Norsk landsvin
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Norsk landsvin (L) er den mest betydningsfulle griserasen i norsk slaktegrisproduksjon. Rasen er også den eldste griserasen i Norge. Den stammer fra det opprinnelige norske svinet.
Det har vært drevet systematisk avl på norsk landsvin siden begynnelsen av 1960-tallet. Fra 1980 og framover har det foregått innkryssing av svensk landrase for å styrke stammen. I dag er norsk landsvin regnet som et av de beste avlssvinene i hele verden, og Norsvin driver utstrakt eksport av gener og sæd til andre land.
Norsk landsvin er nærmest hvit å se til, har lang rygg, et relativt lite hode med hengeører. Den er kjent som en gris som har god fôrutnyttelse, vokser hurtig, gir store kull og velsmakende magert kjøtt. I norsk griseavl inngår den både på mors og farssiden. Den kalles gjerne også en kombinertrase, fordi den brukes både for sine produksjons- og fruktbarhetsegenskaper.
Norsk landsvin inngår således også som en betydningsfull gris i en rekke blandingsraser, for eksempel i såkalt noroc. Kjøttet fra denne griseblandingen kalles «edelgris» og er utviklet av Gilde Norsk Kjøtt. Kjøttet består av 50% norsk landgris, 25% norsk yorkshire og 25% duroc.
Se også
[rediger | rediger kilde]