Skygge

Kule med skygge. Skyggen som faller på gulvet, kalles i kunsten ofte slagskygge, mens skyggen på selve gjenstanden kalles egenskygge.

En skygge er et område hvor lyset fra en lyskilde ikke kan nå direkte fordi et objekt er i veien. Skyggen opptar området direkte bak et ikke gjennomskinnelig objekt hvor lyskilden er plassert foran objektet. Skyggen er en todimensjonal silhuett eller revers projeksjon av objektet som blokkerer lyset.

Egenskaper

Skyggens utseende varierer med objektets nærhet til lyskilden, lyskildens vinkel i forhold til objektet og lyskildens beskaffenhet. Jo mindre vinkelen mellom overflaten som skyggen faller på og lysretningen, jo lengre blir skyggen. Hvis objektet er nært skyggen, blir skyggen større. Hvis overflaten er ujevn, vil det også påvirke skyggens utseende.

Variasjoner med tid på dagen

Skyggens lengde kan endre seg mye i løpet av dagen. Lengden av skyggen langs overflaten er proporsjonal med cotangens av solens vinkel over horisonten (θ). Ved soloppgang og solnedgang hvor θ nærmer seg 0 og cot(θ) nærmer seg uendelig, kan skygger bli veldig lange. Hvis solen passerer rett over objektet, blir θ=90° og cot(θ)=0, og det blir dermed ingen skygge.

Kulturell betydning

I tempererte områder hvor sollys tradisjonelt anses som komfortabelt, er det ikke uvanlig at de velstående beboerne av en dal holder til på solsiden, mens de fattigere bor på skyggesiden.

Bruk av skygge i kunsten

Maleriet «Den tålmodige Magdalena» av Georges de la Tour (1593–1652) viser hans utpregede bruk av chiaroscuro (kjellerlys eller clair-obscur),en maleteknikk som vektlegger kontrasten mellom lys og mørke i et maleri

Billedkunstnere har til alle tider måttet ta stilling til lys/skygge-virkninger. Dette er klarest ved relieffer og tredimensjonale fremstillinger som statuer og skulpturer, der plassering i forhold til lyskilder bidrar til den endelige virkning.

I malerkunsten har man grisailler, der en ved hjelp av gråtoner alene, skaper en tredimensjonal effekt ved å etterligne skyggevirkninger. For malerkunsten som etterligner naturen, er det viktig å merke seg slike ting som fargetoner på skyggepartier (der er ofte et blåskjær fra himmellyset, men også fargereflekser fra omgivelsene som er belyst). For å male realistisk, må en også merke seg at skygger blir mere «ulne» når avstanden til det som kaster skygge øker. Måten en brukte lys og skygge på, var viktig i mange romantiske malerstykker.

I litteraturen er skygge brukt i flere sammenhenger, mange med uhellssvanger symbolsk betydning.

I Walt Disney-utgaven av Peter Pan rømmer skyggen hans og må fanges for å festes tilbake.

Annet

Umbra er det latinske ordet for skygge, og brukes i astronomien for å beskrive en del av et objekts skygge. Andre deler av skyggen er panumbra og antumbra.

Solformørkelse er et fenomen der månens skygge dekker observatører på jorden. Når jordens skygge dekker et område av månen, kalles det for måneformørkelse.

Under visse forhold kan skygger brukes til trigonometriske beregninger.

Flere hodeplagg har som primærfunksjon å gi skygge til brukeren. Sombrero er et av dem, og ordet kommer fra det spanske sombra som betyr nettopp «skygge». Godværsutgaven av paraply er parasoll (fransk: Par la Soleil (for solen). Andre skyggeskapere er f. eks. markiser.

Eksterne lenker

• (en) Shadows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Shadow – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.