Adresseavisen

Adresseavisen
Avisens gamle lokaler i Nordre gate i Trondheim, nå publikumsekspedisjon
Land		Norge
Type		Dagsavis
Org.nummer		992664568
Format		Tabloid (september 2006–) fullformat
Frekvens		1 dag
Grunnlagt		1767; 256 år siden
Eier(e)		Polaris Media Midt-Norge
Utgiver		Adresseavisens forlag
Sjefredaktør(er)		Kirsti Husby (2017)
Språk		Norsk
Politisk posisjon		Konservativ
Opplag		61 429 (netto 2017) Hvorav papirandel 50 438
Erstatter		Nasjonalbladet
Hovedkontor		Trondheim
Nettsted		adressa.no (no)
Nasjonalbiblioteket		Adresseavisen på Nasjonalbiblioteket

Adresseavisen, ofte bare kalt Adressa, er Norges eldste dagsavis som fremdeles utkommer. Avisen utgis i Trondheim og ble utgitt første gang 3. juli 1767 under navnet Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger, basert på et kongelig privilegium og enerett som gjaldt for Trøndelag og Nord-Norge. Avisens nåværende dekningsområde er primært Trondheim og Trøndelag; dessuten også tilgrensende deler av Nordmøre og Nord-Østerdalen. Adresseavisen AS er en del av Polaris Media Midt-Norge som eies av Polaris Media ASA, som igjen har Schibsted som største eier.

Avisen har hatt sitt nåværende navn siden 1927.

Adresseavisen holder til i Trondheim sentrum ved Bakke bro, og markerer starten på Nedre Elvehavn. Avishuset publiserer nyheter på adressa.no og har et trykkeri på Heimdal. En periode fra 1984 hadde avishuset en radiokanal som het RadioAdressa og en tv-kanal, TV-adressa (som byttet navn fra TVTrøndelag 30. januar 2006).

Historie

Forsiden av Trondhjems Adresseavis 17. mai 1905. Avisen skiftet navn til Adresseavisen i 1927.

Våpenskjold for Danmark-Norge fra avishodet på den første utgaven av Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger (i dag Adresseavisen), utgitt 3. juli 1767. Utgaver av riksvåpenet med bare de viktigste feltene synlig var mye brukt på 1700-tallet. Denne typen kalles ofte kabinettvåpen.

Kongelig allene priviligerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger utkom med sitt første nummer fredag den 3. juli 1767. Norges første avis ble grunnlagt i Christiania i 1763, den annen i Bergen i 1765, og den tredje i Trondheim i 1767. Adresseavisen er den eneste av disse aviser som fortsatt kommer ut, og er således landets eldste nålevende avis.

Etter københavnsk mønster hadde man også hos oss såkalte «Adresse-Contoirer», som rent forretningsmessig besørget utleie av værelser, utførte kommisjoner, skaffet tjenestefolk og så videre Deres kunngjøringer foregikk ved trommeslag eller ved lesning fra rådstuen og kirkebakken.

I 1739 kom en københavnsk boktrykkersvenn, Jens Christenssøn Winding, til Trondheim og anla et boktrykkeri. Og da man gjennom en avis på en lettere måte kunne nå offentligheten og få alle slags kunngjøringer bekjentgjort, ble «Trondhiems Adresse- Contoirs Efterretninger» opprettet i 1767. Men på den tid måtte intet trykkes uten først å være gjennomsett av øvrigheten, sensurert, og kongelig privilegium måtte til. Som alle norske aviser hadde således også Adresseavisen mang en hård tørn frem gjennom tidene, helt til Eidsvolds-grunnloven i 1814 gjorde pressen fri.

Adresseavisen utkom i alminnelighet hver fredag med et firesidig, tospaltet nummer i lite kvartformat. Over- og underrettsprokurator, senere justisieraad Martinus Lund Nissen - bror av legatstifteren Hans Nissen - var avisens opphavsmann og første utgiver. Han fikk privilegium for avisen med det uttrykkelige forbehold at den ikke måtte befatte seg med offentlige foranstaltninger eller politikk. Etter Nissens død i 1795 gikk privilegiet over til Realskolen, og som redaktør ble ansatt Matthias Conrad Peterson. Han var født i Slesvig, kom omkring 1782 til kontor i Trondhjem og etablerte seg siden for egen regning. Ved Norges Banks opprettelse i 1816 ble han av Stortinget valgt som en av de første direktører ved hovedsetet i Trondhjem. Peterson var fransk revolusjonær, rasjonalist og begeistret for folkeopplysning. Han skrev utrolig meget, deriblant også meget av verdi. Hans befatning med avisen synes å opphøre i 1798, eller der omkring. Han døde i 1833.

Fra omkring århundreskiftet ble avisen utgitt og trykt ved Willum Stephanson, og fra 1802 fikk avisen tittelen: 'Trondhjems borgerlige skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger

Fra 1813 ble avisen utgitt og trykt av Erik Must Angell. Den kom nå ut hver tirsdag og fredag. Tittelen undergikk også i de følgende år noen forandringer. Tillegg kom av og til. Fra 1839 utgikk avisen tre ganger ukentlig, fra 1841 i noe større format. Dette ble etter hvert øket. Fra 1862 kom avisen ut seks ganger ukentlig (alle dager unntatt mandag).

I 1876 ble det fremsatt kongelig proposisjon om privilegiets innløsning, hvilket ble vedtatt i Stortinget. Navnet ble da i 1877: Trondhjems borgerlige Realskoles alene priviligerede Adressecontors Efterretninger

I 1890 solgte Realskolen sin eiendomsrett til avisen til et interessentskap, og tittelen ble: Trondhjems Adresseavis (Trondhjems Adresse-Cont. Efterretning). I 1896 ble eiendomsretten overdratt til Aktieselskapet Trondhjems Adresseavis.

I 1890 ble formatet øket og avisen utgitt alle dager som aftenavis, inntil den i 1919 gikk over til morgenavis.

I 1925 flyttet hele bedriften fra Søndre gt. til nyinnkjøpt gård i Nordre gate 1 - hvor avis- og boktrykkavdelingen var frem til flyttingen til Heimdal høsten 1973 og våren 1975. Ekspedisjonen og byredaksjonen holdt fortsatt hus i trebygningen i Nordre gate 1 fram til avisen flyttet sitt hovedkontor med redaksjon til Ferjemannsveien 10 i 2015.

I 1927 ble Harald Torp ansatt som sjefredaktør, og samme år ble avisens navn endret til Adresseavisen. Avisen ble ved Torps ansettelse en av landets best redigerte aviser, og fikk en stadig større utbredelse også ut over fylkets grenser. Etter hvert som økonomien tilsa det, ble det innkjøpt noen av de mest moderne og avanserte maskiner etter datidens krav.

Fra 1941, og resten av den annen verdenskrig var avisen satt under kommisarisk ledelse fra nazistene, etter at den redaksjonelle ledelsen ble avsatt og til tider satt arrestert. Med redaktør fra Nasjonal Samling utkom avisen også resten av okkupasjonstiden, og ble blant folk ansett som «mindre ille» enn Dagsposten, som var offisielt organ for Nasjonal Samling.

Da freden kom i 1945, kom de avsatte lederne tilbake og gjenopptok sitt arbeid. Men mye av det tekniske utstyret var nå helt utslitt, og det ble en stor oppgave å skaffe tilveie nytt utstyr, noe som var nødvendig for å få avisen opp i den standard som var påkrevet. Opplaget og annonsemengden økte voldsomt, og flere og flere medarbeidere ble ansatt.

Etter hvert ble lokalene i Nordre gate for små, og utvidelsesmulighetene i Midtbyen var minimale. Man imøteså at bedriften antakelig måtte flytte fra Nordre gt. 1, og etterhvert ble et tomteområde på ca. 29 mål innkjøpt på Heimdal. En utredningskomite ble i 1965 nedsatt for å utrede eventuelt byggeprosjekt Heimdal I. Som arkitekt for bygget ble Ottar Heggenhougen engasjert.

I oktober 1973 gikk Adresseavisen over til full fotosats- og offset-produksjon i første byggetrinn på Heimdal. I februar 1975 ble annet byggetrinn tatt i bruk, med plass for alle avisens avdelinger og med et helt moderne produksjonsteknisk utstyr.

Høsten 1982 sto tredje byggetrinn ferdig. Deretter ble betydelige ombyggingsarbeider gjennomført i fristilte lokaler i første og annet byggetrinn.

Fra 1971 til 1982 ble 7 mål av avisens arealer på Heimdal bebygget med ca. 15 600 kvm gulvflate.

Fjernproduksjon av aviser startet Adresseavisen med i 1974, og i seks år ble Romsdals Budstikke trykt i rotasjonstrykkeriet på Heimdal, med overføring av sideinnholdet over digitalt telesamband fra Molde. Denne ordningen varte i seks år, til moldeavisen igjen bygde sitt eget trykkeri. Fra 1988 har osloavisen Verdens Gang trykt en del av sitt opplag i Adresseavisen. Overføringen av sideinnhold skjer via satellitt, og mottaksutstyret produserer ferdig fremkalte sidefilmer.

Adresseavisen solgte eiendommen Nordre gate 1 til Televerket i 1974, og leide i en periode selve trehuset til byredaksjon og ekspedisjon. Senere ble Nordre gate 3 kjøpt av avisen, og i 1981 ble denne knyttet sammen med nr. 1 til en bruksmessig enhet. I 1993 ble trehuset tilhørende nr. 1 kjøpt tilbake fra Televerket, og restaurert.

Fra desember 1984 til juni 1987 drev Adresseavisen forsøk med nærradio. Radio Adressa fikk raskt posisjon som Trondheims mest populære radiostasjon, med høy lytteroppslutning.

I forsøksperioden ble det også produsert TV. Både direktesendt idrettsreportasje og redigert reportasje ble produsert, i samarbeid med blant annet Norges Idrettsforbund. Sommeren 1993 ble det laget et underholdningsprogram i samarbeid med TV2.

Vinteren 1990–91 ble det drevet forsøk med søndagsavis, men utgaven nådde ikke tilstrekkelig opplag til at det ble permanent drift.

I løpet av 1995 og 1996 ble elektronisk sideombrekking innført for hele avisen, ved hjelp av et program som integrerer all annen elektronisk behandling av stoff, illustrasjoner og annonser. Prosessen resulterer direkte i ferdig sidefilm, som er siste ledd før trykkplatefremstilling.

Etter å ha blitt trykket i fullformat gikk Adresseavisen fra lørdag 16. september 2006, sammen med Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende, over til tabloidformat. Avisen var fra da av og til 2014 inndelt i tre deler. Avisen har holdt til på Heimdal, men flyttet i 2015 til sentrum i nærheten av Solsiden, Bakke bro og Bakklandet.

Opplag

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:

1990: 88 888 1991: 89 734 1992: 90 158 1993: 90 002 1994: 89 516 1995: 90 663 1996: 91 912 1997: 93 538 1998: 88 802 1999: 89 909 2000: 88 885 2001: 86 389 2002: 86 511 2003: 86 570

2004: 84 922 2005: 79 070 2006: 79 130 2007: 79 789 2008: 77 044 2009: 75 835 2010: 73 434 2011: 71 657 2012: 70 089 2013: 67 325 2014: 63 981 2015: 61 582 2016: 60 653 2017: 61 429

Utviklingen i nettoopplag fra år 1990 (papirandel mørk blå, digital andel lys blå)

Redaktører

• Martinus Nissen 1767–1795
• Matthias Conrad Peterson 1795–1800
• Hans Hagerup Lydtkis 1800–1802
• Willum Stephanson 1802–1813
• Erik Must Angell 1813–1814
• Andreas Steen 1814–1818
• Christian Karmach Winding 1818–1821
• Tønnes A. Høeg 1821–1836
• Conrad Nicolai Schwach 1836–1837
• Michael Tyrholm Holtermann 1838–1839
• Folkmann Freck Schaanning 1839–1841
• Tønnes A. Høeg 1841–1843
• Sylvester Sivertson 1843–1845
• Tønnes A. Høeg 1845–1851
• Svend Mosling og Adolph Riddervold 1851–1861
• Svend Mosling 1861–1876
• Hans Christian Knudsen 1876–1877
• Emil Bernhard Lie 1877–1881
• Fredrik Christian Dons 1881–1885
• Johan Christian Høitomt 1885–1911
• Harald Lundh-Nilssen 1911–1912
• Julius Aars Johansen 1912–1917
• Fritz Duus 1918–1924
• Harald Lundh-Nilssen 1924–1927
• Harald Torp 1927–1941
• Jacob Skylstad 1941–1945
• Harald Torp 1945–1969
• Reidar Stavseth og Fritjof M. Åldstedt 1969–1974
• Fritjof M. Åldstedt og Andreas Norland 1974–1977
• Fritjof M. Åldstedt og Kjell Einar Amdahl 1977–1989
• Kjell Einar Amdahl og Gunnar Flikke 1989–1996
• Gunnar Flikke 1997–2006
• Arne Blix 2007-2015
• Tor Olav Mørseth 2015–2017
• Kirsti Husby 2017–

Tidligere navn

År	Navn
1767–69	K. allene privileg. Tronhiems Adresse-Cont. Efterretning.
1770–95	Tronhjems Kongelige allene privilegerede Adresse-Contoirs ugentlig udgivende Efterretninger (med variant)
1795–1801	Trondhjemske Tidender
1802–18	Trondhjems borgerlige Skoles allene privilegerede Adressekontoirs-Efterretninger (med variant)
1819–77	Throndhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontors-Efterretninger (med varianter)
1877–89	Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors-Efterretninger
1890–1927	Trondhjems Adresseavis

Inndeling

Adresseavisen var fra 2006 til 2014 inndelt i tre deler/seksjoner. Fra 2. januar 2011 var de tre delene:

• Del 1: Nyheter: Nyheter, Familieliv, Trondheim, Utland, Økonomi, Forbruker, Folk.
• Del 2: Kultur: Kultur (musikk, film, bok, kunst, spill), Meninger. Reise onsdager og lørdager. Uteliv hver fredag.
• Del 3: Sport: Sport, Fritid, TV. Spør adressa. kryssord og sudoku. Bil og Fritid var tema faste dager.
• Bilag: I tillegg kommer Hjem hver fredag og UkeAdressa hver lørdag.

Annen virksomhet

Adresseavisen utgir boligmagasinet Hjem hver fredag og UkeAdressa hver lørdag. Hjem ble utgitt for første gang 14. september 2007.

Avisen har siden 2002 delt ut prisen Årets trønder, fra 2010 sammen med NRK Trøndelag.

Avisen deler også ut Hedersrosen hver uke.

Radioadressa

Radioadressa var en kommersiell lokalradio i Trondheim, eid av Adresseavisen. Hovedkontor og studio lå i Adresseavisens lokaler på Heimdal. Radioadressa sendte på frekvensen FM 98,0 i Trondheim. Kanalen ble etablert i 2003 og hadde siste sendedag 31. desember 2012.

Radioadressas sendeplan så slik ut (2012):

• Radioadressas frokost (06.00–10.00)
• Radioadressas musikklunsj (10.00–14.00)
• Radioadressas ettermiddag (14.00–18.00)

Programledere var Martin Andersen, Radioadressas frokost og Bengt Sæther, Radioadressas ettermiddag. Sjefredaktør for Adresseavisen var Arne Blix, nyhetsredaktør var Kirsti Husby og digitalsjef var Atle Bersvendsen.

Radioadressa ble relansert 6. april 2011 med ny musikprofil, nye jingler, Soft-AC-format og slagordet "Behagelig stemning og god musikk".

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (no) Adresseavisen på Facebook
• (no) Adresseavisen på Instagram
• (no) Adresseavisen på X (tidligere Twitter)
• Adresseavisen i skannet utgave hos Nasjonalbiblioteket