Paringssystem
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et paringssystem betegner hvordan paringer mellom hanner og hunner er fordelt i en dyreart, eller hva slags parbinding mellom kvinner og menn som forekommer i et menneskelig samfunn. De følgende paringssystemer finnes:
- Monogami (én hann og én hunn parer seg med hverandre)
- Polygami (mer enn én hann og/eller mer enn én hunn parer seg med hverandre)
- Polyandri (én hunn parer seg med flere hanner)
- Polygyni (én hann parer seg med flere hunner)
- Polygynandri eller promiskuitet (dyr fra hvert kjønn parer seg med flere representanter fra det andre kjønn)
Grensene mellom paringssystemene er flytende, avhengig av hvor stor andel av paringene som skjer utenfor parbindingen. Mange dyr er f.eks. sosialt monogame (inngår en parbinding med én partner), men gjennomfører likevel paringer med et annet eller flere andre individ(er) enn partneren («utenom par»-kopulasjoner, genetisk polygynandri). Dyr kan være (sosialt) monogame i en paringsperiode, men finne nye partnere hvert år (seriemonogami), eller ha den samme partneren hele livet. Mange arter av sjøfugler er for eksempel slike strengt monogame dyr. Monogami er også normen i de fleste menneskelige samfunn (jf. ekteskap), men både utenomekteskapelige forhold og seriemonogami forekommer her i større eller mindre grad. Trofékone er å regne for et slikt fenomen.
Polygyni er også forholdsvis vanlig blant dyr, for eksempel mange pattedyr. I flere menneskelige kulturer finner man former for polygyni, slik som flerkoneri og haremer.
Polyandri er sjeldnere blant dyr. Eksempler er bladhøns, sjøhester og svømmesniper. Polyandriske menneskelige samfunn er svært uvanlige.
Paringssystemene er veldig ofte korrelert med både partnervalg og yngelpleie: Kjønnet som velger partneren, tar seg av avkommet; og kjønnet som blir valgt, har ofte flest partnere.