Rustning
Rustning er en fellesbetegnelse på særlig eldre tiders stridsdrakt og annet utstyr som skulle beskytte bæreren, og eventuelt hesten hans, mot hugg, slag, stikk og prosjektiler. I tidligere tider var rustningene laget av horn, bein, tre, lær, tøy eller metall.
Frem til ca. 1200 ble en ridders fulle utrustning ofte kalt harnisk på det europeiske kontinentet: Ordet ble siden hovedsakelig brukt om ridderens platerustning, spesielt bryst- og ryggpanser. De forble i bruk hos tungt kavaleri i flere europeiske land inn i Første verdenskrig, og er senere blitt brukt i ulike former av enkelte militære avdelinger. Moderne rustninger og skuddsikre drakter er laget av forskjellige kunststoffer som beskytter mot splinter fra artillerigranater og kuler fra håndvåpen. Betegnelsen rustning brukes også om anskaffelse av våpen og annet krigsutstyr generelt, som i opp- og nedrustning og rustningsindustri.[1]
Blant metallrustningene skiller vi gjerne mellom fire hovedgrupper: Brynje, satt sammen av et nett av sammennitede metallringer. Skjellrustning er små metallplater festet til et under- eller overlag av skinn eller tekstil. Lamellrusting er små metallplater som er festet til hverandre med snorer av skinn eller fiber. Platerustning er satt sammen av større plater som enten er festet sammen med hverandre eller til et under- eller overlag.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Gjennom historien har bruken av rustning endret seg med i takt med utviklingen av våpen på slagfeltet, organisasjonsnivå og krav til mobilitet. Den eldste kjente avbildningen av rustning er på gribbestelen fra det gamle Sumer i dagens Irak fra omkring 2460 fvt.[2] Den eldste bevarte platerustningen er fra Dendra fra den mykenske kulturen omkring 1400 fvt. Brynjer av sammennitede ringer ser ut til å ha blitt oppfunnet av kelterne.[3]. De ble senere tatt i bruk av Romerne som lorica hamata, i tillegg til at de brukte andre former for metallrustning som lorica segmentata og lorica squamata og ikkemetallisk rustning.
I det gamle Kina er skinnrustning av Nesehorn brukt før Qin-dynastiet, og det fantes ulike former for lamellrustning og metallplater festet til tekstil, senere platerustning. På Koreahalvøya er segmentert platerusting av jern kjent fra Gaya-føderasjonen, men forsvant senere ut av bruk.
Europa og Midtøsten i middelalderen
[rediger | rediger kilde]
Platerustning
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Harnisk
Brynja hadde vært enerådende som kroppspansring for eliten på 1000- og 1100-tallet. Fra slutten av århundret ser vi en begynnende forsterking med stålplater på enkelte steder, og i løpet av 12- og 1300-tallet utviklet det seg i Europa en særegen form for rustning som på slutten av århundret skulle inneslutte krigereliten i plate fra topp til tå. Omkring 1400 var en full platerustning blitt utviklet ved våpensmiene i Lombardia. Utviklingen av den middelalderske platerustningen settes i sammenheng med introduksjonen av masovnen, som revolusjonerte stålproduksjonen.[4]
Skytevåpenets tidsalder
[rediger | rediger kilde]
I løpet av 1300-tallet krutt ble kruttdrevne våpen tatt i bruk på slagmarken. Sammmen med stadig sterkere låsbuer og buer drev de frem en utvikling av kvaliteten på platerustningen. [5] I flere hundre år utviklet våpenteknologi og rustning seg parallelt, men økende vekt og pris gjorde at man i stadig større grad sendte fotsoldatene og lettere kavaleri ut på slagmarken uten rustning.
Moderne tid
[rediger | rediger kilde]
Rustning forble i bruk også etter at lands armeer sluttet å utstyre sine soldater med dem. Soldater i Den amerikanske borgerkrigen kjøpte selv stålvester av varierende kvalitet. I begynnelsen av Første verdenskrig red franske kyrassérer ut iført rustning, ved slutten av krigen hadde tyskerne laget omkring 400 000 Sappenpanzer-rustninger. De var for tunge for infanteriet, ble brukt av utkikker, poster, maskingeværskyttere og andre.[6]
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]De store tapstallene amerikanske soldater led i Vietnamkrigen ledet til ny satsing på bruk rustning.[7] Særlig var splintskader fra granater, bomber og miner utbredt, og tekstilbaserte splintvester ble utviklet og tatt i bruk. Det blir også brukt skuddbeskyttende vester med elementer av tekstil, syntetiske aramidfiber som kevlar og metalliske eller keramiske plater.
Beskyttede områder
[rediger | rediger kilde]Rustningshistorikeren Mathias Goll har utviklet et skjema for ordning av rustningsdeler basert på den menneskelige anatomi, med hode, hals, armer, hender, torso og bein som hovedkategorier, og underkategorier som for eksempel for arm: skulder, armhule, overarm, underarm og albu.[8]
Skjold
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Skjold
Et skjold holdes i handa, er festet til armen eller rustningen eller plassert på bakken. Formålet er å avverge angrep ved å stanse eller endre retningen på dem. De kan også brukes offensivt til å støte med. De varierer i størrelse fra små buklere til store kroppsdekkende paviser.
Hode
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Hjelm
Hjelmen er blant de eldste formene for rustning vi kjenner. De er kjent fra India rundt 1700 fvt., fra Assyria rundt 900 fvt. og opp gjennom historien til moderne tid.[9] Vi har hjelmer laget av lær, bein, horn, tre, kobberlegeringer, jern og stål.
Torso
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Kyrass, Brynje og Skjellrustning
Armer
[rediger | rediger kilde]Separat rustning for armer er mindre utbredt enn for torsoen fordi det hindrer mobiliteten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Krig og våpen i dag og i morgen. no#: Bladkompaniet. 1984. ISBN 8250914716.
- ^ (på engelsk). ABC-CLIO. ISBN 978-0-313-27645-3 https://books.google.com/books?id=6sAftYT6dsIC&q=oldest+%22armor%22+stele+vultures&pg=PA51.
- ^ Simon James, The World of the Celts (London: Thames and Hudson, 1993) s. 75–79; 114 ISBN 978-0-500-27998-4
- ^ Williams 2003.
- ^ Williams 2003, s. 331.
- ^ «Sappenpanzer». Mémorial de Verdun (på engelsk). 3. november 2015. Besøkt 6. januar 2021.
- ^ . U.S. Army Natick Research, Development and Engineering Center.
- ^ Goll 2013: 41.
- ^ «Short History of Armour and Weapons». Arkivert fra originalen 19. desember 2007. Besøkt 23. november 2009.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ahldin, Lars (1961), "Harnesk", i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Gyldendal. 1961. s. 231–236.
- Blom, Otto (1861). Den tidlige Middelalders Vaaben (omtrent 450–1050). København.
- Goll, Matthias (2013). Iron Documents. Interdisciplinary studies on the technology of late medieval European plate armour production between 1350 and 1500. PhD Heidelberg.
- Falk, Hjalmar (1914). Altnordische Waffenkunde. Jacob Dybwad.
- Oakeshott, R. Ewart (1960). The Archaeology of weapons: arms and armour from prehistoric to the age of chivalry. Lutterworth press, London.
- Thordeman, Bengt (1941), «Stridsdräkten under forntid och medeltid«, i Nordisk kultur. Bonnier. 1941. s. 88–123.
- Tucker, S.C. (2015). Instruments of War: Weapons and Technologies That Have Changed History (1. utg.). ABC-CLIO. s. 15–17. ISBN 978-1440836541.
- Williams, Alan (2003), The Knight and the Blast Furnace. A History of the Metallurgy of Armour in the Middle Ages & the Early Modern Period. – History of Warfare 12. Leiden & Boston.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Personal armour – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Rustning i Store Norske Leksikon.
