Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Risikostyring i prosjekter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innen prosjektledelse er risikostyring aktiviteter for å minimere prosjektrisiko, og på den måten sikre at et prosjekt fullføres i tide og innenfor budsjett, samtidig som det oppfyller målene.

Definisjon av risiko og risikostyring

[rediger | rediger kilde]

Amerikanske Project Management Institute (PMI) definerer prosjektrisiko som "en usikker hendelse eller tilstand som dersom den oppstår vil ha en positiv eller negativ effekt på målene til et prosjekt".[1]

Generelle konsepter om risiko, risikostyring og individuell risko har en rekke fellesnevnere på tvers av disipliner som driftsmessig-, økonomisk- og forsikringsmessig risikostyring, hvor det henholdsvis har innvirkning på personell eller økonomi. Virkningene i prosjektrisikostyring er imidlertid mer mangfoldige og varierte, og overlapper mellom økonomiske, tidsplanmessige, kapasitet, kvalitet og ingeniørfaglige disipliner. Av denne grunnen er det i prosjektstyring nødvendig å spresifisere forskjeller. Følgende er gjengitt fra det amerikanske forsvarsdepartementet sin veiledning for risiko-, problem- og mulighetsstyring ved militære anskaffelsesprogrammer:

  • Risikostyring: En organisasjons politikk for optimering av investeringer og (individuelle) risikoer for å minimere muligheten for å feile.
  • Risiko: Sannsynligheten for at et prosjekt ikke vil nå sine mål.
  • En risiko: En enkelt handling, hendelse eller maskinvarekomponent som bidrar til risiko for en innsats.

PMI sin PMBOK utvider definisjonen av risikostyring ved å legge til en fremtidig dato for definisjonen av en risiko.[2] Matematisk kan dette uttrykkes som en sannsynlighet multiplisert med en innvirkning, med inkluderingen av en fremtidig effektdato og kritiske datoer. Å legget til slike fremtidige datoer muliggjør prediktive tilnærminger.[trenger referanse]

Fremgangsmåte

[rediger | rediger kilde]

God styring av prosjektrisiko avhenger av støtte fra organisatoriske faktorer, at det foreligger tydelige roller og ansvar, og tekniske analyser.

Kronologisk sett kan styring av prosjektrisiko begynne med å gjenkjenne en trussel eller å utforske en mulighet. Eksempelvis kan dette være utvikling gjort av konkurrenter eller innovative produkter. Grunnet mangel på en tydelig definisjon gjøres dette ofte kvalitativt eller semi-kvalitativt ved å bruke produktmodeller eller gjennomsnittsmodeller. Denne tilnærmingen brukes for å prioritere mulige løsninger der det er nødvendig.

I noen tilfeller er det mulig å starte en analyse av alternativer (Analysis of Alternatives), som er en anskaffelsesregel i amerikanske forsvaret som krever at minst tre mulige alternativer analyseres før det besluttes å ta en kostbar investering. Denne prosessen genererer estimater for kostnad og utvikling av potensielle løsninger.

Når man har valgt en tilnærming kan man benytte vanlige verktøy og prosesser for risikostyring i de nye prosjektene:

  • Planlegging av risikostyring
  • Risikoidentifikasjon og monetær identifikasjon
  • Utføring av kvalitativ risikoanalyse
  • Kommunikasjon av risikoen til interessenter og finansiørerene av prosjektet
  • Raffinering eller iterering av risiko basert på forskning og ny informasjon
  • Overvåkning og kontroll av risiko

Til slutt må risikoer integreres for å få et fullstendig bilde slik at prosjektene kan integreres i den bredere risikostyringen til virksomheten slik at man har muligheten til å gripe muligheter som tjener til oppnåelsen av målene.

Verktøy for risikostyring i prosjekter

[rediger | rediger kilde]

Prosjektledere kan ta i bruk risikostyringsverktøy, og disse kan være til hjelp for å lede mer effektivt. Et system for risikostyring i prosjekter (project risk management system) kan imidlertid kreve ekstra kompetanse hos de ansatte som skal bruke det.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Practice Standard Project Risk Management». PMI. 
  2. ^ Department of Defense Risk, Issue, and Opportunity Management Guide for Defense Acquisition Programs, June 2015