Rhea (måne)

Rhea
	; Rhea med sine to største nedslagsbasseng. Foto: Cassini
	Oppdagelse
Oppdaget av	G.D. Cassini
Oppdaget	23. desember 1672
Alternative navn	Saturn V
	Baneparametre
Store halvakse	527 108 km; 0,00352 AE
Eksentrisitet	0,0012583
Omløpstid	4,518212 jorddøgn
Inklinasjon	0,345°
Moderplanet	Saturn
	Fysiske egenskaper
Dimensjoner	1532.4×1525.6×1524.4 km
Gjennomsnittlig radius	763,8 ± 1 km
Masse	2 306 518 000 000 000 000 000 kg ± 0 %
Middeltetthet	1,236 ± 0.005 g/cm³
Unnslipningshastighet	0,635 km/s
Rotasjon	Bundet
Aksehelning	0°
Albedo	0,949 ± 0.003; (geometrisk)
Tilsynelatende størrelsesklasse	10

Rhea (re'-a, Gresk Ῥέᾱ) er Saturns nest største måne og ble oppdaget i 1672 av Giovanni Domenico Cassini.

Navn

Rhea har fått navn etter titanen Rhea i gresk mytologi. Den har også fått betegnelsen Saturn V.

Cassini kalte de fire månene han oppdaget (Tethys, Dione, Rhea og Iapetus) Sidera Lodoicea («Louis' stjerner») for å ære kong Ludvig XIV av Frankrike. Astronomene begynte å kalle disse og Titan for Saturn I til Saturn V. Da Mimas og Enceladus ble oppdaget i 1789, ble nummersystemet utvidet til Saturn VII. Det var William Herschels sønn John Herschel som foreslo å kalle opp de sju månene etter titanene i 1847.

Fysiske egenskaper

Rhea er en ismåne med en densitet rundt 1240 kg/m³. Den lave densiteten antyder at den har en steinkjerne som utgjør mindre enn en tredjedel av månens masse, mens resten består av vannis. Rheas sammensetning ligner nabomånen Dione, noe som tyder på at de har lignende forhistorier. Temperaturen på Rheas overflate er fra 99 K (−174 °C) i fullt sollys til 53 K (−220 °C) på nattsiden.

Rhea har et stort antall kratere og lyse fjærlignende merker på overflaten. Overflaten kan deles inn i to geologisk forskjellige områder basert på tettheten av nedslagskratere. Det første området har kratere større enn 40 km i diameter, mens det andre (i deler av polområdet og ekvatorområdet) har mindre kratere. Dette tyder på at deler av overflaten har blitt omdannet en eller annen gang i månens tidlige historie. Som på Callisto mangler kraterne den høye kanten man finner for eksempel på Månen og Merkur.

Cassini-sonden gjorde en planlagt forbiflygning av Rhea den 25. november 2005 i en avstand av 500 kilometer.

Mulige ringer

Den 6. mars 2008 kunngjorde NASA at Rhea kanskje har et tynt ringsystem. Dette vil i så fall være den første oppdagelsen av ringer rundt en måne. Ringenes eksistens fremkommer av observerte endringer i elektronflyten fanget av Saturns magnetfelt da Cassini passerte forbi Rhea.^[6]^[7]^[8] Støv og brokker ser ut til å utvide Rheas hill-sfære, men er mer kompakt jo nærmere månen, og inneholder tre smale ringer med enda høyere tetthet.

Noter og referanser

Noter

^ Mot Saturns ekvator

Referanser

^ Natural Satellites Ephemeris Service Minor Planet Center
^ ^a ^b ^c Roatsch, T.; Jaumann, R.; Stephan, K.; Thomas, P.C. (2009). «Cartographic Mapping of the Icy Satellites Using ISS and VIMS Data». Saturn from Cassini-Huygens. s. 763–781. ISBN 978-1-4020-9216-9. doi:10.1007/978-1-4020-9217-6_24.
^ Jacobson, R.A.; Antreasian, P.G.; Bordi, J.J.; Criddle, K.E.; Ionasescu, R.; Jones, J.B.; MacKenzie, R.A.; Meek, M.C.; Parcher, D. (desember 2006). «The Gravity Field of the Saturnian System from Satellite Observations and Spacecraft Tracking Data». The Astronomical Journal. 132 (6): 2520–2526. Bibcode:2006AJ....132.2520J. doi:10.1086/508812. CS1-vedlikehold: vis-forfattere (link)
^ Verbiscer, A.; French, R.; Showalter, M.; Helfenstein, P. (9. februar 2007). «Enceladus: Cosmic Graffiti Artist Caught in the Act». Science. 315 (5813): 815. PMID 17289992. doi:10.1126/science.1134681.
^ Observatorio ARVAL (15. april 2007). «Classic Satellites of the Solar System». Observatorio ARVAL. Besøkt 31. januar 2012.
^ http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/media/rhea20080306.html Arkivert 22. oktober 2012 hos Wayback Machine. NASA – Saturns måne, Rhea, har kanskje også ringer
^ Jones, G. H. (7. mars 2008). «The Dust Halo of Saturn's Largest Icy Moon, Rhea». Science. AAAS. 319 (5868): 1380-1384. doi:10.1126/science.1151524.
^ Lakdawalla, E. (6. mars 2008). «A Ringed Moon of Saturn? Cassini Discovers Possible Rings at Rhea». The Planetary Society web site. Planetary Society. Arkivert fra originalen 10. mars 2008. Besøkt 9. mars 2008.

["inklinasjon-2] Mot Saturns ekvator

[NSES-1] Natural Satellites Ephemeris Service Minor Planet Center

[Roatsch_et_al._2009-3] Roatsch, T.; Jaumann, R.; Stephan, K.; Thomas, P.C. (2009). «Cartographic Mapping of the Icy Satellites Using ISS and VIMS Data». Saturn from Cassini-Huygens. s. 763–781. ISBN 978-1-4020-9216-9. doi:10.1007/978-1-4020-9217-6_24.

[Jacobson_Antreasian_et_al._2006-4] Jacobson, R.A.; Antreasian, P.G.; Bordi, J.J.; Criddle, K.E.; Ionasescu, R.; Jones, J.B.; MacKenzie, R.A.; Meek, M.C.; Parcher, D. (desember 2006). «The Gravity Field of the Saturnian System from Satellite Observations and Spacecraft Tracking Data». The Astronomical Journal. 132 (6): 2520–2526. Bibcode:2006AJ....132.2520J. doi:10.1086/508812. CS1-vedlikehold: vis-forfattere (link)

[Verbiscer_et_al._2007-5] Verbiscer, A.; French, R.; Showalter, M.; Helfenstein, P. (9. februar 2007). «Enceladus: Cosmic Graffiti Artist Caught in the Act». Science. 315 (5813): 815. PMID 17289992. doi:10.1126/science.1134681.

[Observatorio_ARVAL-6] Observatorio ARVAL (15. april 2007). «Classic Satellites of the Solar System». Observatorio ARVAL. Besøkt 31. januar 2012.

[7] ttp://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/media/rhea20080306.html Arkivert 22. oktober 2012 hos Wayback Machine. NASA – Saturns måne, Rhea, har kanskje også ringer

[8] Jones, G. H. (7. mars 2008). «The Dust Halo of Saturn's Largest Icy Moon, Rhea». Science. AAAS. 319 (5868): 1380-1384. doi:10.1126/science.1151524.

[LakdawallaE-9] Lakdawalla, E. (6. mars 2008). «A Ringed Moon of Saturn? Cassini Discovers Possible Rings at Rhea». The Planetary Society web site. Planetary Society. Arkivert fra originalen 10. mars 2008. Besøkt 9. mars 2008.

[1]

[N 1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

v d r Saturns måner
Listet opp med økende avstand til Saturn. Midlertidige navn i kursiv
Ringplanet	S/2009 S 1 Småmåner Pan Daphnis Atlas Prometheus S/2004 S 6 S/2004 S 4 S/2004 S 3 Pandora
Co-orbitale	Epimetheus Janus
G-ringen	Aegaeon
Indre store (med trojanere)	Mimas Enceladus Tethys Telesto Calypso Dione Helene Polydeuces
Alkyonidene	Methone Anthe Pallene
Ytre store	Rhea (ringer) Titan atmosfære sjøer klima liv formasjoner Hyperion Iapetus
Inuittiske måner	Kiviuq Ijiraq Paaliaq Siarnaq Tarqeq
Norrøne måner	Phoebe Skathi S/2007 S 2 Skoll S/2004 S 13 Greip Hyrrokkin Mundilfari Jarnsaxa S/2006 S 1 S/2004 S 17 Narvi Bergelmir Aegir Suttungr S/2004 S 12 Bestla Farbauti Hati S/2004 S 7 Thrymr S/2007 S 3 S/2006 S 3 Surtur Kari Fenrir Ymir Loge Fornjot
Galliske måner	Albiorix Bebhionn Erriapus Tarvos
Mulige måner	S/2004 S 3 S/2004 S 4 S/2004 S 6
Se også	Themis Chiron Saturns ringer Cassini-Huygens
Kategori:Saturns måner Portal:Astronomi Category:Moons of Saturn

v d r Saturn
Store måner	Mimas · Enceladus · Tethys · Dione · Rhea · Titan · Hyperion · Iapetus
Egenskaper	Dragon Storm · Den store hvite flekken · Ringer · Måner · Magnetosfære
Utforskning	Pioneer 11 · Voyagerprogrammet · Cassini-Huygens
Annet	Saturn-kryssende småplaneter · Delta Octantis