario for den dynamiske utviklingen av solsystemet. Det er oppkalt etter beliggenheten til Observatoire de la Côte d'Azur, hvor det opprinnelig ble utviklet, i Nice, Frankrike. Scenariet foreslår en planetvandring der de gigantiske plantene vandrer fra en innledende kompakt sammensetning til sine nåværende posisjoner, lenge etter at den protoplanetariske gasskiven ble borte. På denne måten skiller den seg fra tidligere modeller av solsystemets dannelse. Denne planetvandringen brukes i dynamiske simuleringen av solsystemet for å forklare historiske hendelser, inkludert det sene tunge bombardementet av det indre solsystemet, dannelsen av Oorts sky og eksistensen av bestanden av smålegemer i solsystemet, inkludert Kuiperbeltet, neptuntrojanere og jupitertrojanere og de mange resonante transneptunske objekt som domineres av Neptun. Suksessen med å reprodusere mange av de observerte strukturene i solsystemet gjør at det i dag er allment akseptert som den nåværende mest realistiske modellen av solsystemets tidlige evolusjon, selv om det ikke er universelt favorisert blant planetforskere. En av begrensningene er å gjengi satellittsystemene i de ytre delen og Kuiperbeltet.

Eksterne lenker

• Animasjon av Nice-modellen