Skolelinux
| Skolelinux | |||
|---|---|---|---|
| Utgitt | 20. juni 2004 | ||
| Nyeste versjon | 12.0 (Bookworm) (10. juni 2023) | ||
| Lisens | GNU General Public License | ||
| Nettsted | https://skolelinux.no, https://developer.skolelinux.no, https://skolelinux.de, https://debian-edu.it, https://wiki.debian.org/fr/DebianEdu | ||
 | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. (2024-03-01) |
Skolelinux er en Linux-distribusjon basert på Debian, spesiallaget for grunnskolen.[1] Målet med Skolelinux-prosjektet er å sikre at elevene har dataprogram på sitt morsmål med et driftskonsept som er tilpasset og klargjort for sentralisert drift. Det følger med et opplegg for realistisk innføring og bruk av fri programvare i skolehverdagen. Hensikten er å gi universell tilgang til IKT og hindre digitale klasseskiller. Derfor brukes fri programvare, som det også gir elever med interesse for teknologi og språk en mulighet til å skape sin egen framtid med full tilgang til alle delene dataprogram består av. En undersøkelse fra 2012 viste at Linux-skoler har 36% høyere PC-dekning enn landsgjennomsnittet.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Skolelinux-prosjektet ble startet 2. juli 2001 av 25 datafolk som mislikte at norske skolebarn, neste generasjons databrukere, ble opplært som konsumenter av kontorprodukter, framfor å bli produsenter av teknologiske løsninger. Da måtte elevene ha full tilgang til alle deler av dataprogrammene, uten kunstige begrensninger som hindret bruk. Prosjektet ble knyttet til organisasjonen Linux i skolen da denne ble opprettet 16. juli 2001. Bjerke videregående skole i Oslo var sentral i utviklingen av Skolelinux. Fra år 2000 innførte skolen bruk av officepakken StarOffice. Dette gjorde skolen interessant for Linux. Fra 2001 ble skolen hovedarena for utviklingsprosjektet Skolelinux.[3]
På årsmøtet 16. oktober 2004 ble det besluttet å skifte navn til «Fri programvare i skolen», også kjent under akronymet FRISK. Prosjektet er siden drevet av mange frivillige som arbeider på felter som programmering, oversetting og kontakt med omverdenen. Over 130 programmerere bidrar aktivt i prosjektet med utvikling, tilpassing og oversetting. Skolelinux er det norske navnet på Debian-edu-prosjektet og har forgreninger til organisasjoner i Spania, Tyskland, Latvia og Brasil. FRISK opphørte i 2016.[trenger referanse]
Våren-sommeren 2023 ble den norske delen av Skolelinux-prosjektet revitalisert[4] som en del av PC-dugnaden for skolebarn i Ukraina. Høsten det året ble det levert over 120 bærbare PCer til skoler og bibliotek i Ukraina. Etter mange dugnader ble nær 600 bærbare levert første kvartal 2024[5].
Utgivelser og priser
[rediger | rediger kilde]Den 20. juni 2004 kom den første stabile versjonen av Skolelinux. Den fikk kodenavnet «Venus» fordi den ble utgitt i noenlunde samme tidsrom som Venuspassasjen den 8. juni 2004.
| Nr. | Kodenavn | Basert på | Lansert | Støttet inntil | Linuxkjerne | GCC | Glibc | X/ Wayland |
GNOME | KDE1) | Xfce | MATE | LXDE |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1.0 | «Venus» | Debian 3.0 «Woody» | 20. juni 2004 | 2.4.26 | 2.95.4 | 2.3.3 | 2.6.1 | ||||||
| 2.0 | «DebianEdu» | Debian 3.0 «Sarge» | 15. mars 2006 | 2.4.27 | 3.3.5 | 2.4 | 2.14.0 | ||||||
| 3.0 | «Terra» | Debian 3.0 «Debian Edge» | 22. juli 2007 | 2.6.18 | 4.1.1 | 2.6 | |||||||
| 5.0 | Debian 5.0 «Lenny» | 9. februar 2010 | 2.11 | ||||||||||
| 5.0.6 | Debian 5.0 «Lenny» | 5. oktober 2010 | 2.6.26 | 4.3.2 | 2.12 | ||||||||
| 6.0 | Debian 6.0 «Squeeze» | 11. mars 2012 | 2.15 | ||||||||||
| 6.0.7 | Debian 6.0 «Squeeze» | 4. mars 2013 | 2.6.32 | 4.4.5 | 2.17 | ||||||||
| 7.1 | Debian 7.0 «Wheezy» | 28. september 2013 | |||||||||||
| 8.0 | Debian 8.0 «Jessie» | 3. juli 2016 | |||||||||||
| 9.0 | Debian 9.0 «Stretch» | 17. juni 2017 | |||||||||||
| 10.0 | Debian 10.0 «Buster» | 07. juli 2019 | |||||||||||
| 11.0 | Debian 11.0 «Bullseye» | 15. august 2021 | |||||||||||
| 12.0 | Debian 12.0 «Bookworm» | 10. juni 2023 |
Skolelinux-prosjektet og deltagere i prosjektet har vunnet flere priser for sin innsats:
- 2003 – NUUG-prisen for fremme av fri programvre
- 2004 – Beste nye Linux-distribution—Linux New Media
- 2006 – Rosing-prisen for beste studentprosjekt for utviklingen av Stopmotion
- 2006 – Rosing sin språkpris for oversetting av OpenOffice.org til bokmål og nynorsk
- 2007 – Prisen for fremme av fri programvare i Skandinavia fra FSCONS[6]
Støtte
[rediger | rediger kilde]En rekke organisasjoner, myndigheter og selskapet har støttet program-dugnaden med Skolelelinux:
- IBM har stilt opp med lokaler til utviklersamling og bygg-tjener
- Intel har sponset bygg-maskin
- Utdanningsdepartementet har delfinansiert forprosjektrapporten og driftshåndbok etter ITIL-rammeverket
- Fornyingsdepartementet har sponset utviklersamlinger, testutstyr og maskinvare
- Qt hos Nokia har sponset utviklersamlinger og veiledning
- Google gjennom Google Summer of Code. Prosjekt for å korte ned oppstartstiden på Debian Edu
Teknisk
[rediger | rediger kilde]Skolelinux baserer seg på et tynnklientsystem der alle programmene kjøres gjennom nettverket fra en tjener. Kontorprogrampakken OpenOffice.org er en viktig del av programvaren som følger med Skolelinux. Andre viktige programmer er nettleserne Iceweasel, en variant av Firefox, skrivebordsmiljøet KDE med valgfri bruk av GNOME og LXDE. Det følger med et system for sentralisert drift med katalogverktøyet GOsa, automatisk installasjon av klientmaskiner over nettverket og verktøy for å blokkere tilgang til Internett, noe som er nødvendig ved enkelte skoleprøver.
I tillegg følger mange andre programmer som er tilpasset skolefagene i kjemi, fysikk og matematikk. Skolelinux 6.0 har oppgraderte utgaver av OpenOffice.org, Iceweasle, GCompris og KDEedu. Det følger med over 100 faglig-pedagogiske programmer oversatt til mer enn 50 språk. I tillegg til drift med tynnklienter og diskløse arbeidsstasjoner, får man også profil for bærbare med støtte for sentral pålogging, også utenfor skolens datanett.
Diskløse arbeidsstasjoner gir full utnyttelse av nyere datamaskiner med tilgang til CD/DVD-rom, minnepenn og lyd. Programmene lagres på tjenermaskinen. Derfor vil driftskostnadene fortsatt være lave med halvtykke klienter.
Arbeidsmetoder
[rediger | rediger kilde]Utviklingen av Skolelinux drives i all hovedsak over Internett med periodevise utviklersamlinger i helgene. Alle er invitert til å bidra til prosjektet med oversetting, testing, dokumentasjon og program-utvikling. Det er vanligvis fra 4-8 slike utviklersamlinger i året, samt en del samlinger organisert av friprog-samfunnet i andre land.
Skolelinux-samfunnet har holdt en rekke utviklersamlinger i friprog-utviklersamfunn, noe som har påvirket KDE, Ubuntu og andre fri prosjekter, samt organisert såkalte kodesprinter (Code Sprints eller Developers' Summit på Engelsk). Skolelinux har også vært først ute med å beskrive styringsmodellen gjørokrati for fri programvare som utvikles av frie utviklersamfunn. Det betyr at den eller de som bidrar til prosjektet, også bestemmer retningen utviklingen skjer i forhold til prosjekt-målsettingene.
Prosjektet samarbeider i praksis oppstrøms med de originale friprog-prosjektene som er med i Skolelinux. F.eks. sendes oversettelser og feilrettinger oppstrøms til prosjekter som KDE, LibreOffice, Firefox, Gnome og en rekke andre programpakker i Skolelinux. Det å jobbe oppstrøms har vært verdigrunnlaget til Skolelinux fra starten.
For å sikre effektiv deling av bidragene til Skolelinux, har man tatt i bruk en rekke verktøy og løsninger for feilretting, kodehåndtering og kommunikasjon. Versjonskontroll over Internett, wiki-er, e-postlister og lynmeldinger er i bruk. Skolelinux innførte slike verktøy flere år før dette ble vanlig blant store IT-selskap som Google, IBM og Nokia.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Haugnes, Gunhild (25. juli 2001). «Dugnad for gratis programvare». Aftenposten.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2006. Besøkt 5. mai 2013.
- ^ Computerworld: Linux-skoler har flere pc-er per elev Arkivert 1. april 2012 hos Wayback Machine., besøkt 8. april 2012
- ^ Skolelinux: Forventningene til Skolelinux[død lenke], besøkt 12. september 2010
- ^ Løvøy, Anders (7. juli 2023). «Bruker sommerferien til å hjelpe skoler i Ukraina med pc-utstyr». www.cw.no. Besøkt 18. april 2024.
- ^ Jørgenrud, Marius B. (28. april 2024). «Har samlet inn hundrevis av PC-er til skolebarn i Ukraina». www.digi.no. Besøkt 19. april 2024.
- ^ «Skolelinux wins the Scandinavian Free Software award». FSCONS. 7. desember 2007. Besøkt 5. mai 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (de) Offisielt nettsted
- (it) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Skolelinux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
