Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Pulp Fiction

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pulp Fiction
Generell informasjon
GenreGangsterfilm, indiefilm,[1] dramafilm, kriminalfilm, actionfilm, thriller
Utgivelsesår1994
NasjonalitetUSA
Lengde154 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense18 (Norge)
Bak kamera
RegiQuentin Tarantino Rediger dette på Wikidata
ManusQuentin Tarantino, Roger Avary Rediger dette på Wikidata
TemaOrganisert kriminalitet
Produsent(er)Lawrence Bender
FotoAndrzej Sekuła[2][3][4] Rediger dette på Wikidata
KlippSally Menke Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeBruce Willis, John Travolta, Uma Thurman, Samuel L. Jackson, Tim Roth, Rosanna Arquette, Christopher Walken, Harvey Keitel, Maria de Medeiros, Amanda Plummer, Ving Rhames, Eric Stoltz, Quentin Tarantino, Peter Greene, Duane Whitaker, Angela Jones, Steve Buscemi, Paul Calderón, Frank Whaley, Stephen Hibbert, Julia Sweeney, Alexis Arquette, Bronagh Gallagher, Burr Steers, Phil LaMarr, Dick Miller, Joseph Pilato, Emil Sitka, Karen Maruyama, Michael Gilden, Kathy Griffin, Lawrence Bender, Susan Griffiths, Brenda Hillhouse, Linda Kaye Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapA Band Apart, Jersey Films, Miramax Films Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)MOKÉP (Ungarn)
Miramax Films
Xfinity Streampix
Ivi.ru
Microsoft Store
Budsjett8 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning213 928 762 USD (globalt),[5] 107 928 762 USD (USA)[6] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)21. mai 1994[7][8]
3. november 1994 (utgivelsessted: Tyskland)[9]
14. oktober 1994 (utgivelsessted: USA)
1994
Utmerkelser
23 oppføringer
National Society of Film Critics Award for beste regissør (1994) (vinner: Quentin Tarantino)
National Society of Film Critics Award for beste film (1994)
National Board of Review Award for beste film (1994) (vinner: Quentin Tarantino)
Gullpalmen (1994) (vinner: Quentin Tarantino)
London Film Critics Circle Award for Actor of the Year (1994) (vinner: John Travolta)
Los Angeles Film Critics Association Award for beste film (1994)
Oscar for beste originalmanus (1995) (vinner: Quentin Tarantino, Roger Avary, tema for: 67th Academy Awards)
Los Angeles Film Critics Association Award for Best Actor (1994) (vinner: John Travolta)
Los Angeles Film Critics Association Award for Best Director (1994) (vinner: Quentin Tarantino)
New York Film Critics Circle Award for Best Director (1994) (vinner: Quentin Tarantino)
National Board of Reviews pris for beste regi (1994) (vinner: Quentin Tarantino)
National Society of Film Critics Award for Best Screenplay (1994) (vinner: Quentin Tarantino)
Golden Globe Award for beste filmmanus (1994) (vinner: Quentin Tarantino)
Independent Spirit Award for Best Screenplay (1995) (vinner: Roger Avary)
Independent Spirit Award for Best Director (1995) (vinner: Quentin Tarantino)
Independant Spirit-prisen for beste mannlige hovedrolle (1995) (vinner: Samuel L. Jackson)
David di Donatello-prisen for beste utenlandske mannlige skuespiller (1995) (vinner: John Travolta)
BAFTA-prisen for beste originale manuskript (1995) (vinner: Quentin Tarantino)
MTV Movie Award for beste dansesekvens (1995) (vinner: Uma Thurman)
MTV Movie Award for beste film (1995)
BAFTA Award for Best Actor in a Supporting Role (1995) (vinner: Samuel L. Jackson)
National Board of Review: Top Ten Films (1994)[10]
Dallas-Fort Worth Film Critics Association Award for Best Film (1994)
Eksterne lenker

Pulp Fiction er en amerikansk film fra 1994 og var det store gjennombruddet for regissør og manusforfatter Quentin Tarantino. Den vant i 1994 Gullpalmen ved Cannes filmfestival, og i 1995 Oscar for beste manus. Filmen var også nominert til en rekke andre Oscar-priser, deriblant beste film. Hele handlingen i Pulp Fiction foregår i Los Angeles. Historien dreier seg rundt flere forskjellige historier som til slutt vikler seg sammen. Filmen hopper også flere ganger fram og tilbake i tid. Tematikken er blant annet stoffmisbruk og svindel i kriminelle miljøer.

Et annet særtrekk ved Pulp Fiction, som er veldig typisk for Tarantinos filmer, er de mange diskusjonene mellom personene om trivialiteter – som for eksempel hvorfor en «quarter pounder»-burger kalles «royale» i Frankrike, eller hvorvidt hunden er et skittent dyr eller ikke.

Tittelen «Pulp Fiction» kan best oversettes til Kiosklitteratur; fortellingene i filmen er inspirert av det trivielle lesestoffet man finner i såkalte pulp magazines, billige blader trykket på papir av dårlig kvalitet med romaner og noveller skrevet av lavt betalte forfattere.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]
Rolle Skuespiller
Vincent Vega John Travolta
Jules Winfield Samuel L. Jackson
Butch Coolidge Bruce Willis
Mia Wallace Uma Thurman
Marsellus Wallace Ving Rhames
Winston Wolf Harvey Keitel
Ringo Tim Roth
Yolanda Amanda Plummer
Jimmie Quentin Tarantino

Pumpkin og Honey Bunny

[rediger | rediger kilde]

Filmen starter med det småkriminelle paret Ringo (Pumpkin) og Yolanda ('Honey Bunny) som spiser frokost på en restaurant, og bestemmer seg for å rane den. Scenen avsluttes idet de går til aksjon. Deretter kommer åpningssekvensen, og handlingen skifter til neste historie.

Jules og Vincent

[rediger | rediger kilde]

Handlingen skifter til leiemorderne Jules og Vincent, som diskuterer hamburgere og kulturforskjeller mens de er på vei til å hente en stjålet koffert på vegne av gangsterbossen Marsellus Wallace. Jules og Vincent finner og dreper de stakkars tullingene som har forsøkt å svindle Marsellus, etter at Jules har sitert Esekiel 25:17. På et senere tidspunkt kommer en av personene ut av toalettet, og skyter på Jules og Vincent på kloss hold, men klarer utrolig nok å bomme, og blir deretter selv skutt. Etter dette blir Jules overbevist om at han har vært vitne til et mirakel, og bestemmer seg for å starte et nytt og bedre liv. Vincent er likevel mer skeptisk til det og tror det bare var flaks eller skjebnen som brøt inn.

Vincent og Mia

[rediger | rediger kilde]

Etter dette går handlingen et stykke framover i tid, hvor Marsellus Wallace forklarer den avdankede bokseren Butch Coolidge at han skal tape en fikset boksekamp. Deretter ber Marsellus Vincent om å ta hans kone Mia med på byen, mens han selv er utenbys. Vincent gjør som han har blitt fortalt, og Vincent og Mia havner på en 50-tallsrestaurant hvor de blant annet fremfører et dansenummer, som er en av de mest kjente scenene fra filmen. Etter at de har kommet hjem, oppdager Mia en pose heroin i Vincents jakke, mens Vincent er på toalettet. Hun tror pulveret er kokain, og er døden nær etter å ha tatt en overdose når Vincent kommer ned igjen. Vincent tar umiddelbart med seg Mia til sin narkotikalanger Lance, hvor de får gjenopplivet henne med en adrenalininnsprøytning. De blir begge enige om å aldri fortelle denne historien til Marsellus.

Butch og Marsellus

[rediger | rediger kilde]

I den neste historien, skifter handlingen tilbake til den avdankede bokseren Butch. Historien starter med et tilbakeblikk til da Butch var en liten gutt, og fikk høre hvilke lidelser hans far (som døde i Vietnam) måtte gå gjennom for å berge en klokke han hadde arvet etter sin far. Deretter hopper handlingen til etter boksekampen, hvor Butch ikke bare har svindlet Marsellus og vunnet kampen, men også tatt livet av sin motstander. Han drar rett tilbake til motellet hvor han bor sammen med sin kjæreste Fabienne. De har tenkt å flykte fra byen neste morgen, men den planen må endres når det viser seg at Fabienne har glemt å pakke ned klokken. Butch nekter å forlate byen uten klokken, og drar, med livet som innsats, tilbake til sin gamle leilighet for å finne den.

Butch finner klokken ganske kjapt. Han finner også en maskinpistol på kjøkkenet, som har blitt forlatt av Vincent, som (nok en gang) er på toalettet. Butch skyter Vincent og legger på flukt. Tilfeldigvis støter han på ingen ringere enn Marsellus når han er på vei tilbake til motellet, og de begynner å slåss på en army shop. Innehaveren henter fram et gevær og slår begge i svime. Når Butch og Marsellus våkner er de bundet fast til hver sin stol i butikkens kjeller. Like etterpå ankommer butikkinnehaveren og hans venn Zed. De tar Marsellus med på bakrommet og voldtar ham. I mellomtiden klarer Butch å komme seg løs, og tenker først på å stikke av; men når han finner et samuraisverd i butikklokalet, drar han ned i kjelleren igjen, og dreper butikkinnehaveren, og utfordrer Zed til å prøve seg. Marsellus skyter Zed i skrittet, og sverger på å torturere ham med middelaldermetoder resten av hans korte liv. Marsellus viser sin takknemlighet overfor Butch ved å sette en strek over svindelen, mot at Butch forlater Los Angeles for alltid og mister alle sine privilegier der.

Bonnie-situasjonen

[rediger | rediger kilde]

Handlingen skifter tilbake til Jules og Vincent, like etter massakren tidligere i filmen. De er på vei tilbake til Marsellus' hovedkvarter, og har Marvin, den eneste overlevende fra leiligheten, med seg i bilen. Bilen treffer imidlertid et hull i asfalten, og Vincents pistol går av og skyter Marvin. Dermed må Jules og Vincent komme seg vekk fra hovedveien i full fart. De drar hjem til Jules' venn Jimmie, som bor like i nærheten. Jimmie er selvsagt ikke glad for å få en bil med et blodig lik i baksetet i sin garasje – spesielt med tanke på at hans kone Bonnie snart kommer hjem fra nattskift – og de får to timer på seg til å få bilen og liket vekk. Jules ringer Marsellus, som igjen ringer rengjøreren Winston Wolf, og med hans hjelp klarer Jules og Vincent å kvitte seg med både bilen og liket, og forsvinne fra Jimmies hus før Bonnie kommer hjem.

Frokosten

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt kvitt liket og bilen, drar Jules og Vincent på en restaurant for å spise frokost. Etter å ha diskutert mirakelet som skjedde tidligere på dagen, må Vincent (enda en gang) på toalettet. Mens han er på toalettet, blir restauranten ranet av Ringo og Yalanda som har sittet ved et annet bord. «Beklager å ødelegge egotrippen din, men dette er ikke første gang jeg ser inn i løpet på en pistol,» sier Jules når Ringo kommer for å rane ham. Jules tar kontroll over situasjonen, og historien ender med at Ringo og Yolanda er glade for å komme seg ut fra restauranten i live. Deretter bestemmer Jules og Vincent seg for at det kanskje er best at de også stikker fra restauranten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]