Nymfeum

Nymfeum eller Nymphaeum (gresk: Nymphaion, latin: Nymphæum) var i antikkens Hellas og i Romerriket en type grotte- eller kildehelligdom vigslet til nymfer, særlig de som lå ved vannkilder.

Disse monumentene var opprinnelig naturlige grotter, som tradisjonen utpekte som steder hvor kvinnelige vesener, nymfer, hadde tilholdssted. I Romerriket ble nymfeer utviklet til storslagne anlegg med blant annet fontener og bassenger. Flere av de mest kjente nymfeene lå på Esquilinen i Roma, og et i Miletos. I større palasser innredet man iblant et nymfeum med sentral grunnplan, som for eksempel i Hadrians villa i Tivoli. Et nymfeum dedikert en lokal vannymfe ved navn Coventina i romersk Britannia ble bygget langs Hadrians mur.

I den tidlige kristne tid kunne et slikt nymfeum taes i bruk som dåpsrom, baptisterium. I den gamle kristne kunsten kalles også en brønn for renselser i forgården for nymfeum.^[1]

Nymfeum fikk betydning i den arkitektoniske utformingen med mosaikk fra gulv til vegger og takhvelving på 100-tallet. I begynnelsen var de ofte dekorert med geometriske mosaikker som ofte innlemmet skjell, men mot slutten av århundret kunne de også inneholde mer ærgjerrige figurer.^[2]

I renessansen ble byggingen av lignende anlegg fornyet, noe Villa d'Este er et eksempel på.

På 1960-talleet bygde den østerrikske billedkonstneren Ernst Fuchs et nymfeum som kan besøkes ved Privatmuseum Ernst Fuchs i Wien.

Referanser

^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 20. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 412.
^ Dunbabin, Katherine M.D. (1999): Mosaics of the Greek and Roman world, Cambridge University Press, ISBN 0-521-00230-3, ISBN 978-0-521-00230-1, s. 236-250

[1] Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 20. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 412.

[2] Dunbabin, Katherine M.D. (1999): Mosaics of the Greek and Roman world, Cambridge University Press, ISBN 0-521-00230-3, ISBN 978-0-521-00230-1, s. 236-250

[1]

[2]