Pioneer 10

Pioneer 10
	; Kunstnerisk fremstilling av Pioneer 10 og Jupiter
Operatør	NASA, Ames Research Center
Masse	258,8 kg
Oppskytning	3. mars 1972
Bærerakett	Atlas-Centaur
Status	Avsluttet (2003)
Avstand til solen	132,17 AU (12. november 2022)
Forbiflyvning av	Jupiter
	Eksterne lenker
	Pioneer 10 på Commons

Pioneer 10 og 11 har med seg hver sin forgylte plakett

Pioneer 10 er en romsonde som ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station 2. mars 1972. Det er det første romfartøyet som direkte observerte Jupiter, og er også det første romfartøyet som har passert asteroidebeltet.

Første gang med Pioneer 10

Pioneer 10 er det første romfartøy…

…der all strømforsyning kom fra en radioisotopgenerator
…som beveget seg lenger ut i Solsystemet enn Mars' bane
…som passerte gjennom asteroidebeltet, mellom Mars og Jupiter
…som passerte nær Jupiter
…som brukte en planets gravitasjonsfelt (Jupiters) til å øke sin hastighet
…som forlot Solsystemet
…som ble plassert på en kurs som ville ta det ut av Solsystemet og ut i det interstellare rommet

Pioneers ferd innen solsystemet

Passasje av asteroidebeltet

Før Pioneer 10 passerte asteroidebeltet visste man ikke om det var mulig for et fartøy å krysse dette område uten sammenstøt. På baksiden av Pioneer 10s store parabolantenne var adskillige sensorer som skulle kunne registrere kollisjoner med støvpartikler og objekter inntil omtrent sandkornstørrelse.

Jupiter-passasjen

Den 3. desember 1973 sendte Pioneer 10 de første nærbilder av Jupiter. Jupiter omgis av et område med sterk partikkelstråling, og en av Pioneers oppgaver var å undersøke hvilken virkning denne stråling har på elektronikken i et romfartøy: Denne stråling voldte en del problemer. Blant annet var det vanskelig å unngå at Pioneer ble forstyrret av støyen fra strålingen mens den sendte bilder til Jorden pr. radio. Da fartøyet kom innenfor synsviddeaf Jupiter-månen Io, kunne man av samme grunn ikke få bilder derfra. Senere romflyvninger til Jupiter har siden hatt utbytte av de erfaringer man fikk fra Pioneer 10-ferden.

Pioneers kamera var forholdsvis simpelt sammenlignet med de kameraer som siden er brukt på andre flyvninger til Jupiter; for eksempel har Pioneer kun to farvefiltre, så derfor kan man ikke danne farvebilder med naturtro farver ut fra det billedmateriale fartøyet har sendt.

Pioneers videre ferd

Den 13. juni 1983 passerte Pioneer 10 Neptuns omløpsbane omkring Solen — på grunn av Plutos temmelig ovale omløpsbane var Neptun på det tidspunkt solsystemets ytterste planet.

Den 7. februar 2003 var siste gang man var i radioforbindelse med sonden.

Interstellar ferd

Avstand fra Jorden

Frem til 17. februar 1998 var Pioneer 10 det fjerneste objekt laget av mennesker. Denne datoen overtok Voyager 1 den rollen. Den 1. februar 2003 var Pioneer 10 hele 82,19 astronomiske enheter, 12,30 milliarder kilometer fra Solen eller 0,03 prosent av avstanden til nærmeste stjerne.

Sporing

Det siste signalet fra Pioneer 10 ble oppfanget av Jet Propulsion Laboratory sitt Deep Space Network 23. januar 2003.^[2] De tre siste lytteforsøkene – 14. juli 2002, 5. desember 2002 og altså 22.-23. januar 2003 – kunne en på Jorden bare så vidt registrere et svært svakt signal i radioantennene. Signalene en mottok var rene bærebølger, uten noe telemetri. Siste gang NASA noen gang mottok telemetri og data fra Pioneer 10, var 27. april 2002. Det er ingen planer om å gjøre nye forsøk på å oppnå kontakt med Pioneer 10.

Romsonden fortsetter mot stjernen Aldebaran i konstellasjonen Tyren. Det vil ta den 2 millioner år å komme dit.

Pioneeranomalien

Mens Pioneer 10 og søsterfartøyet Pioneer 11 var mellom 20 og 70 astronomiske enheter fra Solen, har man ut fra radiosignalrne fra begge fartøyer kunnet konstatere at de bremser litt hurtigere opp enn hva tyngdekraften fra Solen og planetene kan forklare: Der synes å være en ganske svak «mystisk kraft» som søker å trekke fartøyet tilbake mot Solen med en akselerasjon på (8,74 ±1,33) · 10⁻¹⁰ m/s². En teori går på at en ganske liten utetthet i brennstoffsystemet til manøvreringsrakettmotorer sender gass ut fremad i bevegelsesretningen, men da man ikke har kunnet påvise en forklaring, er det stigende interesse for fenomenet som har fått betegnelsen Pioneer-anomalien.

Bilder tatt av Pioneer 10

Pioneer 10s kamera hadde lav oppløsning. Kvaliteten på bildene var (etter 2022-standard) dårlig, og bildene har senere blitt forbedret digitalt.

Jupiter.
Jupiter.
Detalj av Jupiter
Jupiters måne Ganymedes
Fra venstre: de fire Jupiter-månene Io, Europa, Ganymedes og Callisto

Litteratur

Mark Wolverton (2004). The Depths of Space: The Story of the Pioneer Planetary Probes. Joseph Henry Press.
John D. Anderson, Philip A. Laing, Eunice L. Lau, Anthony S. Liu, Michael Martin Nieto und Slava G. Turyshev: Study of the anomalous acceleration of Pioneer 10 and 11. In: Physical Review D. Band 65, 2002, 082004, doi:10.1103/PhysRevD.65.082004, arXiv: gr-qc/0104064v5

Referanser

^ NASA HelioWeb: Heliocentric Trajectories for Selected Spacecraft, Planets, and Comets Besøkt 12. november 2022
^ CNN – Pioneer 10 falls silent after nearly 31 years 25.02.03

Eksterne lenker

NSSDC Master Catalog Display: Spacecraft – Pioneer 10
Spacecraft Escaping the Solar System — current positions and diagrams

[1] NASA HelioWeb: Heliocentric Trajectories for Selected Spacecraft, Planets, and Comets Besøkt 12. november 2022

[2] CNN – Pioneer 10 falls silent after nearly 31 years 25.02.03

[1]

[2]