Skalletibis
| Skalletibis | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Geronticus eremita (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| skalletibis, skallet ibis, eremittibis | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Pelikanfugler | ||
| Familie | Ibisfamilien | ||
| Slekt | Geronticus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  CR — Kritisk truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørt landskap med klipper | ||
| Utbredelse: | nå antakelig viltlevende bare i Marokko | ||
Skalletibis eller skallet ibis (Geronticus eremita) er en art i ibisfamilien. Den er truet av utryddelse og regnes som en EDGE-art.
Kroppslengden er 70–80 cm og vingespennet 120–135 cm. Fjærdrakten er svart med grønn eller purpur metallglans. Beina er relativt korte. Hodet mangler fjær og er rødt, akkurat som nebbet. I nakken er det en topp av lange, smale fjær. Den hekker i kolonier i bratt terreng. Reiret plasseres på fjellhyller i motsetning til andre ibiser som hekker i trær.[2][3]
Tidligere hadde skallet ibis en vid utbredelse i Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Det er over 300 år siden den forsvant fra Europa. På slutten av det tyvende århundre var den kjent som hekkefugl bare fra Marokko og Tyrkia. Tilbakegangen skyldes delvis ukjente naturlige årsaker, men i nyere tid har forstyrrelser fra mennesker og jakt bidratt til å redusere bestanden.[1]
I Marokko var det minst 100 hekkende par i 2011. Over halvparten av verdens bestand av skallet ibis holder til langs Massa-elven i Marokko. De tyrkiske fuglene blir nå holdt i fangenskap om vinteren, så de ikke skal trekke sørover til farlige overvintringsområder, og regnes derfor som utdødd i vill tilstand. Det gjøres forsøk på å gjeninnføre arten i Spania og Østerrike.[1]
I 2002 ble det oppdaget en liten koloni av skallet ibis nær Palmyra i Syria. Denne populasjonen ble raskt mindre, og en av hunnfuglene ble skutt i 2009 da den passerte Saudi-Arabia under trekket. I 2013 og 2014 var det bare én hunnfugl som dukket opp om våren i Palmyra, og våren 2015 kom det ingen fugler. Dette hadde ingen direkte sammenheng med IS samtidig erobret Palmyra, selv om BBC og flere aviser hevdet dette.[4][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c BirdLife International (2013). «Geronticus eremita». The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2015.1. Besøkt 22. juni 2015.
- ^ L. Svensson og P.J. Grant (2011). V. Ree, red. Gyldendals store fugleguide: Europas og middelhavsområdets fugler i felt (4 utg.). Gyldendal. ISBN 9788205418820.
- ^ H. Heinzel, R. Fitter og J. Parslow, norsk utgave H. Holgersen (1973). Fugleleksikon i farger: Europa – Nord-Afrika – Midt-Østen. Tiden. s. 40–41. ISBN 82-10-00760-2.
- ^ G. Serra. «N. Bald Ibis conservation saga in Arabia and eastern Africa 2002-10». Besøkt 22. juni 2015.
- ^ G. Serra (29. mai 2015). «The Northern Bald Ibis is extinct in the Middle East - but we can't blame it on IS». Ecologist. Besøkt 22. juni 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) skallet ibis i Encyclopedia of Life
- (en) skallet ibis i Global Biodiversity Information Facility
- (no) skallet ibis hos Artsdatabanken
- (en) skallet ibis hos Fauna Europaea
- (en) skallet ibis hos Fossilworks
- (en) skallet ibis hos ITIS
- (en) skallet ibis hos NCBI
- (en) Kategori:Geronticus eremita – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Geronticus eremita – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Geronticus eremita – detaljert informasjon på Wikispecies
