Oslonett
Oslonett var et firma som tilbød privatpersoner og småbedrifter Internett-tilgang ved hjelp av oppringt samband mot en UNIX-maskin og terminalemulering på PC på 1990-tallet. Selskapet tilbød også diverse web-tjenester. Firmaet ble stiftet 12. desember 1991, og omfattet 16 gründere fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.
Oslonett ble stiftet 12 desember 1991 i et pizzamøte i Institutt for informatikks møterom 3B i Informatikkbygningen i Gaustadbekkdalen.[1] Kjell Øystein Arisland inviterte 15 andre som ble deleiere ved å investere 5000kr og et månedsverk det kommende året. Blant de inviterte var blant annet Gisle Hannemyr, Tore Solvar Karlsen, Steinar Kjærnsrød, Yngvar Berg, Hans Petter Holen, Arne Kinnebergbraaten, Leif Arne Neset, Sigbjørn Næss, Otto Milvang og Tor Sverre Lande.[2][3]
Oslonett var Norges første tilbyder av Internett-tjenester utenfor akademia. Tidlig på 1990-tallet leverte selskapet privatpersoner og selskaper Internett-aksess og SMTP-basert e-post over oppringte og faste linjer. Før det fantes støtte for TCP/IP og SMTP i de operativsystemene fra Microsoft og Apple som var i vanlig bruk på 1990-tallet leverte selskapet den nødvendige tilleggsprogramvare. Denne var til dels basert på fri programvare, dels på egenutviklet kode.
Oslonett startet tidlig med webtjenester, og satte opp Norges første åpne webserver utenfor de akademiske miljøene i 1993. Tjenesten kjørte på en webserver, «Plexus», skrevet i Perl, og var modifisert en god del av Oslonetts Gisle Aas. Den tilbød abonnenter i osloområdet oppringt, modembasert internett-tilknytning. Det ble også holdt kurs for næringslivet i samarbeid med Næringsakademiet, og selskapet instruerte mange bedrifter i hvordan internett-kommunikasjon basert på TCP/IP kunne erstatte mange eldre og tunge programvareprosesser.
Under vinter-OL på Lillehammer i 1994 ble – for første gang i historien – resultatene fortløpende lagt ut på web av Oslonett. I 1995 unnfanget Oslonett tjenesten Kvasir, og samme år ble Oslonett kjøpt opp av Schibsted. Det kommende året bygde miljøet opp Schibsteds internettilbud SN Horisont, og i 1997, etter at Telenor kjøpte alle Schibsted Netts abonnenter, [4][5] ble dette slått sammen med Telenors internettsatsing til selskapet Scandinavia Online (SOL).
Andre selskaper som har sitt utspring i gründermiljøet bak Oslonett er Basefarm, SOL, Telenor Online, Intervett, Infostream, Manamind og TraceTracker.
Høsten 2014 ble Oslonetts gamle nettsider innlemmet i Norges dokumentarv[6], som det første digitale dokument noensinne.[7]
Kjente tjenester fra Oslonett
[rediger | rediger kilde]- Norges første kommersielle webserver i 1993
- Norges første produsent av Internett-relaterte kurs
- Søkemotoren Kvasir
- Lærte Norge å surfe under programmet Rondo på NRK i 1995
- Live-resultater fra OL på Lillehammer i 1994
- Første til å tilby Internett over TV-kabel
- Utviklet den første utgaven av Gule Sider på Internett
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tønnessen, Jon Carlstedt (2021). «Et nettverk av metaforer. Oslonett-aktørenes oversetting av kunnskap om internett fra forskning til fredagsunderholdning, 1991-95.» (på engelsk). doi:10.13140/RG.2.2.26580.12165. Besøkt 7. januar 2023.
- ^ Rossen, Eirik (7. november 2001). «Åpne foredrag ærer Oslonett på tiårsdagen». Digi.no. Besøkt 7. januar 2023.
- ^ Olav R. Spilling, Department for Innovation and Economic Organisation, Norwegian School of Management BI (23. november 2004). «Små, høyteknologiske foretak i kunnskapsøkonomien» (PDF). Foredrag (pdf). Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2021. Besøkt 19. februar 2020 – via esbri.se. «3. Case Oslonett – kommersialisering av Internett»
- ^ «SN og Online går sammen». ITavisen. 8. november 1996. Besøkt 7. januar 2023.
- ^ Eriksen, Frode (11. mars 1997). «Konkurransetilsynet går videre med Telenor Nextel/SchibstedNett-fusjonen». Digi.no. Besøkt 7. januar 2023.
- ^ «Norges dokumentarv: Oslonett 1993-94». kulturradet.no. 1. desember 2014. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 16. mai 2016.
- ^ Blagvad, Monica (3. desember 2014). «Første gang et nettsted blir innlemmet i Norges dokumentarv». nb.no. Besøkt 16. mai 2016.