Rødskogsnegl

Rødskogsnegl
Rødskogsnegl er vanligvis klart rød, men kan også ha en mer orange farge. Dette eksemplar er fotografert ved Himmelbjerget i Midtjylland. Foto: Tine Joehnk
Nomenklatur
Arion rufus Linnaeus, 1758
Synonymi
Limax rufus Arion ater rufus
Populærnavn
rødskogsnegl
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Bløtdyr
Klasse		Snegler
Orden		Lungesnegler
Familie		Skogsnegler
Slekt		Arion
Miljøvern
Fremmedartslista:
ver 2015 LO — Lav risiko 2018
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Europa

Eggene legges i grupper på 20-30 stykker.

Rødskogsnegl (Arion rufus, Linnaeus 1758) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den stammer opprinnelig fra Vest- og Sentral-Europa. Den er en av nakensneglene (uten synlig skall. Det rudimentære kalkskallet er skjult i huden). Den ble i 2008 gjenfunnet ved Selbu i Sør-Trøndelag, etter mer enn 100 år uten vitenskapelig rapportering i Norge. Den er også rapportert observert i 2009 i Haugland i Askøy.

Rødskogsnegls utbredelse og første registrering i Norge

Norsk institutt for naturforskning (NINA) skriver i sin oppdragsmelding 772 fra 2003 (Introduserte arter. Med fokus på problemarter for Norge. Side 27) følgende om rødskogsnegl: "Den røde skogsneglen, Arion rufus, ble allerede 1853 registrert i Bergen. Den hadde trolig kommet med hagevekster fra Holland eller Tyskland. Fra Bergen og eventuelt andre importsteder har den spredd seg til omtrent hele landet. (Semb-Johansson 1988). Skader og ulemper på grunn av snegler er ofte omdiskutert."

Det latinske navnet rufus betyr rød og refererer til den røde fargen som arten vanligvis har. Sneglens latinske synonym er limax rufus. Karl Theodor Menke brukte dette som navn på den sneglearten som Joachim Friele fant i 1853 ved Sverresborg i Bergen. Friele kalte den på norsk for Rød Veisnegl og Menke beskrev den som en variant av svartskogsnegl.. Den svarte (arion ater) og den røde skogsnegl er nært beslektet; Friele fant således på 1850-tallet svartskogsnegl med rød fotrand både i Hardanger og ved Bergen. Tyske og engelske forskere mener som Karl Th. Menke, at rødskogsnegl er en fargevariant av svartskogsnegl, arion ater og kaller den derfor arion ater rufus. Andre klassifiserer den som en selvstendig art. Klassifiseringsdiskusjonen pågår stadig i Europa. Arion ater og arion ater rufus lever i de samme naturområder i Skandinavia. Det gjelder også for de norske sneglepopulasjoner.

Rød, svart og brun skogsnegl

Skov-og Naturstyrelsen i Danmark gjør i melding den 27. februar 2009 oppmerksom på at forskere fra Århus Universitet er i gang med å undersøke de genetiske forskjellene mellom rød, svart og brun skognegl. Foreløpig tyder undersøkelsesresultatene på, at det rent genetisk ikke er grunn til å oppdele de tre arter. Hittil har forskjeller i kjønnsorganenes oppbygning vært det kjennetegn som har skilt artene. Men betydningen av denne forskjellen er nå til diskusjon.

Hvis man sluttelig klassifiserer de tre nåværende arter som én, vil man sannsynligvis bevare en oppdeling av dem f.eks i form av underarter, raser eller fargevarianter.

Skov-og Naturstyrelsen i Danmark presiserer samtidig, at det er viktig å huske på at der stadig er forskjeller på de tre snegler blant annet fordi de er tilpasset forskjellige forhold og miljøer. Det er kun brunskogsneglen som utgjør et vitenskapelig dokumentert problem i Skandinavia. Derfor er det kun den det er nødvendig å bekjempe. Svart- og rødskogsnegl, som er meget nært beslektede, må anses som uskadelige.

Utseende og identifikasjon

Rødskogsnegl er en stor snegl og kan bli opptil 18 centimeter. Vanligvis er de mellom 8 og 10 cm. Den er mer intens rød og ikke så brun som den forholdsvis like brunskogsneglen (Arion vulgaris). Men det finnes individer som kan variere i farge mot gul, svart eller orange. Noen individ kan være svært like hverandre i farger og for å kunne artsbestemme disse med sikkerhet kreves undersøkelse av de indre organene (genitaliene). Rødskogsnegl kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen.

Rødskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den fungerer som en lunge. Man kan lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa.

Levevis og vurdering av trusselnivå

Rødskogsnegl lever for det meste av ulike (ofte råtnende) plantedeler. Foretrekker nedbrutt plantemateriale fremfor levende planter. Den er derfor viktig i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Den har en raspetunge (radula) som den rasper i seg maten med. Den kan også spise døde dyr (åtsler) og dyreekskrementer. Ofte spiser den avlivede artsfeller.

Rødskogsnegl finnes på fuktige steder med skygge. Den er aktiv om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen mest mulig for å spare på fuktigheten. Den lever i hager og skogsområder, ofte i nærheten av mennesker. I Selbu ble den dog funnet i et område med ikke-dyrkede arealer preget av løvskog, beitemark, myr og engmark. Det ble funnet røde snegler i alle disse naturtypene

Bioforsk anser ikke rødskogsnegl som noen trussel for landbruk og hageeiere. Den har ikke skapt problemer i Danmark og Sverige i de siste 100 år og forsøkes ikke utryddet i disse landene, da det ikke foreligger noen vitenskapelig begrunnelse for utryddelse av rødskogsneglen . Den har lavt spredningspotensial og regnes ikke som et skadedyr. Arten opptrer ikke invasjonspreget og er ikke aggressiv overfor andre arter. Göteborgs Naturhistoriska Museum skriver om rødskogsnegl: «Det är en vacker snigel som inte orsakar nogon nämnvärdig skada i trädgården.»

Den kan i snegleår finnes i rikelige mengder, likesom den svarte skogsneglen. Man kan i snegleårene regulere bestanden ved manuell bekjemping (saks, spade og innsamling). Bekjemping med sneglegift er problematisk, da giften dreper alle sneglearter på den lokalitet, hvor den benyttes. Den røde skogsneglen lever som den svarte skogsneglen gjør i Norge og på de samme lokaliteter.

I Norsk svarteliste 2012 ble rødskogsnegl vurdert til høy risiko. I Fremmedartslista 2018 er derimot arten nedgradert til lav risiko på grunn av lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

Forplantning

Rødskogsnegl er hermafroditt (tvekjønnet). For at den kan legge egg kreves normalt to snegler som under paringen befrukter hverandre, men skogsnegler kan også selvbefrukte. Den legger flere hundre egg i grupper på 20-30 på skyggefulle fuktige steder. Etter noen uker klekkes eggene. De nyklekkede sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene, men meget lyse. Utviklingstiden til et voksent individ er mellom seks og sju måneder. På høsten dør hovedparten av voksne individene. Yngelen overvintrer. På våren ses nesten kun unge snegler.

Rødlistet og offentlig beskyttet i Bayern, svartlistet og kommunalt bekjempet i Selbu

I den tyske delstaten Bayern er den røde skogsneglen på rødliste og derfor totalfredet og beskyttet av delstaten som truet art. Den røde skogsneglen er oppført på Norsk svarteliste 2007. Samtlige spørsmål for risikovurdering av arten er i svartelisten besvart med: vet ikke. En mangler altså eksakt kunnskap om eventuelle farer ved å la arten spre sig i norsk natur og om den kan ha negativ effekt på naturlige habitater eller økosystemer. En kjenner ikke til at den vil påvirke det biologiske mangfoldet i negativ retning eller at den vil være vektor for sykdommer og parasitter

Som det fremgår av Norsk svarteliste er det i Norge ikke noen vitenskapelig basert nasjonal plan for holdningen til rødskogsnegl. Det er derfor opp til vilkårlige kommunale initiativ om rød skognegl skal bekjempes eller ikke. Selbu kommune har som eneste kommune i Skandinavia valgt å bekjempe rødskogsnegl og derfor i juni 2011 utlevert 400 kg av sneglegiften SmartBayt til en enkelt grunneier til utstrøing på sneglelokaliteten i Selbu.

Bioforsk Plantehelse ved professor Arild Andersen og seniorforsker Solveig Haukeland har den 1. august 2011 skrevet til Selbu kommune og gjort oppmerksom på at rødskogsnegl ikke regnes som en invaderende art og at man ved befaring på området i juli 2011 bare har registrert 11 eksemplarer av rødskogsnegl. Bioforsk gjør samtidig oppmerksom på at en bekjempning med 400 kg sneglemiddel kan virke som en vel massiv aksjon set i forhold til problemets størrelse. Man påpeker at også andre sneglearter vil utryddes unødig ved utstrøing av 400 kg sneglemiddel og oppfordrer kommunen til å tenke gjennom saken på nytt, og vurdere om det er nødvendig med utstrøing av såpass mye sneglemiddel i naturen.

Hverken i Danmark, Sverige eller Finland blir rødskogneglen bekjempet av offentlige myndigheter og sneglen er i disse land ikke oppført på svarteliste.

Vitenskapelig forskning på rødskogsnegl i Selbu

Norsk zoologisk forenings tidsskrift Fauna brakte i 2010 på bakgrunn av sneglefunnet i Selbu en populærvitenskapelig artikkel med tittelen «Rødskogsnegl Arion rufus i Sverige og Norge» (Fauna bd. 63 nr. 1 2010). Forfatterne til artikkelen er Ted von Proschwitz ved Naturhistoriska Museet i Göteborg og Arild Andersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Utbredelse i Skandinavia

Rødskogsnegl er vanlig sør i Sverige og i Danmark. I Danmark ble den utsatt ved Silkeborg Papirfabrikk i Midtjylland i 1913, innført fra Harzen. Det eldste funnet av rødskogsnegl i Sverige stammer fra Slottsskogen ved Göteborg. Funnet ble gjort i 1855 av biologen A.W. Malm (1821–1882). Rødsneglen var trolig kommet via import av plantematerialer fra Tyskland under etablering av parken. Den ble utsatt på Öland ved Kalmar på 1900-tallet av Gustaf V (1858–1950) og dronning Viktoria ved slottet Solliden. Den ble funnet og identifisert første gang i Norge ved Sverresborg i Bergen i 1853 av den norske naturforsker og storkjøpmann Joachim Friele (Funnet ble internasjonalt publisert i Malakozoologische Blätter 1854 av Karl Theodor Menke og av Joachim Friele i : "Norske Land-og Ferskvands-Mollusker som findes i Omegnen af Christiania og Bergen" 1853). Rødskogsnegl ble sist vitenskapelig påvist i Norge i 1890-årene. Funnet i Finland 1963. Arion rufus har derfor vært en del av den skandinaviske sneglefauna i mer enn 150 år.

Forskere fra Universitetet i Bergen har påvist at en stor del av populasjonen av svart skogsnegl på Vestlandet har arion rufus-gener fra tidligere krysninger mellom rød og svart skogsnegl. Den røde skogsnegl er derfor genetisk til stede i Vest-Norge. Forskerne anser det for mulig at populasjonen av rødskogsnegl i Bergens-området på 1800-tallet forsvant delvis på grunn av krysninger med svart skogsnegl.

Selbu-populasjonen fremviser krysninger mellom svart og rødskogsnegl. Første generasjon er rød-svart. Annen generasjon oftest rent rød-gul, men flere eksemplarer er røde med svart rygg. Man må anta at den nåværende populasjonen av svart skogsnegl ved Selbu i likhet med populasjonen ved Bergen har gener fra rødskogsnegl i seg på bakgrunn av krysninger. Derfor vil den røde skogsneglen uansett et eventuelt utryddelsesforsøk fortsatt være genetisk til stede i Sør-Trøndelag. I årene fra 2008 til 2023 er det på og omkring funnstedet i Selbu konstatert rødskogsnegl.

Gjenfunnet, identifisert men nå forfulgt i Norge

I juli 2008, etter 109 år, ble rødskogsnegl offisielt gjenfunnet i Selbu, Sør-Trøndelag, men den ble allerede observert på funnstedet i 1995 uten rapportering. Bioforsk, ved professor Arild Andersen samt Fil.dr Ted von Proschwitz fra Göteborgs Naturhistoriska Museum har bekreftet funnet som Arion rufus. Sneglen har trolig som i Bergen blitt introdusert ved menneskelige aktiviteter. I juli 2008 i Selbu ble rødskogsnegl av kommunen, ukeavisa Selbyggen og privatpersoner først forvekslet med brunskogsneglen. Da sneglen var vitenskapelig identifisert som rødskogsnegl, ble nyheten i sommeren 2008 av dagspressen og NRK introdusert under dramatiske overskrifter som: "Ny snegleart truer Norge" (Aftenposten 09.07.2008) og "Store vesen med fantastisk luktesans" (NRK Trøndelag 09.07.2008) og "Denne nykommeren sprer frykt" (Adresseavisen 09.07.2008). Dette utløste stor panikk og følgende kommunalt organisert dugnad til sneglebekjempelse. Til og med den 21. juli 2008 ble det under stor pressebevåkenhet drept minst 1200 eksemplarer av rødskogsnegl i Selbu.

Rødskogsnegl er aldri tidligere forsøkt kommunalt bekjempet i skandinavisk fauna, da den av nordiske snegleforskere anses som uskadelig og ikke er registrert som skadegjører. Ted von Proschwitz – Skandinavias ledende snegleekspert – har således allerede i 2008 anbefalt at man ikke utrydder populasjonen av rødskogsnegl i Selbu, da sneglen ikke regnes som et skadedyr eller som en invaderende art.

Selbu kommune har tilsynelatende valgt ikke å følge den vitenskapelig baserte anbefaling.

Eksterne lenker

• (en) Rødskogsnegl i Encyclopedia of Life
• (en) Rødskogsnegl i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Rødskogsnegl hos Artsdatabanken
• (sv) Rødskogsnegl hos Dyntaxa
• (en) Rødskogsnegl hos Fauna Europaea
• (en) Rødskogsnegl hos ITIS
• (en) Rødskogsnegl hos NCBI
• (en) Kategori:Arion rufus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Arion rufus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Arion rufus – detaljert informasjon på Wikispecies
• Rød skogsnegl gjenfunnet i Selbu

Autoritetsdata