Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Siegfried Lenz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Siegfried Lenz
Født17. mars 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ełk (Østpreussen, Preussen, Det tyske riket)[5]
Død7. okt. 2014[6][2][4][7]Rediger på Wikidata (88 år)
Hamburg[8]
BeskjeftigelseManusforfatter,[9] skribent,[9][10] journalist, barnebokforfatter, dramatiker
Utdannet vedUniversität Hamburg
EktefelleLiselotte Lenz
Ulla Lenz
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland[11]
Det tyske riket
GravlagtFriedhof Groß Flottbek (Bahrenfeld, Hamburg)
SpråkTysk[12][13]
Medlem avPEN Tyskland
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Akademie der Künste Berlin
Utmerkelser
17 oppføringer
Goldene Feder (2006)
Goetheprisen (1999)
De tyske bokhandlernes fredspris (1988) (taler: Yohanan Meroz)[14]
Samuel Bogumil Lindes pris (1998)
Gerhart Hauptmann-prisen (1970)
Georg-Mackensen-Literaturpreis (1962)
Andreas Gryphius Prize (1979)
Jean-Paul-Preis (1995)
Weilheim Literature Prize (2001)
Manès-Sperber-Preis (1985)
Premio Nonino (2010)
Bremen litteraturpris (1962)
Wilhelm Raabe Prize (1987)[15]
Kulturpreis der deutschen Freimaurer (1970)
Lessing-ringen (1970)
Æresslusevokter (2007)
Lew-Kopelew-prisen
Debuterte1956
Aktive år1956–
Viktige verkTysktime
Nettstedhttp://www.siegfried-lenz.de/
IMDbIMDb
Signatur
Siegfried Lenzʼ signatur
Siegfried Lenz på Commons

Siegfried Lenz (født 17. mars 1926 i Lyck, Østpreussen, død 7. oktober 2014 i Hamburg) var en tysk forfatter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, ungdom og krigsår

[rediger | rediger kilde]

Lenz var sønn av en tolltjenestemann. Faren døde tidlig og moren og døtrene flyttet fra Lyck, mens Siegfried som allerede var i skolealder ble igjen hos bestemoren. Etter avsluttet krigsartium[16] i 1943 ble han innkalt til militærtjeneste i marinen.

Dokumenter fra Berliner Bundesarchiv viser at Lenz ble medlem av NSDAP 12. juli 1943.[17] Ifølge ham selv, kjente han selv ikke til dette før 2007 og gikk ut fra at han var blitt kollektivt innmeldt uten å ha blitt informert.

Rett før andre verdenskrig tok slutt deserterte han i Danmark og ble under flukt fanget i Schleswig-Holstein og satt i britisk krigsfangenskap. Her arbeidet Lenz som tolk for en britisk løslatelseskommisjon.

Student, journalist, forfatter

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen studerte Lenz filosofi, engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Hamburg, men avbrøt studiene før avsluttende eksamen for å arbeide som praktikant i dagsavisen Die Welt. I perioden 1950 til 1951 var han redaktør i samme avis. Her møtte han Liselotte (død 5. februar 2006) som illustrerte noen av hans bøker. De giftet seg i 1949.

Siegfried Lenz har skrevet 14 romaner og flere hundre andre arbeider, som artikler, novellesamlinger, essays, hørespill og skuespill. Han ble tildelt Goetheprisen i Frankfurt på 250-årsdagen for Goethes fødsel.

Ifølge Hanjo Kesting hører han ved siden av Heinrich Böll og Günter Grass «til de bestemmende og fremragende forfattere i tysk etterlitteratur».

Til å begynne med var Lenz fremfor alt påvirket av Ernest Hemingway, som hadde åpnet for ham en vei til en selvforståelse. I 1960-årene distanserte han seg fra Hemingway og vendte seg fremfor alt mot sitt beundrede forbilde William Faulkner[18] Lenz' konvensjonelle fortellerstil, som minner om fortellinger fra 1800-tallet, førte til at noen kalte ham tradisjonalist og gammelmodig. Marcel Reich-Ranicki kalte ham «den gode tvileren», Hanjo Kesting beskriver hans likefremhet og humor som sentrale egenskaper og som preger hans verker like meget som «epikerens innstilling om heller å forstå enn å fordømme verden og menneskene».[trenger referanse] Samtidig forble Lenz også pedagogisk; ifølge eget utsagn ville han påvise at «det finnes rette og gale handlinger».[19]

Kort før Lenz' død ble det funnet om lag 80 tidligere ukjente dikt, som han skal ha skrevet mellom 1947 og 1949. Temaene var hans krigsopplevelser og den tyske etterkrigstidens problemer.[20]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1951 Es waren Habichte in der Luft, roman
  • 1953 Duell mit dem Schatten, roman
  • 1955 So zärtlich war Suleyken, historier
  • 1956 Das schönste Fest der Welt
  • 1957 Der Mann im Strom, roman,
  • 1958 Jäger des Spotts. Geschichten aus dieser Zeit, fortelling
  • 1945 Lukas, sanftmütiger Knecht, fortelling
  • 1959 Brot und Spiele, roman
  • 1960 Das Feuerschiff, fortelling (norsk tittel Fyrskipet, oversatt av Lotte Holmboe) ISBN 82-03-07793-5
  • 1961 Zeit der Schuldlosen, scenisk verk
  • 1962 Stimmen der See, fortelling
  • 1963 Stadtgespräch, roman
  • 1964 Das Gesicht, scenisk verk
  • 1964 Lehmanns Erzählungen
  • 1965 Der Spielverderber, fortelling
  • 1967 Haussuchung, scenisk verk
  • 1968 Deutschstunde (norsk tittel Tysktime, oversatt av Lotte Holmboe) ISBN 82-525-3649-2
  • 1968 Leute von Hamburg, fortelling
  • 1970 Beziehungen, essay
  • 1970 Die Augenbinde, scenisk verk
  • 1971 Die Herrschaftssprache der CDU, tale
  • 1971 Verlorenes Land – Gewonnene Nachbarschaft, tale
  • 1971 So war das mit dem Zirkus, barnebok
  • 1973 Das Vorbild (norsk tittel Forbildet , oversatt av Lotte Holmboe) ISBN 82-525-0501-5
  • 1973 Wie bei Gogol, fortelling
  • 1975 Der Geist der Mirabelle, fortelling
  • 1975 Einstein überquert die Elbe bei Hamburg, fortelling
  • 1978 Heimatmuseum (norsk tittel Forhistorien, oversatt av Carl Fredrik Engelstad) ISBN 82-03-10606-4
  • 1980 Drei Stücke, scenisk verk
  • 1980 Gespräche mit Manès Sperber und Leszek Kołakowski
  • 1981 Der Verlust, roman
  • 1982 Über Phantasie: Gespräche mit Heinrich Böll, Günter Grass, Walter Kempowski, Pavel Kohout,
  • 1983 Elfenbeinturm und Barrikade. Erfahrungen am Schreibtisch, essay
  • 1984 Ein Kriegsende, fortelling
  • 1985 Exerzierplatz (norsk tittel Ekserserplass, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 82-03-15203-1
  • 1987 Das serbische Mädchen, fortelling
  • 1990 Die Klangprobe (norsk tittel: Klangprøven, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 82-03-16535-4
  • 1992 Über das Gedächtnis. Reden und Aufsätze, taler og avhandlinger
  • 1994 Die Auflehnung (norsk tittel Opprøret, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 82-03-20172-5
  • 1996 Ludmilla, fortelling
  • 1998 Über den Schmerz, essay
  • 1999 Arnes Nachlaß, roman
  • 2001 Mutmaßungen über die Zukunft der Literatur, essay
  • 2003 Fundbüro, roman
  • 2004 Zaungast,
  • 2008 Schweigeminute, novelle (norsk tittel (2009) Ett minutts stillhet, oversatt av Kari og Kjell Risvik) ISBN 978-82-03-21193-5
  • 2009 Landesbühne, noveller, Hoffmann und Campe, Hamburg 2009 ISBN 978-3-455-30665-1
  • 2009 Der Ostertisch, fortelling

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008954, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0036932[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000361[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118571680, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lenz-siegfried[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  10. ^ https://cs.isabart.org/person/29252; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 29252.
  11. ^ LIBRIS, Libris-URI 20dgkq4l2pfrn3b, utgitt 8. oktober 2014, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12016642p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12016642p.
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 18166115, Wikidata Q16744133 
  14. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.literaturpreisgewinner.de, besøkt 20. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «Kriegsabitur» ga lettere vilkår enn det som var vanlig
  17. ^ Die Welt: WeltOnline 30. juni 2007
  18. ^ Ute Müller: William Faulkner und die deutsche Nachkriegsliteratur. Königshausen und Neumann, Würzburg 2005, ISBN 3-8260-2970-4, s. 201.
  19. ^ Hanjo Kesting: «Der Geschichtenerzähler – Siegfried Lenz». I: Ein Blatt vom Machandelbaum. Deutsche Schriftsteller vor und nach 1945. Wallstein, Göttingen 2008, ISBN 978-3-8353-0274-7, s. 191–193.
  20. ^ Lübecker Nachrichten, 7. september 2014, s. 30

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Siegfried_Lenz&oldid=24741914»