Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Salme 141

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Deres høvdinger skal styrtes nedover berget» (Salme 141:6). Gustave Dorés bilde av Jesabels død (2 Kongebok 9:33). Motivet at Israels fiender skal falle er sentralt i Salme 141.

Salme 141 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente. Den kategoriseres oftest som en Individuell klagesalme. Forskeren Thijs Booij mener at vers 1, og 8-10 er tradisjonelle sjangerelementer, imens versene 2-7 representerer mer originalt stoff.[1]Den hebraiske teksten i denne salmen karakteriseres ofte som meget vanskelig, og delvis ødelagt, særlig i vers 2-7.[2]

En individuell klagesalme regnes å være en sjanger som benyttes når man er i nød, og når man vil be en gud eller et mektig menneske om medlidenhet og hjelp. I vers 2 refererer teksten til et bønneritual ved en helligdom, hvor bønn og løftede hender skal gjelde som røkelse og kveldsoffer (Jf 2 Mosebok 29:40). Klaus Seybold har foreslått at denne teksten historisk kan være skrevet med tanke på en troende som skal motstå å gi etter i et avhør.[3] Dette kommer særlig av vers 3-4 «Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør! La meg ikke få lyst til noe ondt, til å gjøre gudløse gjerninger sammen med ugjerningsmenn! Deres lekre mat vil jeg ikke smake.» I vers 6 heter det: «Deres høvdinger skal styrtes nedover berget». Også dommerne i vers 6 (se kommentar g - nedenfor) og fellene i vers 9 kan vise til en avhørssituasjon. Man kan også tenke seg at de lekre rettene som det refereres til i vers 4, og oljen til hodet i vers 5 er lokkemidler som blir lovet til den som blir avhørt dersom han snakker ut om det han vet. Feller som motiv i en rettsprosess finnes i Salme 7:16; 9:16; 35:7; 57:7. Det synes også som om de slagene, og den straffen som refereres i vers 5 henviser til vold som oppleves under tortur (Jeremia 37:15; Markus 14:65). Som motivasjon til å tie tenker salmisten på hvordan det, etter hans patriotiske oppfatning, går med Israels fiender - de kommer til å «styrtes nedover berget» (Habakkuk 1:12; 2 Krønikebok 25:12; 2 Kongebok 9:33).

Teksten (Norsk oversettelse 1978/85)

[rediger | rediger kilde]

1 En Davids-salme.
Herre, jeg roper til deg.
Skynd deg og hjelp meg!a
Lytt til min røst når jeg roper til deg!

2 La min bønn få gjelde som røkelse for deg,
mine løftede hender som offer om kvelden.

3 Herre, sett vaktb for min munn,
vokt mine leppers dør!c

4 La meg ikke få lyst til noe ondt,
til å gjøre gudløse gjerningerd
sammen med ugjerningsmenn!
Deres lekre mat vil jeg ikke smake.

5 En rettferdig manne kan slå meg,
han tukter meg i kjærlighet.
Men gudløsef skal aldri få salve mitt hode.
Stadig setter jeg min bønn
opp mot deres ondskap.

6 Deres høvdingerg skal styrtes nedover berget,
og de skal få merke at mine ord var gode.

7 Som når en pløyer og velter opp jord,
skal deresh ben bli strødd ut
ved dødsrikets gap.

8 Ja, Herre,i mine øyne er vendt mot deg,
jeg tar min tilflukt til deg.
La ikke mitt liv forspilles!

9 Bevar meg fra snaren de setter for meg,
fraj ugjerningsmennenes feller!

10 La de gudløse gå i de garn de setter,
mens jeg går trygt forbi.

(Grunntekst på hebraisk)

Kommentarer til teksten

[rediger | rediger kilde]
a I vers 1 mangler bønnen: «hjelp meg!» i den hebraiske teksten, men i den greske oversettelsen finnes uttrykket εισακουσον μου som tilsvarer det hebraiske שׁמעני «hør meg!»
b I vers 3 er det uklart hvordan ordene שׁמרה og נצרה som begge kan være enten imperativer av «å vokte» eller substantiv «vakt». Norsk oversettelse har valgt å oversette med substantiv på den første og imperativ på den andre. Dette virker fornuftig fra sammenhengen, siden første del allerede har verbet «å sette» שׁית i imperativ - som trenger objekt.
c I vers 3 skrives ordet «dør» i en uvanlig form דל og ikke i sin ordinære form דלת. Dette kan enten dreie seg om en sideform, eller at den siste tav-en har falt ut.
d I vers 4 står «gjerninger» i entall i den hebraiske teksten דבר (ord, sak). Men i gresk oversettelse står det i flertall. Meningen blir den samme. Den mest vanlige måten å forstå דבר på er som et «ord», og ikke en gjerning. Kraus foretrekker dette.[4]
e I vers 5 står det ikke «en rettferdig mann» (חסיד), men «rettferdighet» (חסד). Apparatet i Biblia Hebraica Stuttgartuensia mener likevel at dette er en rettelse.
f Videre i vers 5 står det ikke «gudløse» (רשׁעים), men «hode» (ראשׁ). Den greske oversettelsen skriver her ὰμαρτωλου «synder» (רשׁע) som passer bedre i sammenhengen, og som norsk oversettelse benytter i flertallsform. Hermann Gunkel har foreslått at hele dette vers 5 er sterkt skadet, og at det egentlig refererer til et ordtak som finnes på Egyptisk og som lyder «La den vise gi deg mange stokkeslag, men fra dårer, la deg ikke engang smøre med elskelig salve».[5]
g Ordet som oversettes med «deres høvdinger» er sjofetehem שׁפטיהם et ord vanligvis oversettes med ordet «dommere» - fra verbet sjofet שׁפט «å dømme». Både Septuaginta (κριται), Norsk oversettelse 1930 og de fleste andre oversettelser benytter «dommere».
h Vers 6-7 regnes for å være den mest ødelagte og uforståelige delen av teksten, og en mengde ulike endringer har vært foreslått. En ord for ord oversettelse vil gå: «Deres dommere blir knust i klippens hender. De skal høre mine ord, for de er gledelige, ettersom kusende og kløvende på jorden. Våre bein blir spredd utover dødsrikets overflate.» I det minste må det her dreie seg om «deres bein», som det står i den greske oversettelsen.
i I vers 8 står det «Herre» (אדני) etter gudsnavnet, hvis det i det hele tatt skal stå noe der, bør det åpenbart endres til (אנכי). Men ordet mangler i mange håndskrifter, deriblant den greske oversettelsen, og er egentlig overflødig, siden pronomenet mine følger.
j I vers 9 har norsk oversettelse med en preposisjon «fra» som ikke finnes i den hebraiske teksten. Ut fra sammenhengen bør den være med, og ומקשׁות bør utvides til וממקשׁות i samsvar med gresk oversettelse og noen manuskripter.
  1. ^ Booij Thijs (1986), Psalm 141: a Prayer for Discipline and Protection. Biblica 1986 s. 104.
  2. ^ Buhl, Frants. Psalmerne. København: Gyldendalske boghandel, 1918 s. 854.
  3. ^ Seybold, Klaus. Die Psalmen. Tübingen: Mohr, 1996 s. 522.
  4. ^ Kraus, Hans-Joachim. Psalmen 60-150. Vol. 2. Neukirchener: Biblischer Kommentar des Alten Testaments, 1978 s. 927.
  5. ^ Kraus, Hans-Joachim. Psalmen 60-150. Vol. 2. Neukirchener: Biblischer Kommentar des Alten Testaments, 1978 s. 927-28.
Autoritetsdata