Niels Trolle

Niels Trolle
Født		20. des. 1599 Ringkøbing
Død		20. sep. 1667 (67 år)
Beskjeftigelse		Offentlig tjenesteperson
Embete		Stattholdere i Norge (1656–1661)
Far		Boerge Nielsen Trolle, Lord of Troldholm
Mor		Anna Poulsdatter Munk
Barn		Arvid Nielsson Trolle Corfitz Trolle Mette Trolle Borge Trollde
Nasjonalitet		Norge Kongeriket Danmark
Utmerkelser		Ridder av Elefantordenen (1648)
Niels Trolle på Commons

Niels Trolle (født 20. desember 1599 på Lundenæs, død 20. september 1667 i København) var en dansk riksviseadmiral og stattholder i Norge.

Slekten Trolles karteristiske våpen fra gravkammeret i Näs kirke ved Trollenäs slott i Skåne.

Biografi

Han var sønn av Anne Poulsdatter Munk (1580–1641) og lensherre Børge Nielssøn Trolle til Bråde (Trolholm) (død 1610), og gikk to år på Herlufsholms skole. Deretter ble han sendt til Leipzig, men kom hjem i 1615. En tid var han så i huset hos Christian 4.s kansler Christian Friis til Borreby og deretter hos daværende professor, senere biskop Jesper Brochmand. Trolle studerte i Giessen og foretok til slutt en lengre utenlandsreise med opphold i blant annet Strasbourg, ved universitetet i Padova, hvor han ble immatrikulert 1621, i Frankrike og England. Tilbake i Danmark var han hoffjunker 1623–25 og fulgte kong Christian til Tyskland i keiserkrigens første år.

23. juli 1626 giftet han seg med Mette Corfitzdatter Rud (1606-32) som i 1630 arvet Skarhult slott etter sin far, men døde bare to år senere. I 1628 ble Trolle rittmester og i 1634 lensmann på Københavns slott, en post han beholdt til 1641, da han byttet den mot Roskilde len. I mellomtiden var hustruen død 25. februar 1632, og han hadde giftet seg igjen 16. oktober 1636, med Helle Rosenkrantz (1618-85), datter av teologen Holger Rosenkrantz til Glimminge. Etter flere ganger å ha vært fullmektig for adelen på stendermøter, ble han 1638 også valgt til landkommissær i Sjælland og 1639 medlem av admiralitetsretten på Bremerholm.

Ved svenskekrigens utbrudd 1643 ble han generalproviantkommissær, men våren 1645 tilbød kongen ham en langt større stilling, nemlig som riksviseadmiral. Først ville han ikke motta den, siden han ikke før hadde hatt med sjøvesenet å gjøre, men til slutt ga han etter og overtok stillingen omkring 1. juni. Samtidig ble han medlem av Riksrådet. Han kom ikke til å spille noen større rolle som flåtefører. I juni fikk han ordre om å unnsette Bornholm, men allerede før ordrens utstedelse var Bornholm i fiendens hender. Flåten var dessuten i dårlig forfatning, og hans virksomhet kom til å innskrenke seg til å holde den innenfor Københavns havn.

Etter freden i Brömsebro i august deltok Trolle i utvekslingen av ratifikasjonene i Markaryd i september. I 1647 var han medlem av en kommisjon som skulle undersøke finansenes tilstand, i august 1648 fulgte han Frederik III til hyldingen på Akershus, og mottok samme år ridderslag av kongen. I februar 1650 var han medlem av en kommisjon som skulle undersøke sjøetaten, men i januar 1651 fikk han avskjed på grunn av svakelighet. Han var nå blant Hannibal Sehesteds og Corfitz Ulfeldts motstandere, og da den siste falt, fikk han i juli 1651 sete i revisjonskommisjonen som skulle undersøke leveransene til Holmen. 1655 ble han medlem av det nyopprettede admiralitetet.

Han hadde allerede vært på tale som stattholder i Norge etter Hannibal Sehesteds fall, og i 1656, etter Gregers Krabbes død, fikk han utnevnelsen, og byttet samtidig Akerhus len mot Roskilde. Senere angrep generalløytnant Jørgen Bjelke ham for hans motløshet og uvirksomhet under den andre krigen med Sverige 1658–60.

Vinteren 1657/58 var Norge hovedinntektskilden for Danmark, ettersom det meste av Danmark var okkupert av fremmede tropper som tok for seg av landets ressurser. I september 1658 sendte Trolle og Bjelke en oppfordring til befolkningen i Trondheim len og Båhuslen om å kjempe for danskekongen mot Sverige. De minnet om at svenskene hadde utskrevet 2 880 fra Trondheim len «som annet slaktefe henført, og muskovittene og andre barbariske folk til å slaktes, ja som for ville dyr henkast å slites og sønderrives». De skrev også at minst 1 500 menn var utskrevet fra Båhuslen «mot det polakkiske krigsfolk fremstillet, liksom andre bester slaktet og formyrdet».Disse skremslene synes å ha motivert til en krigsinnsats som skulle bli en av de viktigste i Norges historie.

I 1660 var han til stede under det store stendermøtet i København, og ble da regnet som en av de riksrådene som var mest forbitret over kongens planer. Som de andre bøyde han seg imidlertid, og var Riksrådets ordfører ved «arveerklæringens» overdragelse 13. oktober. Ved arvehyllingen 8. oktober bar han rikssverdet, og 7. november avla han den nye rådseden.

I september 1661 ble han avløst som stattholder av Iver Krabbe. Han bosatte seg deretter i København, men ble ikke opptatt i noen av de nye forvaltningskollegiene. Han døde i samme by, og ble begravet i Roskilde domkirke.

• Med sin første kone, Mette Rud, fikk Niels Trolle fire barn, men bare to nådde voksen alder, Corfitz Trolle (født i 1628) som arvet Skarhult etter sin mor, og Birgitte Trolle (født i 1631).
• Med sin andre kone, Helle Rosenkrantz, fikk Niels Trolle ti barn, der ni nådde voksen alder. Den yngste sønnen, Arvid Trolle, ble stamfar til den svenske ætten Trolle.

Eksterne lenker

• Trolle, Niels, Dansk biografisk Lexikon