Unntatt noen år under okkupasjonen, ledet Harald Torp med særdeles stø hånd Adresseavisen helt fra 1927 fram til 1969. Det er alminnelig enighet om at han var mannen som da reddet avisen fra en nær døden-tilstand. I likhet med mange av datidens pressefolk var han også aktiv politiker, både på storting og i kommune. Harald Torp markerte avisens tradisjonelle Høyre-profil, ikke minst utenrikspolitisk. Han skal i sin tid ha sagt at det ikke var slik at han skrev hva Høyre mente, men at Høyre mente som Adresseavisen skrev! Innenrikspolitisk får man et glimt av Harald Torps holdninger gjennom en av de tallrike fyndigheter som er tillagt ham: «Samvirkelag omtaler vi bare når de brenner.»
Adresseavisen er en norsk regionavis som utkommer i Trondheim, i papirformat alle hverdager, og som døgnkontinuerlig oppdatert nettavis. Avisen ble grunnlagt i 1767 og eies av Polaris Media. Adresseavisen dekker området mellom Saltfjellet og Dovre.
Avisen fikk sitt nåværende navn i 1927. Adresseavisen, også kalt Adressa, er Norges eldste avis som fortsatt utkommer og den nest største avisen utenfor Oslo.
Adresseavisen begynte med nettavis i 1996, og har i ettertid publisert nyhetsartikler, debattstoff og reportasjer på ulike digitale flater. Avisen produserer flere populære podkaster, som «Rått parti» om politikk og styring, «Omadressert» om nyhetsstrømmen og fotballpodden «Dagens Ivers». Det gjennomsnittlige daglig antall lesere på nett og papir var i fjerde kvartal 2023 totalt 197 897, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.
| 1950 | 45 589 |
|---|---|
| 1960 | 62 170 |
| 1970 | 73 312 |
| 1986 | 87 068 |
| 1988 | 88 305 |
| 1990 | 88 888 |
| 1991 | 89 734 |
| 1992 | 90 158 |
| 1993 | 90 002 |
| 1994 | 89 516 |
| 1995 | 90 663 |
| 1996 | 91 912 |
| 1997 | 93 538 |
| 1998 | 88 802 |
| 1999 | 89 909 |
| 2000 | 88 885 |
| 2001 | 86 389 |
| 2002 | 86 511 |
| 2003 | 86 570 |
| 2004 | 84 922 |
| 2005 | 79 070 |
| 2006 | 79 130 |
| 2007 | 79 789 |
| 2008 | 77 044 |
| 2009 | 75 835 |
| 2010 | 73 434 |
| 2011 | 71 657 |
| 2012 | 70 089 |
| 2013 | 67 325 |
| 2014 | 63 981 |
| 2015 | 61 582 |
| 2016 | 60 653 |
| 2017 | 61 429 |
| 2018 | 66 915 |
| 2019 | 71 138 |
| 2020 | 75 630 |
| 2021 | 76 803 |
| 2022 | 75 584 |
| 2023 | 79 084 |
Da Hans Majestet kong Christian 7. våren 1767 ga justisråd Martinus Nissen bevilling til å utgi den publikasjonen vi i dag kaller Adresseavisen, overprøvde han stiftsbefalingsmann Diderich Otto von Grambow (1732–1773) i Trondhjem. Stiftsbefalingsmannen, og flere med ham, mente at folk nok fikk nyss om det meste som skjedde i byen før noen kunne rekke å trykke det. Avisens navn ved grunnleggelsen var «Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger». Privilegiet gjaldt hele det nordenfjelske Norge.
Den første redaktøren (1767–1795) var justisråd Martinus Nissen. Hans etterfølger, Matthias Conrad Peterson, var meget radikal i sin journalistikk, mens de følgende redaktørene var mer nøkterne og inntok stort sett en konservativ holdning.
Siste halvdel av 1920-årene var avisen nær konkurs, men sjefredaktør Harald Torp førte avisen ut av krisen. Torp var sjefredaktør i perioden 1927–1969, bortsett fra under okkupasjonen. Høsten 1941 ble Harald Torp og redaktør Sverre J. Herstad avsatt av nazimyndighetene. Han som overtok og satt fram til frigjøringen, Jacob Skylstad, kom fra avisen Nasjonalbladet, en Bondeparti-avis som ble slått sammen med Adresseavisen i 1942. På lederplass torsdag 13. august 1942 satte Skylstad en egen standard, selv i nazipressen, ved å betegne kong Haakon som «landstrykeren Carl Fredriksen».
Svaret på hvorfor Adresseavisen står så sterkt i dag, beror på hvem man spør. Adresseavisen var blant dem som tjente godt på navnestriden i Trondheim rundt 1930, da den konkurrerende avisen Nidaros gikk inn for at byen også skulle hete Nidaros. Adresseavisen hadde også økonomisk fordel av ikke å bli stanset under okkupasjonen. Samtidig har den hatt en dyktig ledelse.
Adresseavisen inntok tidlig en posisjon som talerør og støttespiller for konservativ politikk. I praksis var avisen et lojalt og pålitelig organ for Høyres standpunkter. Rollen som høyreavis og ikke minst som pådriver for borgerlig regjeringssamarbeid vedvarte til utpå 1980-tallet, da synlige og usynlige bånd mellom parti og presse etter hvert smuldret opp landet rundt. Med Gunnar Flikke som sjefredaktør (1989–2006) var epoken som høyreavis definitivt over.
Adresseavisen var i begynnelsen av 1970-årene en foregangsbedrift ved innføring av ny teknologi. I 1979 ble ukemagasinet UkeAdressa lansert. Adresseavisen var en av de første i landet som utga søndagsavis (1990–1991), men innså etter kort tid at kostnadene ble for store, og stanset utgivelsen. Nettavisa adressa.no kom i 1996. Høsten 2006 gikk avisen over til tabloidformat.
Adresseavisen drev den kommersielle lokalradiokanalen Radioadressa fra 2003. Kanalen ble relansert i 2011 og drevet fram til 31. desember 2012. Adresseavisens TV-kanal, TV-adressa, har vært en integrert del av adressa.no siden 1. januar 2010.
Som landets eldste nålevende avis er Adresseavisen, riktignok ikke uten dyre feilskjær, blitt et flermedialt konsern.
| Opplag | |
|---|---|
| År | Opplag |
| 1990 | 88 888 |
| 1995 | 90663 |
| 2000 | 88 885 |
| 2005 | 79 070 |
| 2010 | 73 434 |
| 2015 | 61 582 |
| 2018 | 66 915 |
| 2020 | 75 630 |
| 2021 | 76 803 |
| 2022 | 75 584 |
| 2023 | 79 084 |
Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement i andre halvår, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.
| Redaktørperiode | Redaktør |
|---|---|
| 1767–1795 | Martinus Nissen |
| 1795–1800 | Matthias Conrad Peterson |
| 1800–1802 | Hans Hagerup Luytkis |
| 1802–1813 | Willum Stephanson |
| 1813–1814 | Erik Must Angell |
| 1814–1818 | Andreas Steen |
| 1818–1821 | Christian Karmach Winding |
| 1821–1836 | Tønnes Andreas Høeg |
| 1836–1838 | Conrad Nicolai Schwach |
| 1838–1840 | Michael Tyrholm Holtermann |
| 1840–1843 | Folkmann Freck Schaanning |
| 1843–1845 | Sylvester Sivertson |
| 1845–1851 | Tønnes Andreas Høeg |
| 1851–1876 | Svend Thostrup Wessel Mosling |
| 1851–1861 | Adolph Riddervold |
| 1876–1877 | Hans Christian Knudsen |
| 1877–1882 | Emil Bernhard Lie |
| 1882–1885 | Fredrik Christian Dons |
| 1885–1911 | Johan Christian Høitomt |
| 1911–1912 | Harald Lundh-Nilssen |
| 1912–1918 | Julius Aars Johansen |
| 1918–1924 | Fritz Duus |
| 1924–1927 | Harald Lundh-Nilssen |
| 1927–1941 | Harald Torp |
| 1941–1945 | Jacob Skylstad |
| 1945–1969 | Harald Torp |
| 1969–89 | Fritjof Magnussøn Åldstedt |
| 1969–1975 | Reidar Stavseth |
| 1975–1977 | Andreas Norland |
| 1977–1996 | Kjell Einar Amdahl |
| 1989–2006 | Gunnar Flikke |
| 2007–2015 | Arne Blix |
| 2015–2017 | Tor Olav Mørseth |
| 2017– | Kirsti Husby |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.