Røntgenbinær

En kunstners tolkning av en røntgenbinær. Materie fra stjernen fanges inn av det kompakte objektet og danner en akkresjonsskive med bipolar utstråling.

Røntgenbinærer er tette dobbeltstjerner som i hovedsak gir seg til kjenne gjennom sin sterke røntgenstråling. Disse systemene består vanligvis av en relativt normal stjerne og en kompakt stjernerest – en hvit dverg, nøytronstjerne eller et sort hull – som kretser rundt hverandre.

Gass og romstøv fra stjernen fanges inn av stjernerestens store tiltrekkingskraft. Denne prosessen kalles for akkresjon og på grunn av omløpsbevegelsen dannes en akkresjonsskive. Da det innfallende materiet beveger stadig nærmere sentrum, frigjøres store mengder gravitasjonell potensiell energi, opp til flere titalls prosent av hvilemassen, som avgis i form av røntgenstråling. Dette er en svært effektiv prosess sammenlignet med stjernenes vanlige motor, fusjon av hydrogen, som bare frigjør rundt 0,7 % av hvilemassen. Himmelen sett i denne røntgenstrålingen er alt annet enn statisk: merkbare forandringer skjer på svært korte tidsskalaer.

Litteratur

• Tauris T. M., van den Heuvel E., Formation and Evolution of Compact Stellar X-ray Sources i Compact Stellar X-Ray Sources, Cambridge University Press, 2006, ISBN 0521826594, astro-ph/0303456 (2003)

Eksterne lenker

• Supergiant Fast X-ray Transients and Other Wind Accretors Arkivert 14. april 2012 hos Wayback Machine., Negueruela et al. (2008)
• Evolutionary Binary Sequences for Low- and Intermediate-Mass X-ray Binaries, Philipp Podsiadlowski, Saul Rappaport, & Eric Pfahl, (2001).
• List of known radio emitting X-ray binaries University of Manchester, UK

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.