Raymond Poincaré
| Raymond Poincaré | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1860[1][2][3][4] Bar-le-Duc[5] | ||
| Død | 15. okt. 1934[1][2][3][4] (74 år) Paris[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, journalist | ||
| Utdannet ved | Faculté de droit de Paris | ||
| Ektefelle | Henriette Poincaré | ||
| Far | Antoni Poincaré | ||
| Mor | Nanine Marie Ficatier | ||
| Søsken | Lucien Poincaré | ||
| Parti | Alliance démocratique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[8] | ||
| Gravlagt | Nubécourt[9] | ||
| Medlem av | Académie française (1909–1934) (erstatter: Émile Gebhart, erstattet av: Jacques Bainville)[10] American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Andreasordenen Æreslegionens stormester Anjouans stjernes orden Storkors av Ordenen Nichan el Anouar Annunziataordenen Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkorsridder av Italias kroneorden Chakri-ordenen Storkors av Annams drageorden Storkors av Kambodsjas orden Den hvite ørns orden Tapperhetskorset Serafimerordenen (1913)[11] Ridder av Elefantordenen (1914)[12] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1920)[13] | ||
| Frankrikes 10. president | |||
| 18. februar 1913-18. februar 1920 | |||
| Regjering | PDR | ||
| Forgjenger | Armand Fallières | ||
| Etterfølger | Paul Deschanel | ||
Raymond Poincaré (født 20. august 1860 Bar-le-Duc, Meuse, død 15. oktober 1934 i Paris) var en fransk politiker. Han var fem ganger statsminister og president fra 1913 til 1920. Poincaré var utdannet advokat og forsvarte Jules Verne i en injuriesak.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Poincaré studerte jus ved universitetet i Paris. Han var fetter til matematikeren Henri Poincaré.
Poincaré ble i 1909 medlem av det franske akademi.
Sommeren 1914 reiste Poincaré sammen med statsminister René Viviani med båt til det russiske hoff i St. Petersburg, der styrken i det fransk-russiske forbundet ble ytterligere poengtert. På hjemreisen besøkte Poincaré 25. juli Sverige.[14]
Under første verdenskrig ble han som president i stor grad spilt ut over sidelinjen av statsminister Georges Clemenceau, både under krigen og under oppgjøret etter krigen. Poincaré mente at den allierte hæren i større grad burde gå inn på den tyske siden av Rhinen.[trenger referanse]
Perioden som president holdt på å ende da Ferdinand Foch prøvde å få ham til å bruke sin konstitusjonelle rett til å ta over forhandlingsmakten fra statsminister Clemenceau.[trenger referanse] Poincaré nektet, og ble sittende presidentperioden ut, det vil si til 1920.
Den økonomiske krisen i Frankrike ble forverret, og Poincaré ble i 1926 på nytt bedt om å danne regjering. I ministeriet som satt til 1929 var han foruten statsminister frem til 1928 også finansminister. Poincarés regjering sanerte statens økonomi og stabiliserte francen.[trenger referanse]
Han pensjonerte seg fra politikken i 1929 og døde fem år senere i Paris, den 15. oktober 1934.[15]
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1883: Du droit de suite dans la propriété mobiliere-, l’anden droit et le code civil (doktorsavhandling)
- 1906: Idées contemporaines – en samling taler og studier innen forskjellige emner
- 1907: Questions et figures politiques
- 1908: Causes littéraires et arlistiques
- 1912: Ce que demande la cité. – en populærvitenskapelig redegjørelse for den franske stats administrative og politiske organisasjon
- 1921: Les origines de la guerre – en fremstilling av første verdenskrigs forhistorie
- 1921: Histoire politique. Chroniques de quinzaine, 15 septembre 1920–l:er mars 1921 – en samling av Poincarés politiske tidskriftsartikler i bokform
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Philippe Bernard, Henri Dubief, and Thony Forster (1985). The Decline of the Third Republic, 1914–1938. (Cambridge History of Modern France). Cambridge University Press.
- Keiger, J. F. V. (1997). Raymond Poincaré. Cambridge University Press. ISBN 0-521-57387-4.
- Jean-Marie Mayeur, Madeleine Rebirioux, and J. R. Foster (1988). The Third Republic from its Origins to the Great War, 1871–1914. (Cambridge History of Modern France). Cambridge University Press.
- Gordon Wright (1967). Raymond Poincaré and the French presidency. New York: Octagon Books. OCLC 405223.
- Sisley Huddleston (1924). Poincaré: A Biographical Portrait, Little, Brown & Company.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Raymond Poincare, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Raymond-Poincare, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Raymond Nicolas Landry Poincare, CTHS person-ID 2696, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пуанкаре Раймон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI rp3561992kv2k9w, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cimetières de France et d'ailleurs, www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID raymond-poincare, besøkt 24. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges statskalender 1921, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legiondhonneur.fr, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges historia: 1830-1920 (på swe). Stockholm: Norstedt. 2012. ISBN 978-91-1-302442-4.. s. 198
- ^ Meyers Online: Poincaré, lest 8. mars 2008
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Raymond Poincaré – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Raymond Poincaré – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Raymond Poincaré – sitater
- Poincaré, 2. Raymond Nicolas Landry i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)
- Poincaré, 2. Raymond N. L. i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925)