Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Snus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Typisk snusboks med porsjonssnus

Snus er et tobakksprodukt som finnes i ferdigproduserte porsoner i pose eller i form av et fuktig eller halvfuktig pulver som klemmes sammen og puttet i over- eller underleppen. Snus lages av finmalte tobakksplanter som tilsettes vann, salt, smakstilsetninger og fuktighetsbevarende stoffer.[1] Det finnes flere ulike typer snus i verden. I Norge er det først og fremst såkalt svensk snus som selges[2], en type snus man skiller fra det som kalles amerikansk snus. Svensk snus er mest utbredt i de nordiske landene, og blir også solgt i porsjoner som oftest kommer i 22-grams bokser.

Forskjellen på svensk og amerikansk snus er at svensk snus produseres ved bruk av varmebehandling, og amerikansk snus produseres gjennom en kontrollert gjæringsprosess. Det er også vanlig å plassere amerikansk snus innenfor underleppen til forskjell fra den svenske som vanligvis plasseres under overleppen.[3]

Andelen røykere i Norge har i likhet med andre vestlige land gått betydelig ned, men derimot har bruken av snus økt. Så langt er det bevist at snus er avhengighetsskapende, og at avvenningssymptomer i stor grad ligner de man har sett hos røykere.[4] Opptaket av nikotin, det avhengighetsskapende stoffet i tobakk, fra snus avhenger av nikotinnivået i snusen samt pH-nivået i boksen.[5] Snus brukes av mange som erstatning for annen tobakk i forbindelse med nedtrapping av røyking og røykeslutt. Ettersom snus er mest utbredt i de nordiske landene og forbudt å selge i alle EU-land med unntak av Sverige, diskuteres det blant forskere og politikere om EU burde tillate bruk av snus for røykere som ikke klarer å slutte.[6] Tobakk i tyggeform, kalt skråtobakk, er imidlertid utbredt over hele verden.

Historie

[rediger | rediger kilde]

På øya Hispaniola, nåværende Haiti, i Vestindia kom europeere for første gang i kontakt med tobakk da Christofer Columbus og hans menn gikk i land på øya i 1492. En munk ved navn Ramon som var med på Columbus' reiser, tok med seg planten hjem til Europa i 1517. De hadde lært at ferske tobakksblad kunne lege blant annet sår, og legene i Lisboa begynte blant annet å bruke den til medisinske formål.

Jean Nicot, fransk ambassadør, viteskapsmann og botaniker i Paris, fikk i oppdrag av dronning Katharina de' Medici om å forhandle om et bryllup i Lisboa. Her kom han i kontakt med tobakksplanten i 1560. Han ble så begeistret at han tok med seg noen tobakksplanter hjem til Paris, og dyrket planten i sin egen hage. Historien forteller at han anbefalte dronning Katharina de' Medici å knuse tobakksblader og trekke pulveret opp i nesen mot hennes migreneplager. Hun nøs kraftig og migrenen var borte, vidunderkuren var skapt. Da hun begynte å bruke det fast ble det mote blant hoffet og sosieteten. Ettersom Paris var forbilde for alle europeiske hoff tok det ikke lang tid før man brukte luktesnus (nesesnus) i resten av Europa med antatt medisinsk virkning.[7] Sverige ble også inspirert av det franske hoffet og dens mote. Kunne de sniffe pulver opp i nesen i Frankrike, kunne de også gjøre det i Sverige. Luktesnusen inntok de svenske aristokratenes hjerter, der de spradet rundt med flottere og flottere snusdåser mens de sang Snus är som flickans lilla, smakar gott men luktar illa. Snusdåsene på 1600-tallet var, i motsetning til dagens papp og plastbokser, små mesterverk av gull, sølv, elfenben eller andre materialer. Etter hvert lot også bygdefolket seg fascinere av dette stoffet som da var forbeholdt de rike. De omfavnet trenden ved å drøye ut det dyre snusmelet med vann og salt. Slik ble den svenske snusen født, med sin unike karakter og smak. 1700-tallet ble således den svenske tobakken og snusens gjennombruddstid.

Den franske revolusjonen i 1789 innebar også slutten på overklassen som brukte den tradisjonelle luktesnusen. Dette fikk også følger for Norge, ved at Jean Baptiste Bernadotte (bedre kjent som Karl Johan) gikk til topps i det franske militæret som en av Napoleons marskalker. Hans popularitet og rykte gjorde at Sverige og den barnløse (og demente) Karl den 13 i Sverige gjorde ham til sin tronarving. Han var også storforbruker av snus og han delte villig ut snus og snusdåser som en del av sitt diplomati. De hadde hans portrett på og slagordet Folkets kjærlighet, min Belønning. Metoden for å produsere egen våtsnus i Sverige har på slutten av 1700-tallet og begynnelsen på 1800-tallet spredd seg i hele Sverige. Det ble populært for folk på landsbygdene å unne seg litt luksus i hverdagen. Det oppsto med industrialiseringen i byene en stor etterspørsel etter snus som krevde produksjonsmetoder i stor skala.

Jacob Fredrik Ljunglöf var den første som kombinerte håndverk og standariserte metoder i større skala for å produsere en snus med høy og jevn kvalitet. Han fikk hjelp av sin venn biokjemiker Berzelius til finne en raskere og bedre produksjonsmetode. Hemmeligheten var varmebehandling som ligner pasteurisering. Dette gjør at man blir kvitt alle bakterier som finnes naturlig i tobakken, dermed økte også holdbarheten. Det tok kun en uke å produsere i motsetning til tidligere som kunne ta 8-10 uker.. Snusen vi her snakker om er Sveriges eldste registrerte varemerke Ettan. Ljunglöfs Ettan ble kjent som «rikssnusen» i Sverige og folk valfartet til Stockholm for å kjøpe den. Hans valgspråk var: Øk aldri prisen, men kvaliteten.[trenger referanse]

I perioden 1814-1905 var Norge i union med Sverige. Det skulle likevel drøye til slutten av 1800-tallet før snus av svensk type begynte å falle i smak for nordmenn.[8]

I 1909 begynte man i Norge å føre offisiell statistikk over tobakksalget i Norge. Statistikken viser at den røykfrie tobakken, altså skråtobakk og snus, stod for mer enn halvparten av det totale tobakksalget dette året. Drøyt 40 år senere utgjorde røykfri tobakk kun 20 prosent. Sigarettrøykingen hadde tatt over. Den akselererende bruken av sigaretter, fabrikkproduserte eller håndrullede, førte til en lang tids tilbakegang for røykfri tobakk. Først i begynnelsen av 1980-tallet snudde salgstallene for snus, men skråtobakk gikk fortsatt tilbake. I 1983 ble det solgt 247 tonn snus i Norge. I 2008 hadde tallet økt til 1125 tonn.[9]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

I eksempelvis USA, Østerrike, Sentral-Amerika, Algerie, Tunisia og Liberia, benyttes tobakksblader på samme måte som snus. Dette er imidlertid på langt nær så utbredt som tradisjonell snus av den typen som er vanlig i Skandinavia. Snus kommer i flere smaker og typer. Mest kjent er løssnus som kan bakes i hånden. I nyere tid har også porsjonssnus blitt mer utbredt. Dette er en mindre mengde snus pakket inn i en tynn stoffpose. Smakssatt snus har også blitt populært.

På 80- og 90-tallet var snus forbeholdt menn, og det er først de siste årene at snus har vunnet aksept hos den kvinnelige delen av befolkningen. I aldersgruppen 16 til 74 år var det i 2011 13 prosent av alle menn og tre prosent av kvinner som brukte snus daglig.[10] Etter at røykeloven trådte i kraft i Norge 1. juni 2004 så man en kraftig økning i det norske snussalget.[11]

Tobakksbransjen har lagt mye arbeid i å introdusere stadig nye snustyper. Reklameforbudet[12] har til nå vært en effektiv brems på utbredelsen av disse.

Innhold

[rediger | rediger kilde]

Snus er finmalt tobakk med blant annet salter, vann samt smakstilsetning. Snus inneholder mer enn 2 500 kjemiske stoffer, deriblant nikotin. 31 stoffer i snus er identifisert som kreftfremkallende[13] men disse faktaene bygger på et delvis utdatert datagrunnlag.[14] En alminnelig pris på ca. 2,5 gram inneholder 3,2 - 8,3 mg nikotin. Til sammenligning vil en som røyker få i seg omkring 1 mg nikotin per sigarett. Hvor mye nikotin man får i seg avhenger av hvilken type snus man bruker, pH-verdien og hvor lenge man har den i munnen.[15] Normalt vil man ta opp mellom 15 % og 25 % av nikotininnholdet i en porsjonssnus.

Potensielle helseskader ved snusbruk

[rediger | rediger kilde]
Etter at Stortinget vedtok endringer i Tobakksskadeloven i 2016 fikk alle snusbokser i Norge standardisert design, uten egne farger eller logoer. Den nye «gusjebrune» fargen var ment å gjøre det mindre attraktivt å begynne å bruke tobakk.[16]

De siste årene er det publisert flere kunnskapsoppsummeringer om risiko for helseskader ved bruk av røykfri tobakk, det vil si ulike typer nese- og munnsnus, både i Norge[17] og internasjonalt.[18][19][20] Disse konkluderer med at bruk ikke innebærer økt risiko for lungekreft eller andre av de lungerelaterte sykdommene som røyking disponerer for.

Det er heller ikke påvist en sammenheng mellom bruk av snus og kreft i bukspyttkjertelen[21][22] eller kreft i spiserøret og oral kreft.[23] slik mange tidligere har påstått uten vitenskapelig dokumentasjon. [24]

Bruk av snus er bevist å kunne føre til forhøyet blodtrykk så lenge snusen er i munnen (kortidseffekt), men ingen oppsummeringer har konkludert med permanent forhøyet blodtrykk, altså hypertensjon. Det er heller ikke påvist at bruk av snus øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Det ser imidlertid ut til at bruk av snus innebærer en økt risiko for å dø av sykdommen, hvis man først har blitt rammet av den.[25]

Tenner: På tennene er det mikroskopiske sprekker og uregelmessigheter som snusen setter seg i. De som snuser har derfor ofte misfargede tenner. Tannkjøttet i området der snusen plasseres kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser som øker risikoen for ising og hull.[26] En studie fra Karlstad universitet utgitt i 2011 viser at snusere, til forskjell fra røykere, ikke er utsatt for en økt risiko for tannløsning (periodontitt).[27]

Munnhulen: Snusing kan medføre at kjøttet i munnhulen blir rødt og irritert. Hvis dette inntreffer hos en som snuser, vil det etter lengre tids snusing kunne føre til at tannkjøttet blir hvitaktig og fortykket der hvor snusen plasseres. Dette kan utvikle seg videre til at tannkjøttet blir rynkete og gulbrunt, samt at sår og sprekker kan oppstå.[28] Opptil 70 prosent av de som snuser får noe som kalles snuslomme (lesje). Det betyr at det blir en fortykkelse av slimhinnen der hvor snusen blir plassert.[29]

Impotens: Når det gjelder bruk av svensk snus finnes det ingen forskning som sier at dette medfører redusert sexlyst, ereksjonsproblemer eller manglende orgasme. Dette er bekreftet av både Karolinska Universitetet og Folkhälsoinstitutet i Sverige.[30]

Kreft: Snus inneholder stoffer som er kreftfremkallende, blant annet nitrosaminer. Dette stoffet finnes imidlertid også i matvarer, for eksempel ketchup.[31] 100 gram bacon inneholder like mye nitrosaminer som 18 bokser med snus. Den siste forskningsrapporten når det gjelder bruk av sigarer, pipetobakk og snus med hensyn til kreft i bukspyttkjertelen, viste at det ikke finnes noen signifikant sammenheng mellom snus og denne kreftformen. Derimot ble det påvist at røyking av sigarer øker risikoen for denne typen kreft.[32]

Diabetes: Forskning har vist at det er en mulig sammenheng mellom snusing og utvikling av diabetes (type 2) og overvekt.[33]

Skjelett og muskler: Når du snuser kan risikoen for å skade musklene eller skjelettet øke, spesielt når du trener. En studie av norske soldater har vist at de som snuste hadde større risiko for skader ved fysisk trening.[34] Nikotinet i snusen gjør at blodtilførselen i muskelvevet blir redusert, forstyrrer blodsirkulasjonen og stoffskiftet. For de som blir skadet kan det også ta lengre tid å blir frisk.

Høyt blodtrykk: Snus inneholder salt som gjør at nikotinet lettere trenger inn i blodårene. Nikotin fører til at blodårene trekker seg sammen og at pulsen stiger. Dette fører igjen til høyere blodtrykk. Nivåene forblir høye så lenge du har snusen i munnen. På grunn av dette kan bruk av snus for personer med hjerte- og karsykdom eller høyt blodtrykk trolig være særlig uheldig. Studier har vist at bruk av snus gir økt dødelighet ved hjerteinfarkt.[35]

Graviditet og snus: Det anbefales at gravide ikke benytter tobakk i noen form. Ved snusing går nikotinet over i fosterets blod, og kan medføre at barnet blir født for tidlig og får lavere fødselsvekt. Snusing kan også føre til svangerskapsforgiftning. Kunnskapen om snusens skadevirkning i løpet av en graviditet er imidlertid begrenset, og det finnes per i dag ingen studier som klart kan fastslå snusens virkning på et foster.[36]

Avhengighet

[rediger | rediger kilde]

Nikotin er avhengighetsskapende. Når man snuser blir nikotinet tatt opp via slimhinnene i munnen og går over i blodet som fører det rundt i kroppen. Kort tid etter at en porsjon snus er plassert i munnen når nikotinet hjernen. Når det skjer frigjøres stoffer i hjernen som gir en beroligende og stimulerende effekt og som kalles dopamin. Det er denne virkningen som skaper avhengighet. Den fysiske avhengigheten merkes først når bruken avsluttes og kroppen ikke lenger får den stimulerende og beroligende effekten av nikotin. Graden av avhengighet varierer fra person til person.[37] I tillegg til den avhengighetsskapende effekten av nikotinet (fysisk), kan både psykologiske og sosiale faktorer føre til avhengighet.[38]

Unge og snus

[rediger | rediger kilde]

Det er først og fremst blant de unge at bruk av snus øker mest i Norge, også når det gjelder jenter. I aldersgruppen 16 til 24 år bruker hver fjerde unge mann snus daglig, mot 11 prosent av kvinner.[trenger referanse] For den norske befolkningen i aldersgruppen 16 til 74 år har tallet for daglige snusbrukere holdt seg relativt stabilt, med en økning på to prosentpoeng fra 2006 til 2011. I 2011 var det åtte prosent som brukte snus daglig – 13 prosent for menn og tre prosent for kvinner.[39] Fra 25 år og oppover er det få kvinner som snuser daglig.[40] Slank porsjons snus av typen (slim) er den mest populære og ettertraktede snustypen for både jenter og gutter. Jenter skjuler i større grad at de snuser både for venner og familie. Spenning synes å være hovedgrunnen til at ungdommer ønsker å prøve snus, mens sosialt press ikke er en viktig faktor. Det blir ikke funnet en sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas snusvaner. Snusbruk er assosiert med negativ oppfatning av egen generell og oral helse.[41]

Forbud og lovgivning

[rediger | rediger kilde]
Snus er lovlig å omsette i de grønne landene.

Snus ble forbudt i EU-landene den 1. juli 1992. Sverige fikk unntak fra dette forbudet, da de ble EU-medlem i 1995. Da Norge ble medlem av EØS, ble det forhandlet fram et unntak fra EUs snusforbud. Produksjon av snus i Norge, så vel som import av snus fra Sverige, har derfor ikke vært berørt av direktivet.

I Norge reguleres salg og eksport av snus av tobakksskadeloven som har til formål å begrense de helseskadene som bruk av tobakk medfører. Loven ble sist tatt opp til revidering i januar 2012 hvor Helse- og omsorgsdepartementet foreslo følgende endringer gjeldende snus:

  1. Forslag om innføring av en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk
  2. Forslag om forbud mot salg av mindre sigarettpakker, som også omtaler muligheten for å sette en minimumsstørrelse for snusbokser.
  3. Ytterligere presisering av forbudet mot synlig oppstilling av tobakk – begrensning av merkingen av tobakkskap ved utsalgsstedene.
  4. Foreslått forbud mot selvbetjening i butikker. I praksis vil dette gjelde for snusskap da sigaretter allerede er flyttet til bak kassene.
  5. Forslag om forbud mot innførsel og salg av tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater. Et slikt forbud kan ramme salg av snusetterligninger uten tobakk, som mange benytter for å slutte å snuse.
  6. Forslag om forbud mot å selge tobakksvarer til de som er født etter 2000.

Myter om snus

[rediger | rediger kilde]

Snus inneholder ikke glass og har aldri gjort det. Myten om at det er glass i snus er gammel, og ingen vet sikkert når og hvor den har oppstått.[trenger referanse] På 1960- og 1970-tallet ble snus oppbevart i romtemperatur i butikkene. Når vannet fordamper krystaliserer saltet seg og det ser ut som glass. Under produksjonen av snus kan det forekomme biter av tobakksplanten som også kan oppfattes som glass. Ifølge myten var grunnen til at det ble brukt glass i snusen at det ville lage riper i slimhinnene slik at nikotinen ble tatt opp mer effektivt, og dermed gi raskere avhengighet. Det var også et rykte om at de små bitene i bunnen av løssnusboksen var glassfiber med samme effekt, dette er også feil. Snus inneholder mange mineraler som sliter på slimhinnen.[trenger referanse]

Flere påstår at snus ikke er skadelig for kondisjonen, dette er ikke riktig. Nikotininntak gjør at blodårene trekker seg sammen, puls og blodtrykk stiger og forblir høyt så lenge snusen er i munnen. Samtidig reduseres tilførselen av oksygen og næringsstoffer til muskel— og beinvev. Siden blodtilførselen er redusert får skadet vev mindre næringsstoffer, og dermed tar det lengre tid før for eksempel idrettsskader leges. Likevel er snusbruk utbredt i enkelte idrettsgrener, også på toppnivå.[42]

Merker

[rediger | rediger kilde]

Snus finnes i utallige varianter, smaker og former. Grunnen til de hyppige lanseringene av nye varianter snus er at markedet øker for hvert år, og man så spesielt en oppgang etter innføringen av røykeloven i 2004.[43] Per i dag[når?] er snus det eneste tobakksproduktet som øker i Norge. I 2011 var det åtte prosent av alle nordmenn mellom 16 til 74 år som snuste daglig, og fem prosent som brukte snus av og til.

Som et nisjeprodukt lanserte Swedish Match i 2007 Onico. Denne varianten er tobakk- og nikotinfri. Brukerne av denne snusen er personer som vil slutte eller begrense forbruket av snus.

Slutte med snus

[rediger | rediger kilde]

Noen begynner å snuse når man ønsker å slutte å røyke, men det kan være vanskeligere å slutte med snus enn røyk da snus ofte inneholder mer av det avhengighetsskapende stoffet nikotin enn hva de fleste sigaretter gjør.[44] Forskere har også funnet ut at om man bruker snus, så er sannsynligheten for å lykkes med røykeslutt minst.[45] For å slutte med snus kan det hjelpe å redusere nikotinsuget, dette kan gjøres ved nikotinerstatningsprodukter (tyggegummi, sugetablett, munnspray, plaster o.l), eller eventuelt reseptbelagte legemidler som Vareniklin (Champix) og Bupropion (Zyban). Slike legemidler inneholder ikke nikotin, men etterligner dens effekt på hjernen for å dempe nikotinsug og redusere den gode følelsen dersom man eventuelt skulle ta seg en snus.[46]

Nikotinfrie alternativer kan benyttes dersom snus-suget er trigget mest av sosiale eller psykiske faktorer, som når man er ute på byn, eller etter kaffe og måltid. Dette er ofte de tilfeller man tidligere ville tatt seg en snus, og er ikke forårsaket av et fysisk krav om nikotin. Nikotinfri snus, eller pastiller, tyggegummi og til og med ingefær kan brukes til å dempe slike snus-krav.[47]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lund, Karl Erik (22. februar 2019). «snus». Store norske leksikon. Besøkt 13. april 2021. 
  2. ^ «Hva er snus?». Helsedirektoratet. 25. november 2008. Besøkt 7. januar 2011. 
  3. ^ «Snusbruk». Norsk Helseinformatikk NHI.no. 5. juli 2006. Arkivert fra originalen 26. november 2010. Besøkt 18. januar 2011. 
  4. ^ Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks, SCENIHR. Health Effects of Smokeless Tobacco Products. 2008:11-13
  5. ^ Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks, SCENIHR. Health Effects of Smokeless Tobacco Products. 2008:78-79
  6. ^ Lund K.E., Scheffels J. & McNeill A. The association between use of snus and quit rates for smoking: results from seven Norwegian cross-sectional studies. 2010: 2
  7. ^ «Tobakens historia». Tobaks och Tändsticksmuseum. Besøkt 25. februar 2011. 
  8. ^ «Snus i slott och koja». Tobaks och Tändsticksmuseum. Besøkt 24. februar 2011. 
  9. ^ Lavik, R. & Scheffels, J. Evaluering av forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer. SIRUS Fagrapport nr 2-2011. Tilgjengelig på: http://www.sifo.no/files/file77487_rapport_tobakk_4_august_2011.pdf
  10. ^ «Røykevaner 2011». Statistisk sentralbyrå. 2011. Besøkt 6. juli 2012. 
  11. ^ «Snus-salget til værs». Verdens Gang. 30. mai 2006. Besøkt 6. januar 2011. 
  12. ^ «Forskrift om forbud mot tobakksreklame m.v.». Lovdata. Besøkt 5. januar 2011. 
  13. ^ «Hva er snus?». Helsedirektoratet. Besøkt 5. januar 2011. 
  14. ^ «Utdatert snusforskning». forskning.no. Arkivert fra originalen 16. september 2013. Besøkt 10. mars 2012. 
  15. ^ «Fakta om snus». Ung.no. Arkivert fra originalen 28. oktober 2011. Besøkt 7. januar 2011. 
  16. ^ «Nå blir alle snusbokser og røykpakker helt like». TV 2. 9. desember 2016. Besøkt 16. juni 2020. 
  17. ^ Dybing, E., Gilljam, H., Lind, P.O., Lund, K.E., Mørland, J., Stegamyr, B. et al. Virkninger av snusbruk. Rapport nr. 6/2005, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
  18. ^ Cogliano, V., Straif, K., Baan, R., Grosse, Y., Secretan, B. & Glissassi, F.E. Smokeless tabacco and tabacco-related nitrosamines. Lancet 2004;5,708
  19. ^ Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR).Health Effects of Smokeless Tobacco Products. 2008
  20. ^ RCP. Harm reduction in nicotine addiction. Helping people who can’t quit. A report by the Tobacco Advisory Group of the Royal College of Physicians.2007
  21. ^ https://www.expressen.se/nyheter/snus-okar-inte-risken-for-farliga-cancertypen/
  22. ^ https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/ijc.30773
  23. ^ https://www.who.int/tobacco/framework/public_hearings/swedish_match_ab.pdf&ved=2ahUKEwiw3qKYp-PlAhXOGewKHdhBAk4QFjAOegQIBhAB&usg=AOvVaw3ZQArZZJqaIB3AGoNO88FB
  24. ^ RCP. Harm reduction in nicotine addiction. Helping people who can’t quit. A report by the Tobacco Advisory Group of the Royal College of Physicians. 2007
  25. ^ «SIRUS-Rapport nr 3/2010» (PDF). Statens institutt for rusmiddelforskning. s. 41-42. Arkivert fra originalen (PDF) 17. februar 2015. 
  26. ^ «Munn og tenner». Helsedirektoratet. Arkivert fra originalen 1. desember 2011. Besøkt 22. mars 2011. 
  27. ^ «Periodontal disease in relation to smoking and the use of Swedish snus: epdemiological studies covering 20 years (1983-2003)». Karlstad universitet. Besøkt 21. september 2011. [død lenke]
  28. ^ Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks, SCENIHR. Health Effects of Smokeless Tobacco Products, 2008:96
  29. ^ Sanner T. og Dybing E. Snus og helseskader. Tilgjengelig på: «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. mai 2007. Besøkt 15. april 2011.  [besøkt 15. april 2011]
  30. ^ FHI backar om snus och potens. «FHI backar om snus och potens». dn.se. Besøkt 29. november 2010. .
  31. ^ Sanner T. og Dybing E. Snus og helseskader. Tilgjengelig på: «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. mai 2007. Besøkt 15. april 2011.  [besøkt 15. april 2011]
  32. ^ Bertuccio P., La Vecchia C., Silverman D.T. m.fl. Cigar and pipe smoking, smokeless tabacco use and pancreatic cancer: An analysis from the International Pancreatic Cancer Case-Control Consortium (PanC4), I Annals of Oncology, January 18, 2011.
  33. ^ Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks, SCENIHR. Health Effects of Smokeless Tobacco Products, 2008:11
  34. ^ «Fakta om snus». Ung.no. Arkivert fra originalen 28. oktober 2011. Besøkt 7. januar 2011. 
  35. ^ Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks, SCENIHR. Health Effects of Smokeless Tobacco Products, 2008:10
  36. ^ Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks, SCENIHR. Health Effects of Smokeless Tobacco Products, 2008:2-4
  37. ^ «Snus og avhengighet». Helsedirektoratet. Arkivert fra originalen 1. desember 2011. Besøkt 22. mars 2011. 
  38. ^ «Bli nikotinfri | Symptomer på nikotinavhengighet og nikotinavvenning». no.euroclinix.net (på norsk). Arkivert fra originalen 25. april 2018. Besøkt 24. april 2018. 
  39. ^ «Røykevaner 2011». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 6. juli 2012. 
  40. ^ «Nordmenns røykevaner 2009». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 14. april 2011. 
  41. ^ «Snusbruk blant 10.-klassinger - Den norske tannlegeforenings Tidende». www.tannlegetidende.no. Besøkt 17. oktober 2018. 
  42. ^ «Fem myter om snus». Aftenposten. Besøkt 17. oktober 2018. 
  43. ^ Snus-salget til værs
  44. ^ «Snus». www.sinnetshelse.no (på norsk). Arkivert fra originalen 12. mars 2017. Besøkt 24. april 2018. 
  45. ^ «Undersøkelse: Folk som bruker snus for å slutte med røyk, mislykkes oftere». ABC Nyheter/NTB (på norsk). 3. januar 2023. Besøkt 3. januar 2023. 
  46. ^ Felleskatalogen. «Røyking (nikotinavhengighet) - Felleskatalogen». www.felleskatalogen.no (på norsk). Arkivert fra originalen 24. april 2018. Besøkt 24. april 2018. 
  47. ^ «Snus og røykeslutt | Behandlingsmetodene som hjelper deg bli nikotinfri». no.euroclinix.net (på norsk). Arkivert fra originalen 25. april 2018. Besøkt 24. april 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snus&oldid=24311979»