Richard Hentsch
| Richard Hentsch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. des. 1869[1] Köln | ||
| Død | 13. feb. 1918[1] (48 år) București | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite | ||
Friedrich Heinrich Richard Hentsch (født 18. desember 1869 i Köln, død 13. februar 1918 i Bucuresti) var en tysk etterretningsoffiser under første verdenskrig. Hentsch var delaktig i beslutningen som førte til den tyske tilbaketrekningen under slaget ved Marne i 1914. Beslutningen ble i Tyskland sterkt kritisert, og i Frankrike ble den omtalt som «miraklet ved Marne». Tysklands offensiv kom siden aldri i gang igjen, og kampene gikk over i vedvarende stillingskrig. Hentsch avsluttet sin karrière som oberst i de tyske styrker i Romania.
Hentsch' rolle under slaget ved Marne
[rediger | rediger kilde]Tyskerne hadde lenge fryktet en krig på to fronter, en mot Russland og en mot Frankrike. Alfred von Schlieffen hadde derfor allerede i 1905 laget sin plan (Schlieffenplanen) for et angrep mot Frankrike. Deretter skulle Tyskland konsentrere seg om østfronten.
I september 1914 sto fem tyske armeer mellom Paris og Verdun. Tyskland angrep Frankrike gjennom Belgia, for å omringe Paris. Styrkene kom ikke helt ut til kysten, slik planen var. Moltke hadde latt 150 000 mann stå igjen i Elsass-Lothringen.[2]
Lengre sør foregikk fra 5. til 9. september 1914 slaget ved elven Marne, i Frankrike. Et overraskende fransk motangrep, der styrkene ble brakt til fronten med 1 500 rekvirerte drosjebiler, slo en ca. 40 kilometer bred luke mellom den tyske 1. og 2. armé.[3]
Den tyske sjef for hærens generalstab, general Moltke hadde i sitt hovedkvarter i Luxembourg, mottatt upålitelige opplysninger om slagets utvikling. Han sendte derfor 8. september daværende oberstløytnant Hentsch til overkommandoen for 3., 2. og 1. armé. Hentsch hadde ordre om å skaffe seg oversikt over situasjonen. Dersom han av hensyn til 1. arme fant det nødvendig, skulle han dirigere den tilbake til Soissons-Fismes-Reimslinjen.[4]
Ordren ble av ukjente grunner ikke gjort skriftlig, men det finnes notater fra den gangen, som viser innholdet. Hentsch rapporterte jevnlig tilbake til Luxembourg. Han besøkte 3. arme og kom deretter til 2. arme.
Om ettermiddagen 8. september befant Hentsch seg i armeoverkommando 1, sammen med sjefen for generalstaben, Kühl. Kühl vurderte situasjonen som relativt gunstig, men Hentsch var av en annen oppfatning og ga ordre om å trekke 1. armé tilbake. Denne ordren førte til at også 2. og 3. armé trakk seg tilbake til Marne, overraskende for franskmennene. «Miraklet ved Marne» ble det kalt i Paris.[3]
Hentsch påberopte seg senere å ha fullmakt fra Moltke til å beordre tilbaketrekning i nødsfall, en påstand som militærhistorikere senere aldri har funnet helt ut av. Han ble senere utsatt for sterk kritikk for sin vurdering. I en senere granskning foretatt av generalstaben, ble han frikjent for påstand om klanderverdig opptreden.[4]
Friedrich Hentsch utredet angrepet mot Serbia i 1915 og endte som oberst i tyske styrker i Romania.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Erster Weltkrieg». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 6. februar 2018.
- ^ a b Thomas Weißbrich. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Erster Weltkrieg». Stiftung Deutsches Historisches Museum (på tysk). Besøkt 7. februar 2018. «Filmtekst»
- ^ a b c Biographie, Deutsche. «Hentsch, Richard - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 6. februar 2018.