Robert Stephenson
| Robert Stephenson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. okt. 1803[1][2][3][4] Willington Quay | ||
| Død | 12. okt. 1859[1][3][4][5] (55 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Sivilingeniør, politiker, jernbaneingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh | ||
| Far | George Stephenson[6] | ||
| Mor | Frances Henderson | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Medlem av | Royal Society American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Ridder av Æreslegionen Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Robert Stephenson (født 1803, død 1859) var en engelsk jernbaneingeniør, sønn av George Stephenson.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tyve år gammel startet han verdens første lokomotivfabrikk sammen med sin far, Michael Longridge og Edward Pease firmaet Robert Stephenson & Company i Forth Street i Newcastle. Virksomheten startet med å levere lokomotivene til The Stockton & Darlington Railway, verdens første lokomotivdrevne offentlige jernbane. Det var denne fabrikken som konstruerte det berømte lokomotivet «The Rocket» som vant det såkalte jernbaneslaget ved Rainhill i 1829, og fikk dermed også bygge lokomotivene for Manchester-Liverpool-jernbanen som åpnet i 1830. Fabrikken Forth Street fortsatte å bygge damplokomotiver helt til 1959, og i 1960 virksomhetenavsluttes.
Robert Stephenson var engasjert i mer enn lokomotivbygging. Han var involvert i en rekke jernbaneanlegg, og konstruerte en rekke berømte broer, så som Gauntless Bridge, Tyne Bridge, Tweed Bridge, Britannia Bridge over Menai stredet, Conwy Bridge, Arnside Viaduct, Sutton Bridge, Victoria Bridge over St Lawrence River ved Montreal i Canada og den beryktede Dee Bridge som kollapset i 1847, et knapt år etter at den ble bygget. Dee Bridge var utført i støpejern, og tålte ikke en tilleggsvekt av ballast rundt svillene som var lagt for å hindre at tresvillene skulle ta fyr av gnister fra lokomotivene. Bare timer etter at ballasten var på plass, kom et lokaltog som brøt gjennom broen, og medførte fem døde og ni sårede. Stephenson ble stilt for retten.
Robert Stephenson kom også til å spille en stor rolle for norsk jernbanebygging. Han besøkte Norge i september 1846 med tanke på en lokomotivjernbane mellom Kristiania og Mjøsa, det som ble Norsk Hoved-Jernbane, åpnet i 1854. Banen ble bygget som et samvirke mellom engelsk og norsk kapital, men i hovedsak med engelsk kompetanse, med Stephenson som den førende, «en af Verdens første Civilingeniører» (Bergh s.39). Stephenson fikk en litt uheldig dobbeltrolle i byggingen av Hovedbanen, ved at han både var ledende ingeniør og dermed ansvarlig for den tekniske løsningen, og også skulle fungere som en oppmann mellom de engelske kapitalistene og den norske stat. Byggingen og idriftsettingen av banen foregikk ikke uten betydelig tautrekking mellom partene. Stephenson måtte besøke anlegget og banen ved flere anledninger. I juli 1851 ankom han Christiania på eget dampskip, medbringende massevis av verktøy som skulle brukes til jernbaneutbyggingen.[7] (Rolt nevner også 1852 og 1854, s.324). Til tross for uenighetene, ble Stephenson dekorert med St.Olavs orden for sin innsats for å bygge Norges første lokomotivjernbane.
Robert Stephensons siste reise gikk med yachten Titania til Kristiania 21. august 1859, for å feire den nye jernbanen og for å motta St.Olavs ordenen den 3. september. Under festlighetene fikk han et akutt maveonde som gjorde at han knapt klarte å takke for ordenen, og trakk seg tilbake til Titania. To dager etter ble han gul i huden, og yachten satte straks kurs for England. Reisen tilbake tok syv døgn på grunn av storm. 12. oktober 1859 døde han 56 år gammel, og ble gravlagt i Westminster Abbey (Rolt s.332).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Stephenson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 14567949b[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Structurae, Structurae person ID 1000036, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 18714, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j688f1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morgenbladet 30.7.1851
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bergh,Trond (2004). Jernbanen i Norge 1854–2004. Nye spor og nye muligheter 1854–1940 (på norsk). 1. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. ISBN 82-419-0331.6 Sjekk
|isbn=-verdien: invalid character (hjelp). - Rolt, L.T.C. (1960/1978). George and Robert Stephenson. The Railway Revolution (på engelsk). Harmondsworth: Penguin Books. ISBN 0-14-022063-1. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Robert Stephenson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Robert Stephenson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Robert Stephenson hos Hansards parlamentsdebatter