Qweilbeh
Qweilbeh (arabisk: قويلبة) er det moderne navnet på den historiske hellensk-romerske byen Raphana eller Abila (gresk: Ἄβιλα) / Abila Dekapoleos (eller Abila i Dekapolis). For en tid het den også Selevkia (gresk: Σελεύχεια, også transkribert som Seleuceia, Seleukeia, og Seleukheia).
Stedet ble tilføyd på UNESCOs verdensarvsliste i 2001.
Historie
[rediger | rediger kilde]Stedet har vært bebodd siden bronsealderen. Byen ble erobret av seleukidene under kong Antiochos III cirka år 218 f Kr., og havnet under Romerriket under keisere Pompeius cirka 60-tallet f Kr.
Byen er formodentlig identisk med den bibelske byen Rafon (Raphon, Ῥαφών), nær hvor den ammonnittiske feltherren Timotheos ble i 160-årene f.Kr. beseiret av Judas Makkabeus (1 Makk 5,37).[1]
Byen tilhørte Dekapolis, nær Hieromaxelven. Den befant seg i området hvor landsbyen Hartha er i dag, omkring 13 km nord-nordøst for Irbid i Jordan. Den var hovedstad i distriktet Abilene, der tetrarken Lysanias på et tidspunkt var regent.
Byen var garnisonsby for de romerske legioner Legio III Gallica og Legio XII Fulminata. I mai 218 e.Kr. innledet Heliogabalus sitt opprør her, et opprør som endte med at han ble Romerrikets keiser.
Den blomstret som by under Det bysantinske rike.
Arkeologi
[rediger | rediger kilde]Den historiske byen Abila er et arkeologisk funnsted cirka 95 km nord for Jordans hovedstad Amman i muhafazah Irbid.
Antikke kilder
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Georg Beer i Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Band I A,1, Stuttgart 1914, Sp. 232–Raphana 2).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nettbibelen (De deuterokanonmiske bøker, Makk 1,37: Etter disse hendelsene samlet Timoteos en ny hær og slo leir midt imot Rafon, på den andre siden av elvefaret. I kommentar skriver Bibelselskapet - elvefaret : sidearm til Jarmuk. Det var tørrlagt om sommeren, men kunne ha kraftig vannføring i regntiden, jf. v. 40 og 42.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Brown, J., E. Meyers, R. Talbert, T. Elliott, S. Gillies. «Places: 678360 (Raphon/Raphana)». Pleiades. Besøkt 18. oktober 2013.
- UNESCO verdensarv Abila
- om Abila