Slaget ved Limanowa
Slaget ved Limanowa | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Første verdenskrig | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Østerrike-Ungarn Det tyske keiserriket | Det russiske keiserdømmet | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Conrad von Hötzendorf | Nikolai Iudovich Ivanov Radko Dimitriev Aleksej Brusilov | ||||||
Styrker | |||||||
Østerrike-Ungarn: 4. Armé 3. Armé Det tyske keiserriket: 47. reservedivisjon | 3. Armé 8. Armé |
Slaget ved Limanowa (Slaget ved Limanowa-Lapanow) var den første strategiske seieren under første verdenskrig for det østerriksk-ungarske militæret, et halvt år etter krigsutbruddet. Seieren reddet Habsburg-imperiet fra et katastrofalt nederlag.
Den russiske sørvestfronten ledet av general Nikolai Iudovich Ivanov som hadde vunnet en rekke seire på den galiciske fronten siden begynnelsen, hadde startet en viktig offensiv den 1. november fra sine stillinger langs elven San mellom Sandomierz i vest og Przemysl i øst inn i det vestre Galicia. Den russiske tredje armé rykket fram mot Gorlice og Tarnów mens den russiske åttende armé beveget seg mot inngangene til passene i Karpatene. Den østerriksk-ungarske øverstkommanderende, Conrad von Hötzendorf, hadde trukket tilbake den høyre flanken for å støtte den tyske offensiven mot Warszawa med en egen offensiv for å støtte sine alliertes høyre flanke. Den tysk-østerrikske offensiven i det vestlige Polen ble bremset og slått tilbake mens Ivanov gikk til angrep med full kraft på den svekkede fløyen som ble kraftig presset tilbake helt til over Dunajec-elven.
I desperasjon beordret Conrad uttrekking av de fleste styrkene fra Schlesien til Kraków-området, der den fjerde arméen ble forsterket og flyttet sørover for å angripe den russiske tredje armé i flanken, Radko-Dmitriev hadde svingt nordover fra øvre Dunajec mot byen Kraków. I de siste dagene av november begynte Conrad motoffensiven, men det var først den 5. desember at oppgjøret om herredømmet over Kraków og de vestlige passene i Karpatene startet. Tross kraftig motstand klarte de østerriksk-ungarske og tyske soldatene å slå tilbake den tredje arméen over Dunajec tilbake til Tarnow-Gorlice-stillingen i løpet av desember.
På sin høyre flanke oppe i Karpatene utnyttet den østerriksk-ungarske 3. armé anledningen til å angripe den russiske 8. armés utsatte flanker. Russerne hadde ikke annet valg enn å trekke seg nordover fra Kraków, som for alvor var under direkte trussel, og fjellovergangene som ledet til Ungarns sletter. Brusilov kunne ha gått til angrep inn i Ungarn i en ren parademarsj om det ikke var for nederlaget ved Limanowa.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- H.P. Willmott, Første verdenskrig, revidert utgave 2008 ISBN 978-82-04-15556-6