Samir Amin
| Samir Amin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Amin på Subversivefestivalen i Zagreb i 2012. | |||
| Født | 3. sep. 1931[1] Kairo (Kongedømmet Egypt)[2][3] | ||
| Død | 12. aug. 2018[3][4] (86 år) Paris[4] 14. arrondissement (Frankrike, Paris)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom,[5] geopolitiker, akademiker, skribent, politiker | ||
| Utdannet ved | Lycée français du Caire[2] Sciences Po[2] INSEE[2] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Egypt | ||
| Gravlagt | Père Lachaise (2018–)[6] Grave of comité national du Parti communiste français | ||
| Språk | Fransk,[7] arabisk, engelsk, persisk | ||
| Utmerkelser | Ibn Rushd-prisen for tankefrihet (2009) | ||
Samir Amin (født 3. september 1931, død 12. august 2018[8][9][10]) var en egyptisk politisk forfatter. Han bodde i Dakar i Senegal.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Amin ble født i Kairo av en egyptisk far og en fransk mor, begge leger. Han vokste opp i Port Said der han gikk på det franske gymnaset, som han forlot i 1947 med artium. Mellom 1947 og 1957 studerte han i Paris og tilegnet seg en diplomgrad i statsvitenskap (1952) før han tok eksamener i statistikk (1956) og økonomi (1957). I selvbiografien Itinéraire intellectuel (1990) skrev han at han for å kunne drive med tilstrekkelig «militant virksomhet» bare kunne avse et minimum av arbeid til forberedelse til universitetseksamener.[trenger referanse]
I Paris sluttet Amin seg til det franske kommunistpartiet (PCF), men han skulle senere ta avstand fra sovjetisk marxisme og han assosierte seg en periode med maoistiske kretser, og påvirket i noen år også fremtidige ledere av Røde Khmer.[trenger referanse] Sammen med andre studenter ga han også ut magasinet Étudiants Anticolonialistes. I 1957 leverte han doktoravhandlingen sin, under veiledning av blant andre François Perroux, opprinnelig under tittelen Underutviklingens opphav – kapitalistisk akkumulasjon på verdensnivå, en tittel han senere endret til De strukturelle følgene av internasjonal integrasjon av før-kapitalistiske økonomier. En teoretisk studie i mekanismene som skaper såkalte underutviklede økonomier.
Etter doktoravhandlingen dro Amin tilbake til Kairo, der han mellom 1957 og 1960 ledet Études de l'Organisme de Développement Économique. Deretter forlot Amin Kairo for å jobbe som rådgiver for planleggingsministeriet i Bamako (Mali) mellom 1960 og 1963. I 1963 ble han tilbudt et stipend ved Institut Africain de Développement Économique et de Planification (IDEP). Her jobbet han frem til 1970 samtidig som han var professor ved universitet i Poitiers, Dakar og Paris. I 1970 ble han leder for IDEP, som han ledet frem til 1980. Da forlot Amin IDEP for å ta over ledelsen av Third World Forum i Dakar, der han jobbet siden.
De senere årene[når?] har Amin skrevet en rekke bøker og artikler. Han har markert seg som en konsekvent talsperson for den tredje verden.[trenger referanse] Han var blant annet sterkt kritisk til krigene i Irak og Afghanistan.
Selv om det er forskjeller står Amin for den såkalte avhengighetsteorien som ellers er utviklet av folk som André Gunder Frank og Immanuel Wallerstein.[trenger referanse] Nøden i den tredje verden har å gjøre med at landene ble tvunget inn i et økonomisk system der de som kolonier, både formelle og reelle sådanne, ble underordnet kolonimaktenes interesser. Spesielt for Amin er teorien om delinking, som innebærer at land i den tredje verden må rive seg løs fra dette avhengighetsforholdet og utvikle økonomien og produksjonsmidlene ut fra egne premisser.[trenger referanse] Denne teorien har blitt møtt med mye kritikk, men det er også dem som hevder at Kinas økonomiske vekst viser at teorien har mye for seg.[trenger referanse] Blant tilhengerne er Massachusetts Institute of Technology-professoren Paul Krugman som i en artikkel i The New York Times i 2001 argumenterte for at Amin burde få den såkalte Nobelprisen i økonomi.[trenger referanse]
De senere årene[når?] profilerte han seg som en kritiker av politisk islam, som han mente i realiteten spiller på lag med imperialismen og dermed er et hinder for folkelig frigjøring i den tredje verden.[trenger referanse]
Han skrev mer enn 30 bøker. Blant de viktigste er Imperialism and Unequal Development, Accumulation on a World Scale, Delinking og Obsolecent Capitalism. På norsk finnes boka Eurosentrismen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Social Networks and Archival Context, «Samir Amin», SNAC Ark-ID w68k81pk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Samir Amin at 80: An Introduction and Tribute, monthlyreview.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Fichier des personnes décédées ID (matchID) NTOJbC1CyrNb[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b english.ahram.org.eg[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Samir Amin at 80"; publisert i: Red Pepper; utgivelsesdato: desember 2011.
- ^ «Obsèques de Samir Amin», publisert i L'Humanité, utgitt 26. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11888677h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11888677h.
- ^ Prashad, Vijay (14. august 2018). «Death of a Marxist». The Hindu (på engelsk). ISSN 0971-751X. Besøkt 14. august 2018.
- ^ Stemmen fra sør har stilnet. Klassekampen, 14. august 2018, s. 17
- ^ «Samir Amin, l’économiste du Sud, est mort». Le Monde.fr (på fransk). Besøkt 14. august 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Amin på norsk
- Framtidas verdensorden (1994)
- Intervju med Peter Myrdal (2002)
- Apartheid på globalt nivå (2002)
- Den amerikanske ideologien (2003)
- Verdens fattigdom, utarming og konsentrasjon av kapital (2004)