Ola og Kari Nordmann

«Ola Nordmand», personifikasjonen av det norske folk, med bondsk bunadsjakke, nisselue og tollekniv tegnet av Olaf Krohn til vittighetsbladet Vikingen høsten 1905. Europa er en kvinne som ler av at landet strever med folkeavstemninger i unionsoppløsningsåret.

Ola Nordmann er både kallenavn på gjennomsnittsnordmannen og en personifikasjon av det norske folk. Det kvinnelige motstykket er Kari Nordmann, som oftest brukes i uttrykket Ola og Kari Nordmann for å beskrive en typisk norsk mann og kvinne.

Bakgrunn, bruk og liknende figurer

Skuespilleren Hauk Aabel (1869–1961) i en humoristisk rolle som nordmann med tine og skreppe i suksessrevyen Ola Lia fra 1904

Slagordet «Norge for Nordmænd» på Maridalen skole 13. august 1905, da skolen var stemmelokale under folkeavstemningen om oppløsning av unionen med Sverige. Uttrykket har seinere fått en nasjonalistisk, ofte rasistisk betydning.

Foto: Jesper Jespersen / Oslo Museum

Allerede i 1844 finner en boken Skåltaler, 474 samlede og utgivene av Ola Nordmann. Henrik Wergeland er mannen bak boken, men ikke før 1915 dukker navnet opp som begrep på hvermannsen og i 1926 for å beskrive nordmenn.

Navnene Ola og Kari Nordmann blir brukt både i media og som standard navn og eksempel ved innfylling av skjemaer og annet. I juridiske sammenhenger brukes oftere eksempelnavnet Peder Ås.

Fornavnet «Ola» er et vanlig guttenavn i Norge og Sverige som opprinnelig betyr «stamfar». «Kari» er populær norsk kortform av kvinnenavnet Katarina. «Nordmann» er demonym (innbyggernavn) for nordmenn.

I karikaturer blir Ola Nordmann ofte framstilt med nisselue, gjerne også lusekofte, knebukser, bunad eller andre tradisjonelle plagg. I nasjonalromantikken på 1800-tallet ble norsk bondekultur og dølabonden gjerne brukt som symbol og representant for landet og innbyggerne. «Døl» («dalbeboer») var da vanlig betegnelse for nordmenn. På tilsvarende måte var «Ola» kallenavn for en gjennomsnittsnordmann fra landet. Ola forekommer også i sammensetninger som olabukser og olasoldater, et populært navn på de norske soldatene i Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig.

• 
  Det norske representert av en dølabonde på patriotisk scenedekor under Christian Michelsens tale på Akershus festning 17. mai 1905. Sitatet «For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd.» er hentet fra Henrik Wergelands bok om den norske grunnloven. «Døler» («dalbeboere») var vanlig betegnelse for nordmenn.

  Foto: Severin Worm-Petersen
• 
  Skulptur av et typisk norsk par fra Hallingdal. Statue fra Nordmandsdalen, et hageanlegg ved Fredensborg Slott i Danmark med sandsteinsskulpturer av norske bønder, fiskere og andre. Anlegget ble reist 1764–1784, angivelig etter en idé av kong Frederik V av Danmark og Norge.
• 
  Under andre verdenskrig ble fascistpartiet Nasjonal Samlings skjellsord «jøssing» om engelskvennlige antinazister isteden en hedersbetegnelse blant «gode nordmenn». Bildet viser et spøkefullt «våpenskjold» for en motortorpedobåt som Marinen bygde i Storbritannia under krigen og fikk kallenavnet «Jøssingen»; her symboliserer en norsk fjøsnisse i rød topplue på torpedoen det norske folk og motstandskampen.

  Foto: Fra utstilling i Forsvarsmuseet i Oslo, 2019

Annet

Ola Nordmann er også tittelen på en av låtene til bandet Plumbo, som deltok i Melodi Grand Prix 2012.

På engelsk brukes blant andre navnene John Doe og Jane Doe for å beskrive en liknende gjennomsnittsperson, på svensk Medel-Svensson.

Normann og Norman kan være etternavn og fornavn i blant annet tysk og engelsk.

Se også

• Nordmenn
• Mor Norge, kvinnelig personifikasjon av landet Norge
• Personer som nasjonalsymboler
• Nomen nescio (N.N.), latinsk betegnelse for et navn en ikke kjenner eller ikke vil nevne

Eksterne lenker

• Ola og Kari hos Statistisk sentralbyrå

Autoritetsdata