Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Petter Solberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Petter Solberg
Petter Solberg i 2014.
Født18. nov. 1974[1]Rediger på Wikidata (49 år)
Askim
BeskjeftigelseRallyfører Rediger på Wikidata
SøskenHenning Solberg
BarnOliver Solberg
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAftenpostens gullmedalje (2003)
Sportsjournalistenes statuett (2003)[2]
Østfoldprisen (2004)
Folkets idrettspris (2002)
SportRally
Klubb(er)Subaru World Rally Team

Petter Solberg

Petter Solberg i 2014
World Rally Championship info
Nasjonalitet Norges flagg norsk
Aktive år 1998 - d.d.
Lag Ford, Subaru, Petter Solberg WRT, Petter Solberg World RX Team
WRC rallier 188 WRC rally

12 World RX

Mesterskap 1 rally (2003)

2 rallycross (2014, 2015)

Seiere 13 WRC

5 World RX

Podium plasseringer 52 rally

11 rallycross

Etappeseiere 460 WRC rally

24 World RX

Poeng 852 WRC

267 World RX

Første WRC-løp 1998 Swedish Rally
Første seier 2002 Rally Great Britain
Petter Solberg i en Citroën C4 under Rally Bulgaria i 2010.
Petter Solberg i en Citroën DS3 under Rally Acropolis i 2011.
PSRX Citroën DS3 Supercar, verdensmester i VM i rallycross 2014

Petter Solberg (født 1974) er en norsk tidligere profesjonell rally- og rallycrossfører fra Spydeberg i Østfold.[3] I 2003 ble han første nordmann til å vinne rally-VM. Han ble i 2014 tidenes første verdensmester i VM i rallycross med en Citroën DS3 RX Supercar, som var bygget og driftet av Petter Solberg World Rallycross (RX) Team. Året etter gjentok han suksessen og forsvarte tittelen sin.

Han mottok Eugenprisen i 1998.

Rallycrosskarrieren

[rediger | rediger kilde]

Solbergs bilsportkarriere startet med radiostyrte biler, og han vant Tamiya Open som tidlig tenåring. Videre gikk veien til bilcross og senere rallycross i nasjonal klasse. I 1994 tok han steget over i rally.

I desember 2012 annonserte Solberg at han ikke hadde kommet til enighet med M-Sport om en kontraktforlengelse. Dermed mistet WRC den mest erfarne føreren i feltet. Solberg fikk kort etter tilbud fra andre bilsportgrener om kontrakter, deriblant i World Touring Car Championship (WTCC), men han valgte å takke nei. I stedet satset Solberg på rallycross-EM, relansert som Rallycross RX.

En avtale om å kjøpe ut en bil fra et etablert rallycrossteam ble brutt, og Solbergs PSRX-team måtte bygge bilen på egen hånd. Kun seks uker gjenstod til sesongstarten på Lydden Hill i England da chassiset ankom verkstedet i svenske Torsby. Døgnet rundt jobbet han sammen med et håndplukket mekanikerteam for å få bilen klar til løpet, men bilen kom ikke i god nok teknisk stand, og Solberg ble slått ut i semifinalen.

I tiden mellom første og annen EM-runde bygget PSRX bilen helt om, hvilket ga resultater umiddelbart i portugisiske Montalegre. På grunn av en tyvstart i finalen måtte Solberg gjennom alternativsporet to ganger på seks runder. Likevel presterte nordmannen tredjeplass i løpet. Til runden i Ungarn slet de med en motor som fusket, og heller ikke her ble det finaleplass.

Løpet i Finland bød på sesongens største seierssjanse. Før løpet løste teamet delvis problemene med motoren som fusket. I finalen, som han dominerte helt til det gjenstod en drøy runde, brakk en del i høyre hjuloppheng foran. Bilen gikk rett fram i neste høyresving, og Solberg måtte bryte løpet fra tet.

Neste Løp, på hjemmebane i Norge. Solberg vant alt fra fri trening til begge to heat lørdag. Dagen etter sørget en duell med Liam Doran for at hjulopphenget ble skadd. Mekanikerne jobbet på spreng for å få bilen klar til fjerde heat og manglet kun å skru til en mutter til styrestaget, men løpssjefen nektet teamet de få sekundene det ville ta de å gjøre det, og Solberg kjørte fjerde heat med viten om at bilen ville ikke holde til mål. Etter to runder var styringen i bilen ødelagt, og det samme var den største stjernens håp om å kjøre semifinalene på hjemmebane.

I svenske Höljes, like over grensen fra Elverum, ble det nok et teknisk drama for Solberg og co. Etter å ha byttet motor to ganger og ofret 30 EM-poeng kun for å gi publikum valuta, kom Solberg seg på spektakulært vis til finalen. I finalen startet han i bakerste rekke og fikk en så heftig start at han var på annenplass inn i første sving. I det øyeblikket det så absolutt lysest ut, eksploderte girkassen i bilen, og igjen ble det brutt løp fra en stor seierssjanse.

I august sto franske Loheac for tur; den store duellen med gjestefører Sébastien Loeb sto for tur. I annet heat røk motoren, men Solberg kontrollerte likevel ikke til plass i semifinalene. Den vant Solberg, men til finalen nådde aldri Loeb. Sesongens beste plassering ble det på Solberg, som kun måtte se seg slått av landsmannen Andreas Bakkerud.

I østerrikske Greinbach dominerte Solberg hele løpet helt fram til finalen. Der røk startmotoren idet starten gikk, og Solberg måtte sette igjen bilen på startstreken.

Også i siste EM-runde i tyske Buxtehude var Solberg i en klasse for seg, men ble offer for enormt press bakfra i starten, og han ble stanget ut av banen og totalskadet fronten på bilen.

De siste to løpene ble vunnet av nordmannen Alexander Hvaal. Samme mann ble hentet til Solbergs VM-team like før jul i 2013. I tidenes første VM-sesong i rallycross skal Solberg og Hvaal utgjøre et helnorsk VM-team.

EM i rallycross 2013

[rediger | rediger kilde]
  • Englands flagg 31.3 - 1.4.2013: Lydden Hill i Wootton, England = 10.-plass
  • Portugals flagg 27.4 - 28.4.2013: Pista de Montegrale i Montegrale, Portugal = 3.-plass
  • Ungarns flagg 25.5 - 26.5.2013: AMC Auto i Nyirad, Ungarn = 9.-plass
  • Finlands flagg 8.6 - 9.6.2013: Tykkimäen i Kouvola, Finland = 5.-plass
  • Norges flagg 15.6 - 16.6.2013: Lånkebanen i Stjørdal, Norge = 13.-plass
  • Sveriges flagg 6.7 - 7.7.2013: Höljesbanen i Höljes, Sverige = 6.-plass
  • Frankrikes flagg 31.8 - 1.9.2013: Citcuit de Lohéac i Lohéac, Frankrike = 2.-plass
  • Østerrikes flagg 14.9 - 15.9.2013: PS Racing Center Greinbach, Østerrike = 6.-plass
  • Tysklands flagg 20.9 - 21.9.2013: Estering i Buxtehude, Tyskland = 6.-plass

En ny rallycrossbil ble bygget til 2014-sesongen. Hovedendringen var en motor fra franske Pipo Moteurs. En enorm innsats ble lagt ned over vinteren av Solberg og teamet. Suksessen lot ikke vente på seg. Allerede i tidenes første VM-runde i rallycross ble det seier og VM-ledelse. Sesongen fortsatte på legendariske Lydden Hill i England, men i finalen snurret Solberg etter en duell mot Tanner Foust og endte sist.

Til hjemmerunden på Lånkebanen i Norge stilte Solberg som favoritt, og han ble kun slått av latviske Reinis Nitiss. Ferden fortsatte til finske Kouvola, der en massekrasj i semifinalen førte til at intercooleren ble ødelagt. PSRX-teamet fikk ikke tilmålt tid til reparasjon av arrangøren og ble til slutt fratatt finaleplassen. I den svenske VM-runden i Höljes kjempet Solberg igjen om seier, men fikk en punktering i finalen og måtte ta til takke med tredjeplass.

I belgiske Mettet helgen etter ledet Solberg finalen da de bakre støtdemperne brakk etter et hopp, og han mistet ledelsen og droppet til fjerdeplass i siste sving. Likevel tok han omsider tilbake VM-ledelsen fra Nitiss. Senere ble det klart at treer Johan Kristoffersson fra Sverige var diskvalifisert, og Solberg ble flyttet opp til tredjeplass i løpet.

Annen halvdel av sesongen startet i canadiske Trois-Riviéres, og Petter Solberg var i en klasse for seg med fem av seks mulige heatseirer, totalseier og økning av VM-ledelsen sammenlagt. Triumfferden fortsatte i Frankrike med finaleseier, og det samme i Tyskland i september.

Da 10. VM-runde gikk av stabelen i Italia, var det klart at Solberg kun måtte ha ni poeng mer enn finnen Toomas Heikkinen og sju mer enn Nitiss. Før finalen, og med både Heikinnen og Nitiss utslått, ble det klart at tredjeplass i løpet ville holde til VM-tittel. Solberg gikk offensivt ut og lå tidlig på annenplass i løpet bak svenske Timmy Hansen. Så røk høyre bakre støtdemper, og det ble en kamp om å redde tredjeplass. Til hell for Solberg fikk også tre andre biler i finalefeltet problemer, og nordmannen greide akkurat det som måtte til for å bli utropt til tidenes første verdensmester i rallycross. Solberg ble 28. september 2014 tidenes første verdensmester i rallycross,[4] nesten elleve år etter at han ble 2003-verdensmester i rally.[5]

I Tyrkia ødela tekniske problemer med bilen for en topplassering, og han endte sist i finalen. Sesongavslutningen i argentinske San Luis ble kjørt på beste vis med fire av seks heatseirer, inkludert finalen.

Solberg vant til slutt VM-tittelen, fem løp og 24 heat. Han tok totalt ni plasseringer på seierspallen i løpet av tolv løp.

VM i rallycross 2014 (* også EM-runde)

[rediger | rediger kilde]
  • Portugals flagg 3-4/5 Montalegre (Portugal) = SEIER
  • Englands flagg 24-25/5 Lydden Hill (Storbritannia) * = 6.-plass
  • Norges flagg 14-15/6 Hell-Lånke (Norge) * = 2.-plass
  • Finlands flagg 28-29/6 Kouvola (Finland) = 7.-plass
  • Sveriges flagg 5-6/7 Höljes (Sverige) = 3.-plass
  • Belgias flagg 12-13/7 Mettet (Belgia) * = 4.-plass
  • Canadas flagg 7-8/8 Trois-Rivières (Canada) = SEIER
  • Frankrikes flagg 6-7/9 Lohéac (Frankrike) = SEIER
  • Tysklands flagg 20-21/9 Buxtehude (Tyskland) * = SEIER
  • Italias flagg 27-28/9 Franciacorta (Italia) * = 3.-plass
  • Tyrkias flagg 11-12/10 Istanbul Park (Tyrkia) = 6.-plass
  • Argentinas flagg 28-29/11 San Luis (Argentina) = SEIER

Rallykarrieren

[rediger | rediger kilde]

Solberg startet rallykarrieren i Ford World Rally Team i 1999, men byttet til Subaru World Rally Team (SWRT) året etter, og han holdt sammen med den japanske bilprodusenten til og med sesongen 2008. Da førte den globale økonomikrisen til at Subaru la ned rallysatsingen. Med stor sponsorstøtte dannet Petter Solberg sitt eget privatlag fra 2009.

I 2002 vant Petter Solberg karrierens første VM-runde i rally, og han endte på annenplass i rally-VM sammenlagt. Året etter (2003) gikk han helt til topps og ble tidenes første norske verdensmester (WRC, World Rally Championships) i rally.

Petter Solberg har vunnet 13 VM-runder i karrieren (se under).

Også i 2004 og 2005 endte Solberg på annenplass sammenlagt bak verdensmester Sebastien Loeb. De påfølgende sesongene ble vanskelige med mye biltrøbbel.

Hans eget privatlag stilte til start i 2009 med en eldre Citroën Xsara WRC, men etter Rally Finland sto han over Rally Australia for å få tak i en ny rallybil. Det endte med at Solberg byttet til en Citroën C4, som han imponerte stort med i Rally Spania.

Under rallyet ble han intervjuet og spurt om han hadde noe å si til dem som hadde tvilt på føreren Petter Solberg. «Up yours!», var svaret.

Også i 2010 og 2011 kjørte Solberg fulle sesonger i rally-VM. 2010 bød på fem annen- og tre tredjeplasser. Året etter ble ikke like suksessfullt med kun to tredjeplasser.

I 2012 fikk Solberg fabrikksete i Ford, men kun fem tredjeplasser forble utbyttet. Han ble ikke enig med Ford-teamet om ny kontrakt for 2013 og endte med å avslutte rallykarrieren og bytte til rallycross.

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Solberg har 13 rundeseire i rally-VM. Her følger en oversikt:

De olympiske ringer WRC Runde-seire
Nr År Land Rally-runde
13 2005 Storbritannias flagg Rally Storbritannia
12 2005 Mexicos flagg Rally Mexico
11 2005 Sveriges flagg Rally Sverige
10 2004 Italias flagg Rally Italia (Sardinia)
9 2004 Storbritannias flagg Rally Storbritannia
8 2004 Japans flagg Rally Japan
7 2004 Hellas’ flagg Rally Hellas
6 2004 New Zealands flagg Rally New Zealand
5 2003 Storbritannias flagg Rally Storbritannia
4 2003 Frankrikes flagg Rally Frankrike (Korsika)
3 2003 Australias flagg Rally Australia
2 2003 Kypros’ flagg Rally Kypros
1 2002 Storbritannias flagg Rally Storbritannia

Solberg har vunnet rally-VM sammenlagt én gang. Tabellen under viser totalplasseringene år for år:

VM i rally
År Plassering
2012 5.-plass
2011 5.-plass
2010 3.-plass
2009 5.-plass
2008 6.-plass
2007 5.-plass
2006 6.-plass
2005 2.-plass
2004 2.-plass
2003 1.-plass
2002 2.-plass
2001 10.-plass
2000 10.-plass
1999 19.-plass

Høsten 2004 ble biografien Petter Solberg – 110 prosent lansert. Boken er ført i pennen av journalist og forfatter Geir Svardal og er også gitt ut på engelsk og japansk.

Petter Solberg ble i 2004 kåret til «The outstanding young person» av Junior Chamber International.

Solberg er en av tidenes best betalte norske idrettsutøvere med en antatt årslønn på rundt 50 millioner kroner gjennom flere sesonger med Subaru. Han er bosatt i Gunnarskog sammen med sin svenske kone Pernilla (datter av Per-Inge Walfridsson, europamester i rallycross 1980), som selv var en dyktig rallyfører på 1990-tallet. Sammen har de en sønn, Oliver. Petter Solberg er yngre bror av rallyfører Henning Solberg.

Petter Solberg ble norgesmester i rallycross og bakkeløp i 1995 og 1996, og han ble norgesmester i rally i 1998.

Kartleser for Petter Solberg var fra 1999 til 2010 waliseren Philip Mills. Briten Chris Patterson har vært Petters kartleser siden 29. juni 2010.[6][7]

I 2017 fikk Solberg diagnosen sarkoidose.[8] Sykdommen ble oppdaget etter at kragebeinet hans brakk under en ulykke under rallycross-VM i Latvia. Han ble innlagt på sykehus i Riga hvor de oppdaget en brun flekk på lungene hans. Han hadde følt seg slapp en stund, men trodde det skyldtes alderen.[9]

I 2019 var Petter med i kinodokumentaren Born2Drive, om hans sønn Oliver Solberg. Filmen ble den mest sette dokumentaren på kino i 2019, og ble nominert til Amanda for beste dokumentarfilm.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 143541[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NTB (10. april 2019). «Petter Solberg ferdig som VM-fører». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 10. januar 2022. 
  4. ^ «Petter Solberg ble tidenes første Verdensmester i Rallycross!». Gatebil (på engelsk). 28. september 2014. Besøkt 30. januar 2020. 
  5. ^ Lote, Arve (9. november 2003). «Petter er verdens beste». NRK. Besøkt 30. januar 2020. 
  6. ^ «Solberg picks his new co-driver». WRC. Arkivert fra originalen 2. juli 2010. Besøkt 13. november 2011. 
  7. ^ «Chris Patterson». RallyBase.nl. Besøkt 13. november 2011. 
  8. ^ «Petter Solberg holdt sykdom skjult: Fryktet karrieren var over». Aftenposten. NTB. 8. september 2018. Arkivert fra originalen 17. april 2019. Besøkt 2. november 2018. 
  9. ^ Yasmin Sunde Hoel, Carl Andreas Wold (8. september 2018). «Solberg har holdt sykdommen skjult i et år - trodde karrieren var over». NRK Sport. Besøkt 2. oktober 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Eirik Verås Larsen
Aftenpostens gullmedalje
Neste mottaker:
Gunn-Rita Dahle
Forrige mottaker:
Ole Einar Bjørndalen
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
Andreas Thorkildsen
Forrige mottaker:
Robert Stoltenberg
VGs «Årets navn»
Neste mottaker:
Stein Magne Lian