Knoppmøll

Knoppmøll
	trolig Lampronia rupella
	Nomenklatur
	Prodoxidae; Zeller, 1873
	Populærnavn
	knoppmøll
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Overfamilie	Incurvarioidea
	Økologi
Antall arter:	ca. 75, åtte i Norge
Habitat:	terrestrisk, larvene i skudd eller frøemner
Utbredelse:	Europa, Asia, Nord-Amerika, sørlige Sør-Amerika
	Inndelt i
	Prodoxoides asymmetra; Lampronia; Tetragma gei; Greya; Mesepiola; Tegeticula; Parategeticula; Prodoxus; Agavenema;

Knoppmøll (Prodoxidae) er en artsfattig familie av sommerfugler som omfatter rundt 75 beskrevne arter, men en del flere ubeskrevne er kjent. I Norge finnes bare slekten Lampronia, ellers er de mest kjente og studerte medlemmene av gruppen artene i slektene Tegeticula og Parategeticula, som lever i en symbiose med palmeliljer (Yucca spp.). Møllene bestøver palmeliljenes blomster samtidig som de legger egg på fruktemnene, og larvene spiser noen av de modnende frøene. Både palmeliljene og møllene er helt avhengige av den andre parten.

Utseende

Små til middelsstore (vingespenn 8 – 31 mm) sommerfugler med avrundede vinger. Antennene er nokså korte og trådformede. Hos noen slekter er palpene (munnfølerne) spesielt utviklet med tentakler som brukes til å samle pollen. Forvingene er mørke, gylne eller hvitaktige, ofte med lyse flekker eller tverrbånd. Bakvingene er forholdsvis brede og bleke.

Levevis

De fleste artene flyr om dagen, men det finnes også noen nattaktive arter. De flyr sjelden langt og man finner dem ikke ofte langt fra vertsplanten. De lever på skudd, i stengler eller i frøemner av ulike plantefamilier, særlig rosefamilien og de enfrøbladete ørkenplantene palmeliljer (Yucca spp.) og agaver (Agavaceae).

Et interessant samliv

Slektene Tegeticula og Parategeticula har utviklet et unikt og meget interessant samliv med palmeliljer (Yucca) som vokser i tørre områder i Nord-Amerika. Tidligere regnet man alle disse hvite møllene til en art, Tegeticula yuccasella, men nærmere undersøkelser har vist at det finnes minst 16 arter, der minst to av dem ikke pollinerer plantene, men lever som snyltere på de pollinerende artene. Larvene utvikler seg i modnende frøkapsler på palmeliljene, og spiser noen av frøene. For at frøene skal begynne å vokse, må plantene bli pollinert. For å sikre dette, tar hunnen med seg en ball av pollen fra en annen Yucca-blomsterstand som hun dytter ned på blomstenes arr etter at hun har lagt egg på frøemnene. Slik blir blomstene besfruktet og larvene får en matressurs. Palmeliljene har ikke andre bestøvere enn møllene, og møll-larvene kan bare utvikle seg på palmeliljefrø, så begge parter er totalt avhengige av samlivet. Dette er et av de først oppdagede tilfellene av koevolusjon og det har blitt gjort en rekke studier av forholdet.

Skadedyr

Et par arter kan gjøre skade på bærbusker, også i Norge. Bringebærmøll (Lampronia corticella) legger egg i kart av bringebær og kan ødelegge en del av dem. De nyklekte larvene lever på frøemnene, men kryper ut av bærkarten før modningen, spinner seg inn i en kokong og holder seg i ro til neste vår. Da angriper de bladknoppene, som de kan ødelegge, vokser seg ferdig, forpupper seg og klekker som voksne når buskene begynner å sette kart. Ripsskuddmøllen (Lampronia capitella) gjør det samme på hagerips, solbær og stikkelsbær. Skadene kan bli ganske omfattende ved harde angrep, men det skjer ikke så ofte.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata – Homoneura
  - Gruppen Coelolepida
    - Gruppen Myoglossata
      - Gruppen Neolepidoptera
        Gruppen Heteroneura
        Gruppen Eulepidoptera
        Overfamilien Incurvarioidea
        Familien knoppmøll, Prodoxidae
        Prodoxoides asymmetra Nielsen & Davis – Chile og Argentina, eneste kjente art på den sørlige halvkulen
        
        Slekten Lampronia Stephens, 1829 – 27 arter, Holarktis. I Norge:
        ripsskuddmøll, Lampronia capitella (Clerck, 1759)
        
        Lampronia luzella (Hübner, 1817)
        
        bringebærmøll, Lampronia corticella (Linnaeus, 1758)
        
        Lampronia morosa Zeller, 1852
        
        Lampronia flavimitrella (Hübner, 1817)
        
        Lampronia redimitella (Lienig & Zeller, 1846)
        
        Lampronia rupella (Denis & Schiffermüller, 1775)
        
        Lampronia fuscatella (Tengström, 1848)
        
        Tetragma gei Davis & Pellmyr – på humleblom, USA
        
        Slekten Greya – 18 arter, vestlige Nord-Amerika
        
        Slekten Mesepiola – én beskrevet art, flere andre er kjent, sørvestre USA
        
        Slekten Tegeticula – på palmeliljer, 15 arter, Nord-Amerika
        
        Slekten Parategeticula – én beskrevet art, flere andre er kjent, USA
        
        Slekten Prodoxus – 10 beskrevne arter, flere ubeskrevne, Nord-Amerika
        
        Slekten Agavenema Davis – 1-2 beskrevne arter, på agaver, Nord-Amerika

Kilder

Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 333 – 349. ISBN 978-91-88506-60-3
Pellmyr, O. Prodoxidae på Tree of Life. [1]

Eksterne lenker

(en) Knoppmøll i Encyclopedia of Life
(en) Knoppmøll i Global Biodiversity Information Facility
(no) Knoppmøll hos Artsdatabanken
(sv) Knoppmøll hos Dyntaxa
(en) Knoppmøll hos Fauna Europaea
(en) Knoppmøll hos ITIS
(en) Knoppmøll hos NCBI
(en) Kategori:Prodoxidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Prodoxidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tegeticula sp. på Yucca-blomst (fra Encyclopædia Britannica): [2]^{[død lenke]}
Lampronia spp. (fra Svenska fjärilar): [3]