Rubens Barrichello
Rubens Barrichello | |||
---|---|---|---|
Født | Rubens Gonçalves Barrichello 23. mai 1972 (52 år) São Paulo | ||
Beskjeftigelse | Racerbilfører, sportskommentator (2013–2014), TV-programleder (2015–), Formel 1-fører | ||
Partner(e) | Paloma Tocci | ||
Barn | Eduardo Barrichello[1] Fernando Barrichello[2] | ||
Nasjonalitet | Brasil | ||
Utmerkelser | Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden (2002) | ||
Formel 1-karriere | |||
Konstruktører | Jordan, Stewart, Ferrari, Honda, Brawn, Williams | ||
Verdensmester | 0 | ||
Løp | 326 (322 starter) | ||
Seiere | 11 | ||
Pallplasseringer | 68 | ||
Pole positions | 14 | ||
Raskeste runder | 17 | ||
Poeng | 658 | ||
Debut | Sør-Afrikas Grand Prix 1993 | ||
Første seier | Tysklands Grand Prix 2000 | ||
Siste seier | Italias Grand Prix 2009 | ||
Siste løp | Brasils Grand Prix 2011 | ||
Rubens Gonçalves «Rubinho» Barrichello (født 23. mai 1972 i São Paulo) er en brasiliansk tidligere Formel 1-fører. Han kjørte for Jordan Grand Prix, Stewart Grand Prix, Scuderia Ferrari, Honda Racing F1, Brawn GP og Williams F1.
Barrichello er tidenes mest erfarne Formel 1-fører, en rekord han satte i Tyrkias Grand Prix den 11. mai 2008 med 257 Grand Prix-løp. Han ble også den første føreren til å deltatt i 300 Grand Prix-løp i 2010, en rekord han feiret med de brasilianske fargene og «300» på hjelmen, kjøredressen og motordekselet i Belgias Grand Prix.
Formel 1
[rediger | rediger kilde]Honda (2006-2008)
[rediger | rediger kilde]I august 2005 kunngjorde Barrichello at han skulle gå fra Ferrari til Honda Racing F1 før 2006-sesongen, hvor han skulle kjøre med Jenson Button.
Før sesongen fikk han startnummeret til Button, nummer 11. Han skulle egentlig ha nummer 12, men Button gikk med på å bytte nummer da 11 er lykkenummeret til Barrichello, samt det nummeret Barrichello hadde da han kjørte go-kart.
Barrichello ble til å begynne med frakjørt av Button, noe han mente var på grunn av en annerledes bremsestil på Hondaen til forskjell fra Ferrariene han tidligere har kjørt. Etter endringer på bilen ble han mer konkurransedyktig. I Monacos Grand Prix 2006 tok han nesten sin første pallplassering for laget, men da han fikk gjennomkjøringsstraff for fartsovertredelse i pitlane, endte han på fjerde. Selv om han mistet en pallplassering, var det det beste resultatet i Monaco Grand Prix for Honda (som en gruppe) eller et japansk team. Før løpet byttet Barrichello hjelm med Tony Kanaan, en brasiliansk Indy Racing League-sjåfør og en av hans beste venner. Samme helg deltok Kanaan i 2006 Indianapolis 500 med Barrichellos hjelm. Han avsluttet sesongen på syvendeplass med 30 poeng, 26 bak Button.
Barrichello tok ikke noen poeng i 2007-sesongen, hovedsakelig på grunn av Honda RA107s manglende tempo. Han brøt kun to løp, men en niendeplass i Storbritannias Grand Prix var hans beste resultat for sesongen. Han endte til slutt på en 20.-plass i sammendraget.
Honda bekreftet 19. juli 2007 at Barrichello ville fortsette med teamet i Formel 1-sesongen 2008.[3] Dette ga ham muligheten til å kjøre de resterende fem løpene han trengte for å slå Riccardo Patreses rekord for føreren som har startet flest Grands Prix-løp, en rekord som hadde stått i 14 år.
Tyrkias Grand Prix 2008 ble Barrichellos 257. Grand Prix, og han slo dermed Riccardo Patrese sin rekord på 256 Grand Prix og ble den mest erfarne Formel 1-føreren i historien. Den spesielle Grand Prix der han slo denne rekorden har vært omstridt, da han teknisk sett ikke startet i noen løp, for eksempel i Spanias Grand Prix 2002[4], men Barrichello og Honda valgte Tyrkias Grand Prix 2008 som sted for den offisielle feiringen.[5]
I Monaco fikk han sine første poeng for sesongen. Han tok også poeng i Canadas Grand Prix, før han tok tredjeplass, og sin første pallplassering siden USAs Grand Prix 2005, i Storbritannias Grand Prix.
Barrichello endte 2008-sesongen på 14.-plass med 11 poeng. En tid senere annonserte så Honda den 5. desember 2008 at de ville trekke seg fra Formel 1 før 2009-sesongen på grunn av vanskelig økonomi som følge av finanskrisen.
Brawn GP (2009)
[rediger | rediger kilde]Før 2009-sesongen ble Honda kjøpt av teamsjefen Ross Brawn og omdøpt til Brawn GP, og både Barrichello og Jenson Button ble beholdt for første sesong.
BGP001 (2009 bilen) viste seg å være en av de beste etter et par dagers testing, og unier det første løpet i Melbourne i Australia tok lagkamerat Jenson Button pole position foran Barrichello, og de endte med å vinne i samme rekkefølge. I det neste løpet i Malaysia endte Barrichello på femteplass, men løpet ble avbrutt på grunn av sterkt regnvær, mens lagkamerat Button vant sin andre strake seier. I sesongens tredje race i Kina, fortsatte laget fremgangen, og Barrichello sikret seg en 4.-plass, bak Jenson på tredjeplass. I Spania gjorde Barrichello og Button rent bord igjen, og Barrichello tok nok en annenplass bak lagkameraten.[6] I Monaco gjentok Barrichello og Button dette, med nok en 2.-plass for Barrichello bak lagkameraten. Tyrkia ble en nedtur for Rubens, først med en dårlig start på grunn av girproblemer, så to påkjørsler av konkurrenter der frontvingen ble skadet, før han måtte gi seg 11 runder før slutt. Han kvalifiserte seg til annenplass i Storbritannias Grand Prix på Silverstone, bak Vettel, og endte på bronseplass. I Tysklands Grand Prix fulgte en sjetteplass.
Rubens var deretter indirekte involvert i den dramatiske ulykken med Felipe Massa i Ungarns Grand Prix. I avslutningen av del 2 av kvalifiseringen ble Massa skadet da hjelmen hans ble truffet av en gjenstand og han skled rett frem og av banen.[7] Massa ble sendt til sykehus etter ulykken, og kvalifiseringen ble utsatt.[7] Barrichello meldte at han merket at noe falt av bilen hans like før ulykken da han kjørte like foran Massa.[7] Senere ble det klart at Massa hadde pådratt seg et kutt i pannen, en bruddskade på hodeskallen og hjernerystelse og derfor måtte opereres og stå over løpet.[8] Barrichello endte på 13.-plass i kvalifiseringen, den dårligste så langt i sesongen, og avsluttet løpet på tiendeplass. Barrichello slo tilbake i Europas Grand Prix og vant sitt første løp siden Italias Grand Prix 2004. Enda en seier kom igjen i Italias Grand Prix, og Barrichello endte sesongen på tredjeplass med 77 poeng, bak verdensmesteren Jenson Button og Sebastian Vettel på annenplass.
Williams (2010)
[rediger | rediger kilde]Før 2010-sesongen gikk Barrichello fra Brawn til Williams F1, laget den avdøde mentoren hans, Ayrton Senna, kjørte sine siste løp for. Hans nye lagkamerat var den tyske 2009-mesteren i GP2, Nico Hülkenberg.
Resultater
[rediger | rediger kilde]Fullstendige Formel 1-resultater
[rediger | rediger kilde](Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Malaysias Grand Prix 2009 ble stoppet før 75% av løpsdistansen var fullført, og hver poengplass ble derfor tildelt halvparten av det normale antall poeng.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ esportes.estadao.com.br[Hentet fra Wikidata]
- ^ g1.globo.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ (en) «Honda keep Button & Barrichello». news.bbc.co.uk. 19. juli 2007. Besøkt 20. juli 2007.
- ^ (en) BBC Sport 'Barrichello sets date for record'
- ^ (en) «Barrichello chooses Turkey for record». autosport.com. 21. april 2008. Besøkt 23. april 2008.
- ^ (no) «Brawn fortsetter suksessen». Nettavisen. 10. mai 2009. Besøkt 10. mai 2009.
- ^ a b c (no) «- Formel 1-stjerne truffet av flyvende gjenstand i 270 km/t ». Dagbladet. 25. juli 2009. Besøkt 25. juli 2009.
- ^ (no) «- Massa må opereres». Nettavisen. 25. juli 2009. Besøkt 25. juli 2009.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (pt) Offisielt nettsted
- (en) Rubens Barrichello – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rubens Barrichello – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Rubens Barrichello – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Rubens Barrichello – racing-reference.info
- (en) Rubens Barrichello – Driver Database
- (en) Rubens Barrichello – Motorsport Stats