Nasjonalbladet var en avis som ble grunnlagt i 1922. Avisen skulle være bondebevegelsens organ for Trøndelag og Nord-Norge. Avisen ble slått sammen med Adresseavisen i 1942.
Nasjonalbladet
Forside av det første nummeret av Nasjonalbladet 16.05. 1922.
Historie
Jacob Olai Skylstad tilhørte den høyreradikale fløyen i Bondepartiet, som på 1930-tallet roste nazismen som bolverk mot europeisk bolsjevisme. Skylstads innflytelse i partiet var begrenset, men en periode var han presseassistent for Bondepartiets stortingsgruppe, og i 1938 medlem av partiets første prinsippprogramkomité. Etter overgangen til NS ble Skylstad raskt pressedirektoratets leder for Trøndelag og Møre, og var aktivt med på å stanse Arbeider-Avisen og Nidaros i Trondheim. Fra posisjonen som presse leder manøvrerte Skylstad seg på plass som redaktør i Adresseavisen, delvis med stor skepsis og motstand fra lokale tyske myndigheter. Skylstad ble etter krigen dømt for landssvik.
Jacob Olai Skylstad var i en periode redaktør i Nasjonalbladet.
Norsk presses historie .
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Kort tid etter at Bondepartiet var etablert, møttes sentrale gårdbrukere i Trøndelag for å etablere Nasjonalbladet, og for å mobilisere bondebevegelsens medlemmer til å reise aksjekapitalen. Styret i selskapet kjøpte deretter forlagsrettighetene og trykkeriet til avisen Folketidende, men etter avtale skulle Adresseavisen trykke Nasjonalbladet. Folketidende hadde en relativt sterk posisjon utover bygdene, men fikk problemer da Dagsposten, med sin landsutgave Trønderen, tok opp konkurransen. Fortsettelsen av Folketidende under navnet Nasjonalbladet medførte at avisen fikk en voksende partiorganisasjon i ryggen, og etter to års drift, eget trykkeri.
Avisen skulle være bondebevegelsens organ for Trøndelag og Nord-Norge, og hevde bonde- og fiskernæringens interesser – politisk og kulturelt. I styret for avisen satt framstående representanter for partiet, for eksempel den seinere stortingsrepresentant og sekretær i Bondepartiet, Jon Leirfall fra Hegra. Etter kort stunds avisdrift tok Jacob Olai (Jac.) Skylstad over redaktørjobben.
Samarbeid med Adresseavisen
Økonomiske problemer presset avisen til å etablere samarbeid med Adresseavisen i 1928. Dette innebar at Nasjonalbladet ikke kom ut som egen avis, men i stedet fikk en daglig side i Adresseavisen – redigert av Jacob Skylstad. Som motytelse fikk Adresseavisen overdratt Nasjonalbladets abonnenter. Ryktene om denne avtalen ble slått opp i Arbeider-Avisa, men ble avvist som en «røverhistorie» i den siste selvstendige utgaven av Nasjonalbladet.
I lengre tid hadde avisen drevet kronerulling for reetablering som dagsavis. I 1933 begynte avisen igjen å komme ut, men var i realiteten et opptrykk av Adresseavisen, med eget avishode og én selvstendig politisk side, redigert av Skylstad.
Høsten 1940 meldte Skylstad seg inn i Nasjonal Samling (NS). Det ble han kreditert for da pressedirektoratet i 1941 avsatte Adresseavisens redaktør Harald Torp og innsatte Skylstad som redaktør i Adresseavisen. Avgjørelsen innebar at de to avisene skulle slås sammen, og fra NS-hold var planen å omdøpe Adresseavisen til Nasjonalbladet, men tyskerne motsatte seg idéen. Kort tid etterpå gikk Nasjonalbladet inn på grunn av papirrasjonering og tyskernes politikk om å begrense antallet aviser. Da den siste utgaven kom, tok Adresseavisen undertittelen «og Nasjonalbladet» for å markere innlemmelsen.
Fakta
- Nasjonalbladet: første nr. 16.5.1922. Foreløpig siste nr. 3.11.1928.
- Prøvenr. 6.12.1932, første ordinære nr. 2.1.1933,
- Siste nr. 3.1.1942. Deretter sammenslått med Adresseavisen.
- Folketidende (1878–1922) ble kjøpt av Nasjonalbladet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.