Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Opel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opel Automobile
Offisielt navnAdam Opel GmbH
Org.formAndelsselskap (GmbH)
BransjeKjøretøyindustri, maskinteknikk
Etablert21. januar 1862
Eier(e)Stellantis (2017–)
MorselskapGeneral Motors (19312017)
Groupe PSA (20172021)
Stellantis (2021–)
DatterselskapVauxhall Motors
Opel Eisenach
Opel Performance Center
Opel Special Vehicles
Eierandel iOpel Performance Center
Opelwerk Rüsselsheim
HovedkontorRüsselsheim am Main (Tyskland)
LandTyskland
Produkt(er)varebil
bil
Grunnlegger(e)Adam Opel
NøkkelpersonerAdam Opel
Adm.dir.Florian Huettl
Antall ansatte35428 (2013)
Omsetning14,8 mrd. dollar (2011)
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Opel
49°59′15″N 8°24′27″Ø

Opel Automobile GmbH (bedre kjent som Opel) er et tysk bilmerke som ble stiftet den 21. januar 1862[1] og startet bilproduksjon i 1899. Opel ble i 2017 en del av Groupe PSA som i 2021 fusjonerte til Stellantis. Selskapet var fra 1929 til 2017 en del av General Motors.

Selskapets hovedkvarter ligger i Rüsselsheim am Main og Opel har fabrikker i Eisenach og Kaiserslautern i Tyskland, i tillegg til i Belgia, Spania og Polen. Opel-modeller produseres også i Vauxhalls fabrikk Ellesmere Port i Storbritannia.

Tidlig historie

[rediger | rediger kilde]

Selskapet Adam Opel AG ble stiftet i Tyskland den 21. januar 1862 av Adam Opel, og produserte først husholdningsartikler. Selskapet var en stor produsent av symaskiner. I 1895 døde stifteren, da selskapet var størst i Europa på produksjon av symaskiner, og med et salg på over 2000 sykler i året. Deres første bil ble produsert i 1898, etter at Opel kjøpte rettighetene til Lutzmann og solgte dem under navnet Opel-Patentmotorwagen System Lutzmann. To år senere, etter at partnerskapet opphørte, signerte Opels sønn en lisensavtale med franske Automobiles Darracq S.A., om å produsere kjøretøy under navnet «Opel-Darracq». Bilene var Opel-karosseriet montert på et chassis fra Darracq, og var utstyrt med en tosylindret motor.

I 1906 begynte de å produsere sine egne biler, som første gang hadde blitt presentert i 1902 på bilutstillingen i Hamburg. I 1907 sluttet Opel å produsere Opel-Darracq. I 1909 ble Opel Doktorwagen introdusert. Den ble en stor suksess.

I 1911 ble fabrikken ødelagt i en brann, og en ny ble bygget med nytt maskineri. Samtidig ble symaskinproduksjonen stoppet. Produksjonen besto nå av sykler, biler og motorsykler. I 1913 ble Opel den største bilprodusenten i Tyskland. Den forble størst frem til etter 2. verdenskrig.

Tidlig i 1920-årene begynte Opel, som første tyske bilprodusent, å produsere sine biler på samlebånd.

Under General Motors 1929–2017

[rediger | rediger kilde]

I mars 1929 kjøpte General Motors 80 % av selskapet og økte til 100 % eierskap i 1931. Opel-familien tjente 66 millioner dollar på transaksjonen. Oppkjøpet kom i kjølvannet av at Opel på bilutstillingen i Berlin i 1928 nettopp hadde presentert sin nye luksusbil, Regent, for verdenspressen. Opel Regent veide 2 tonn og hadde en 6,0 liters 8-sylindret motor utviklet av Opel selv. Den hadde 110 hestekrefter og hadde 130 km/t som topphastighet. Regenten ble av GM betraktet som en konkurrent til Cadillac og Buick. Produksjonen av Regenten ble derfor nedlagt, og alle utgavene som hadde blitt produsert til da ble kondemnert. De som allerede hadde blitt solgt ble kjøpt tilbake og kondemnert.

Frem til 2. verdenskrig var Opel likevel det ledende bilmerket i Tyskland, med en dominerende markedsandel. Ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen endret dette seg. Hitler realiserte sin drøm om en folkevogn, "ein volkswagen", som var godt tilpasset samfunnsforholdene i Tyskland på den tiden. Han så nok også på amerikanske GMs oppkjøp av suksessfulle Opel som et uttrykk for nok et tysk nederlag (i tillegg til 1. verdenskrig og de harde betingelsene for Tyskland i etterkant av den).

Da Hitler startet 2. verdenskrig trengte han hjelp fra bilindustrien. Volkswagen støttet naturligvis Hitler, men det da amerikansk-eide Opel nektet å hjelpe den tyske krigsmakten. Etter hvert måtte imidlertid Opel oppgi sin motstand. Opel ble derfor en ledende leverandør av lastebiler og andre tunge kjøretøyer til den tyske hæren. Som en følge av Tysklands deling etter krigen ble produksjonen av Opel Kadett liggende i den kommunistiske østsonen som frem til 1990 kalte seg DDR. Russerne flyttet Kadett-produksjonen til Sovjetunionen, som et ledd i krigserstatningen, og kalte sin modell Moskvitch 400-420. Også BMW ble offer for delingen av Tyskland etter 2. verdenskrig, ved at fabrikkens produksjon i Eisenach (EMW) ble rammet.

Etter krigen har Opel hatt stor suksess på racerbanen. På 1960- og 70-tallet hadde selskapet stor suksess med Rekord, Commodore, Kadett og senere Ascona. I denne perioden ble selskapets salgs- og markedsføringsdivisjon ledet av Bob Lutz. Under hans ledelse fikk merket et mer sportslig image, og den kjente Walter Röhrl vant flere mesterskap med Ascona A. På denne tiden konkurrerte også Niki Lauda for Opel i en Opel Rekord C. De er også med i den tyske racing-cupen DTM (Deutsche Tourenwagen Meistershaft). Gjennom ulike firmaer, som Irmscher, Rieger med mer, har Opel også produsert diverse spesialmodeller.

Opel var første bilmerke med selvbærende karosseri, allerede i 1935. Opel var også det første bilmerket som innførte katalysator som standard i alle modeller, i 1989. Hovedfabrikken ligger i den tyske byen Bochum. Opel eksporterer biler til de fleste land i verden, men har bare i begrenset grad eksportert til USA og Canada. Dette skyldes at Nord-Amerika-markedet er blitt betjent av Opels søstermodeller Cadillac, Chevrolet og Buick. Det var Opel, gjennom sin legendariske GT, som inspirerte Chevrolets lignende utforming av Corvette. Nå som PSA har overtatt eierskapet av Opel synes muligheten for å eksportere biler med Opel-emblem til Nord-Amerika å være store.

Mange mener at det var Opels introduksjon av Opel Ascona B i 1975 som reddet fremtiden til den britiske bilprodusenten Vauxhall Motors, som gav "sin" Ascona modellnavnet Cavalier. Den ble svært populær.

Opel var GMs største merke i Europa, og dannet GMs kjernevirksomhet i Europa sammen med Vauxhall Motors.

GM Europa

[rediger | rediger kilde]

Mange modeller som ble solgt av General Motors over hele verden var Opel-modeller, inkludert blant andre Corsa, Astra, Vectra og Omega. Opel-modeller ble også solgt som Chevrolet i Latin-Amerika og som Saturn i USA. Opels Zafira ble solgt i Japan som Subaru Traviq, mens Omega også ble solgt i USA som Cadillac Catera. Andre modeller i salg i USA, som er lett modifisert, er Saturn L-Series, Chevrolet Malibu og Chevrolet Cobalt. Majoriteten av fremtidige Saturn-modeller forventes å være enten identiske, som Saturn Sky, eller basert på, som Saturn Aura, de europeiske Opel-modellene. Pontiac LeMans (1989–1994), som var den første modellen produsert av Daewoo i Sør-Korea for eksport til Nord-Amerika, var basert på Opel Kadett (senere Astra) og den større Rekord (senere Omega). Opel ble også solgt under sine egentlige navn i USA på 1960-tallet, gjennom Buick-forhandlere. Det var i første rekke Ascona og Manta, som i Nord-Amerika ble levert med 1,9 E-motor.

Opel var lenge General Motors sterkeste merke i Japan, med et salg helt opp mot 38 000 eksemplarer i 1996. Etter den gang sank salget til bare 1800 eksemplarer i 2005.

Opel var GMs viktigste merke i Europa, bortsett fra i England, hvor GMs andre europeiske selskap, Vauxhall Motors, fortsatte å bruke sitt eget merkenavn. Vauxhall-modeller var helt egne modeller frem til 1970-tallet. Opel-navnet forsvant fra England i 1981, da Vauxhall- og Opel-forhandlerne slo seg sammen, med unntak av modellene Manta og Monza, som ble solgt under Opel-navnet frem til de gikk ut av produksjon i 1987 (Monza) og 1988 (Manta).

Vauxhall begynte å adoptere Opels navn for sine modeller, med unntak av Kadett, i 1991. I andre høyrerattstyrte markeder i Europa, som Irland, Kypros og Malta, ble GM-modellene solgt under Opel-navnet, og i mange år sponset Opels avdeling i Irland landslaget i fotball.

Det ble foreslått å droppe Vauxhall-navnet også i Storbritannia, til fordel for Opel, og dermed harmonisere GMs markedsstrategi over hele Europa. Dette nektet Vauxhall, på grunnlag av at merket var velkjent, og flåtekjøpere, som var merkets største kunder, insisterte på at Opels modeller ble omdøpt til Vauxhall.[trenger referanse]

Groupe PSA og Stellantis fra 2017

[rediger | rediger kilde]

Den 6. mars 2017 ble det kunngjort at Groupe PSA ville kjøpe opp Opel / Vauxhall Motors fra GM for 18 milliarder kroner (2,2 milliarder euro).[2] Kjøpet ble godkjent av konkurransemyndighetene og ble gjennomført 1. august 2017.[3]

Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Opel en del av konsernet Stellantis.[4]

Opel har også laget konseptbilen Opel Slalom.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Opel Corporate Communications (april 2013). «Year in Review 2012 - Facts & Figures» (PDF). Opel. Adam Opel AG. Arkivert fra originalen (PDF) 6. august 2013. Besøkt 20. november 2015.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. september 2013. Besøkt 20. november 2015. 
  2. ^ dinside.no - Peugeot, Citroën og Opel blir én - Ny bilgigant under oppseiling (06.03.2017)
  3. ^ «GM closes sale of Opel/Vauxhall to Groupe PSA». www.gm.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  4. ^ manager magazin. «Die 14 Automarken des neuen Autoriesen Stellantis» (på tysk). Besøkt 25. mars 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]