Ole Wehus
Ole Wehus | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juni 1909[1] Kristiansand[1] | ||
Død | 10. mars 1947 (37 år) Akershus slott og festning Skuddsår | ||
Beskjeftigelse | Politibetjent | ||
Parti | Nasjonal Samling (1934–1945) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Troskap | Nazi-Tyskland | ||
Deltok i | Andre verdenskrig |
Ole Wehus (født 25. juni 1909 i Kristiansand, død 10. mars 1947 i Oslo) var en norsk statspolitimann som ble dømt for å ha utført tortur og for landssvik under andre verdenskrig. Han ble etter krigen dømt til døden og deretter henrettet.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Wehus ble født i Kristiansand. Foreldrene var Ole O. og Maren Wehus, født Eriksen. Etter Folkeskolen gikk han to år på middelskolen, men fullførte ikke. Han gikk så et halvt år på handelsgymnasiet i Kristiansand i 1926. Han arbeidet i foreldrenes skinnforretning frem til 1939.
Nasjonal Samling
[rediger | rediger kilde]Wehus meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1934. I 1937 var han med på å danne Kristiansands lag av frivillig norsk Arbeidstjeneste. Han meldte seg frivillig sent i 1939 til fronten i vinterkrigen. Han ble utnevnt til undersersjant i Finland i 1940, men endte opp med lungebetennelse og ble sendt hjem samme år uten å ha vært i kamp.
Tysk tjeneste
[rediger | rediger kilde]Wehus ble ansatt i det norske statspolitiet/STAPO 7. april 1942. Han forsøkte å melde seg inn i Germanske-SS Norge og senere Den norske legion, men ble nektet av Statspolitiet. Han begynte å arbeide for SIPO og var tolk for Gestapo i Kristiansand i 1942. Ikke lenge etter fant Gestapo ut at han hadde andre egenskaper, og han ble satt i gang med forhør og systematisk tortur av nordmenn på Arkivet i Kristiansand. Det er funnet bevis for at Wehus gikk lenger i torturen under forhør enn han ble bedt om.[2]
Etter krigen ble han dømt under det norske landssvikoppgjøret. Saken mot ham startet i lagmannsretten i Kristiansand 20. november 1946, og tiltalebeslutningen lød i tillegg til alle torturtilfellene også på overlagt drap på Leif Tofte og deltagelse i henrettelse av Ragnvald Andersen etter en ulovlig dom.[3] Statsadvokaten la ned påstand om dødsstraff.[4] Lagmannsretten fastsatte under dissens straffen til livsvarig tvangsarbeid, tre av lagdommerne stemte for dødsstraff.[5] Dommen ble anket av statsadvokaten til Høyesterett, som var enig med mindretallet i lagmannsretten og enstemmig fastsatte dommen til dødsstraff.[6] Wehus ble henrettet 10. mars 1947 på Akershus festning i Oslo.[7] Han er beskrevet som den verste torturisten under andre verdenskrig i Norge, etter Henry Rinnan.[2]
Personer som Wehus torturerte
[rediger | rediger kilde]- Listen er ikke utfyllende
|
|
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01036575009600, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kristen Taraldsen: Ti i krig, Fædrelandsvennen 1998, ISBN 8290581289
- ^ «TIltalebeslutningen mot Ole Wehus et fryktelig dokument». Aftenposten. 21. november 1946. s. 2.
- ^ «Påstand om dødsstraff for Ole Wehus». Aftenposten. 7. desember 1946. s. 1.
- ^ «Wehus dømt til livsvarig tvangsarbeid. Lagdommerne stemte for dødsstraff.». Aftenposten. 16. desember 1946. s. 2.
- ^ «Ole Wehus enstemmig dømt til døden i Høyesterett». Aftenposten. 27. februar 1947. s. 1.
- ^ «Dødsdommen over Wehus fullbyrdet». Aftenposten. 11. mars 1947. s. 6.