Pottaske
kaliumkarbonat | |||
---|---|---|---|
Grå: karbon, rød oksygen, lilla, kalium. | |||
Andre navn | |||
pottaske | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
Kjemiske egenskaper | |||
Formel | K 2 CO 3 | ||
Tetthet | 2.29 kg/m3 | ||
Smeltepunkt | 891 °C | ||
Løselighet | vannløselig |
Pottaske er et trivialnavn som oftest brukes om den kjemiske forbindelsen kaliumkarbonat som har formelen K2CO3.[1] Formelen viser at stoffet er sammensatt av to kaliumatomer, et karbonatom og tre oksygenatomer. Til å begynne med framstilte man kaliumkarbonat fra aske.[2] Karbonater er salter av karbonsyre hvor begge hydrogenatomene i karbonsyre er erstattet med kationer.[3]
Forbindelsen er hygroskopisk, noe som betyr at den trekker til seg vann fra omgivelsene.[2]
Det engelske navnet for kalium, potassium, kommer av det engelske ordet for pottaske: pot ash.[trenger referanse]
Anvendelsesområder
[rediger | rediger kilde]Kaliumkarbonat er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E501.[4] Det kan tilsettes mat som et surhetsregulerende middel. I bakverk kan det brukes som hevemiddel, med en virkning lik natron eller bakepulver, fordi det avgir karbondioksid når det reagerer med syre.[trenger referanse]
Oppløst i vann vil kaliumkarbonat være basisk og kunne brukes som lut.
Tradisjonell framstilling og bruk
[rediger | rediger kilde]Navnet «pottaske» kommer fra det tyske pottasche. Det tyske ordet forbindes med en tidlig prosess for å utvinne kaliumkarbonat av aske tilsatt vann og deretter kokt tørt.[5] Pott er tysk for kar eller kjeler.
En enkel prosess for å lage lut som inneholder kaliumkarbonat er å koke opp en kjele med en håndfull aske av løvtrær pr liter vann. Etter at løsningen har kokt en halv time kan den trekke i 10 timer. Siste trinn i prosessen er å filtrere løsningen, for eksempel gjennom et tøystykke.[6] Når vannet i en slik løsning dampes bort vil det som er igjen være mer eller mindre ren kaliumkarbonat.[trenger referanse]
Kaliumkarbonat løst i vann kan forsterke rødfarger i tradisjonell plantefarging.[7] Hvis det tilsettes når man farger gult vil det gi en rødtone til gulfargen. For sterk løsning kan gi et sprøtt og hardt garn.[8]
I nødstid har askelut, som inneholder kaliumkarbonat, blitt brukt for å koke en «grøt» av lav. For å kunne nyttiggjøre seg av næringsstoffene i lav var det først nødvendig å vanne den ut i luten for å redusere bittersmaken og deretter koke den i luten til karbohydratene i laven ble løst opp i vannet. Når det ble nedkjølt stivnet vannet til en geléaktig masse.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ pottaske i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 29. oktober 2021
- ^ a b Haraldsen, Haakon: kaliumkarbonater i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 29. oktober 2021
- ^ Pedersen, Bjørn: karbonater i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 29. oktober 2021
- ^ «Vedlegg II Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler». Lovdata.no. Besøkt 30. oktober 2021.
- ^ (no) Pottaske i Det Norske Akademis ordbok
- ^ a b Fält, Lars (1990). Overleve vinterstid på naturens vilkår. Oslo: Teknologisk forlag. s. 114. ISBN 8251203430.
- ^ Nielsen, Esther (1976). Farging med planter. Oslo: Dreyer. s. 23. ISBN 8209014382.
- ^ Anthonsen, Reidun Grude (1981). Plantefarging. Oslo: Universitetsforl. s. 26. ISBN 8200281302.