Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

St Michael’s Mount

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
St Michael’s Mount
St Michael's Mount i 1900
LandStorbritannia
StedCornwall[1]
Historiske fakta
Eier(e)National Trust[2]
Bygningsdata
Gulvareal 0,09 kvadratmile
Kart
Kart
St Michael's Mount
50°07′01″N 5°28′41″V
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

St Michael's Mount, sett fra fjæresteinene i Marazion.

St Michael's Mount (kornisk: Carrack Looz en Cooz) er en engelsk tidevannsøy, 366 meter fra kysten av Mount's Bay i Cornwall. Den er forent med Marazion med en menneskelagd gangveg av granittblokker, denne kan kun benyttes ved lavvann. Øya består av en kombinasjon av skifer og granitt. På toppen av øya ligger en festning, i dag et slott og bolig for den lokale baron, men var opprinnelig muligens en klosterbygning.

Det korniske navnet betyr bokstavelig «det grå berget i skogen» og kan bestå av et folkeminne fra en tid fra før Mount's Bay ble oversvømmet. Det korniske navnet ville være en nøyaktig beskrivelse av bergets plassering i et skogland. Levninger av trær har blitt sett på strendene ved Perranuthnoe ved lavvann etter at det har vært stormbyger. Den korniske legenden om Lyonesse, et oldtidskongedømme som etter sigende skal ha strukket seg fra Penwith og mot Scillyøyene, nevner også at landet skal ha blitt oversvømmet av havet.

Historisk sett var St Michael's Mount en kornisk motpart til Mont Saint Michel i Normandie i dagens Frankrike. Lokalt sett er St Michael's Mount kjent hverdagslig av de lokale som ganske enkelt «the Mount».

Øya i dag

[rediger | rediger kilde]
Gangvegen ved lavvann.
Festningen på toppen av øya, sett forfra.

Kapellet er en ekstra sognekirke og festningen er den offisielle boligen til den lokale baron, Lord St Levan. Mange oldtidsgjenstander, hovedsakelig rustninger og gamle møbler er blitt bevart i festningen. Kapellet for erkeengelen Mikael er bygning fra 1400-tallet og har et befestet tårn, i det ene vinkelen er det et lite tårn som tjente som veiledning for skip. Chapel Rock, et kapell ved stranden, marker stedet for en helligdom dedikert jomfru Maria og hvor pilegrimer tok en pause før de dro videre til toppen. Noen få hus er bygget på fjellsiden som ligger mot Marazion, og en kilde skaffer dem vann. Havnen, som ble utvidet i 1823 for tillate fartøy på 500 tonn til å legge til, har en utstikker som er datert fra 1400-tallet og har siden blitt utvidet og restaurert.

En del studier indikerer på at en stigning i havvannet foruten den eksisterende naturlige erosjonen vil plassere en del av kysten på Cornwall i risiko, blant annet St. Michael's Mount.[3]

St Michael's Mount er fortsatt eid av familien St Aubyn, men tilgang for besøkende er kontrollert av National Trust, den nasjonale forening for bevarelse av historiske steder.

Det er en rekke av åtte hus på baksiden av dagens landsby som ble bygget i 1885 og som er kjent som Elizabeth Terrace. En kilde skaffer dem vann. En del av husene blir benyttet av personale som arbeider i festningen og andre steder på øya.

Øyas gravlund, for øyeblikket ikke tilgang til allmennheten, inneholder gravene til tidligere beboere av øya og flere sjøfolk som har druknet. Det er også bygninger som var tidligere stewards hus, en omkledningsrom for badere, stall, vaskeri, et båthus, et seilloft (i dag en restaurant), og to tidligere vertshus. En tidligere bowlingsbane ligger tilstøtende til en av bygningene.

En av de mest interessante stedene på øya er en undergrunnsbane som fortsatt frakter varer opp til festningen. Den ble bygget av tinngruvearbeidere rundt år 1900 og erstattet pakkhester som tidligere hadde vært benyttet. På grunn av den bratte stigningen kan banen ikke bli benyttet av passasjerer. For øyeblikket gir National Trust ikke tilgang til å se banen.

Dronning Victoria gikk i land på øya fra den kongelig yacht i 1846, og et innlegg på en messingplate av hennes fotspor kan bli sett på toppen av landingsgangen. Kong Edvard VIIs fotspor kan også ble sett i nærheten av bowlingbanen. I 1967 besøkte dronningmoren havnen i en slupp fra den kongelige yacht HMY Britannia.

En gravering av William Miller, 1866, som viser en dramtisk oppfattelse av øya.

St Michael's Mount kan være Mictis av den antikke historikeren Timaios som ble nevnt av den romerske forfatteren Plinius den eldre i hans Naturalis Historia (IV:XVI.104), og Ictis av Diodorus Siculus. Begge hadde tilgang til nå tapte tekster av den antikke greske geografen Pytheas fra Massalia som besøkte øya på 300-tallet f.Kr. Om dette er riktig er det en av de aller tidligste identifiserte stedene på Britannia.

Utsnitt fra et maleri av William Clarkson Stanfield.

Det kan ha vært et kloster her på 700-tallet og tidlig på 1000-tallet, og kong Edvard Bekjenneren ga det til det normanniske klosteret Mont Saint Michel.[4] Det var et priorinnekloster av moderklosteret i Normandie inntil nedleggelsen av fremmede klostre av Henrik VIII av England på første halvdel av 1500-tallet da det ble gitt til abbedisse av Syonklosteret ved Isleworth i Middlesex. Det var et hvilested for pilegrimer og dets hengivenheter ble oppmuntret ved avlat gitt av pave Gregor VII på 1000-tallet. Klosterbygningene ble bygget på 1100-tallet, men i 1425 som et utenlandsk kloster ble det undertrykt.[5]

Henry Pomeroy erobret stedet på vegne av prins Johan av England under regimet til Rikard I av England. John de Vere, 13. jarl av Oxford, tok og holdt det under en beleiring på 23 uker mot rundt 6000 av kong Edvard IV av Englands soldater i 1473. Perkin Warbeck okkuperte stedet i 1497. Humphry Arundell, guvernør av St Michael's Mount, ledet et opprør i 1549. Under regimet til dronning Elisabeth I av England ble det gitt til Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury, og dennes sønn solgte det til Francis Basset. Under den engelske borgerkrigen holdt Arthur Basset (bror av Francis Basset) St Michael's Mount mot parlamentsstyrkene fram til juli 1646.

Øya og festningen med fastlandet i bakgrunnen, sett fra Penzance.
Husene ved havna.

I 1755 førte jordskjelvet i Lisboa til en tsunami som nådde kysten i Cornwall. Sjøen reiste to meter på ti minutter ved St Michael's Mount, og ebbet ut i samme hyppighet, og fortsatte å stige og falle for de neste fem timene. En franske forfatteren fra 1800-tallet, Arnold Boscowitz, hevdet at «stort tap av liv og eiendom skjedde ved kysten av Cornwall».[6]

St Michael's Mount ble solgt i 1659 til oberst John St Aubyn. Hans etterkommer, lord St Levan fortsatte å være «leietaker» av stedet, men det opphørte å være en bolig der. Hans nevø James St Aubyn tok opp residens og forvaltning av stedet i 2004.

Svært lite er kjent om landsbyen på øya før på begynnelsen av 1700-tallet hvor det var noen få hus for fiskere og andre hus som var knyttet til festningen. Etter forbedringer av havnen i 1727 ble St Michael's Mount en blomstrende havneby, og ved 1811 var det 53 hus og fire gater, og øyas befolkning sted til rundt 300 beboere. Det var tre skoler, et kapell, og tre vertshus, hovedsakelig besøkt av tilreisende sjøfolk. Landsbyen fikk derimot en tilbakegang grunnet de betydelige forbedringene av den nærliggende havnen i Penzance, og tilknytningen av jernbane til Penzance i 1852. Mange av husene og bygningene på St Michael's Mount ble siden revet.

Lokalt styre

[rediger | rediger kilde]

St Michael's Mount danner sin eget verdslig sogn, den minste administrative enheten for lokalstyre i England. For tiden tar dette form av sognemøter og den nåværende formann i sognemøtene til St Michael's Mount er James St Aubyn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.nationaltrustcollections.org.uk/place/st-michael's-mount; besøksdato: 22. februar 2020.
  2. ^ www.nationaltrustcollections.org.uk, besøkt 22. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Morris, Steven (13. oktober 2008): «South-west England's treasures in danger», The Guardian
  4. ^ Pevsner, N. (1970): Cornwall, 2. utg. Penguin Books; sidene 193-195
  5. ^ Pevsner, N. (1970): Cornwall, 2. utg. Penguin Books; sidene 193-195
  6. ^ Sources of Cornish History — The Lisbon Earthquake Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]