Stikling

Denne artikkelen omhandler det botaniske begrepet stikling. For figuren i Harry Potter-serien, se Pomona Stikling. For fisken stiklinger, se Stingsild.

Urteaktig stikling av en bjørkefiken som har utviklet et rotsystem i vann.

Å ta en stikling (engelsk: cutting) er å skjære eller klippe av en del av en plante, for å dyrke denne delen videre som en ny plante. Man setter plantedelen i vann eller jord for å få den til å danne nye røtter. Dette er en metode for vegetativ (ukjønnet) formering av planter.

Urteaktige stiklinger (sommerstiklinger)

Urteaktige stiklinger tas om sommeren, når planten er i god vekst og den nye planten har tid til å sette røtter før vinteren kommer. Før stiklingen settes i jord, fjernes det nederste bladparet. To–tre bladpar over jorda passer for de fleste planter. Er bladene store, så fjernes noen av dem, for dersom stiklingen har for mye bladmasse vil den kanskje ikke klare å holde seg i live til den har dannet nye røtter. Stiklinger settes i såjord med ekstra sand. De bør stå beskyttet og rundt 20 grader, med godt lys.

Stiklinger har dårlig rotnett i starten av sitt nye liv. De trenger derfor jevnlig vanning. Høyere luftfuktighet, for eksempel ved å sette blomsterpotta med stiklingen inne i et minidrivhus eller en gjennomsiktig plastpose, hjelper den nye planten å vokse.

Planter som er enkle å formere med urteaktige stiklinger: Basilikum, etasjeblomst, oktoberbergknapp, roser, salvie, timian. Potteplanter som fuksia, porselensblomst, praktspragle og vindusblad (monstera) formeres også med stiklinger.

Enkelte planter kan også formeres med bladstiklinger, det vil si at man skjærer av et blad fra morplanten og planter bladet i jord. Dette fungerer for enkelte potteplanter som Saintpaulia, vrifrukt (Streptocarpus), pengetre og svigermorstunge.

Kviststiklinger (vinterstiklinger)

Kviststiklinger av vindrueplante, som har begynt å vokse i potte.

Kviststiklinger tas om vinteren eller tidlig vår, når planten er i hvile. Kvistene kan settes i potter innendørs, eller oppbevares kaldt (på frys, på kjøl eller under snø) til telen går og jorda er lagelig til å plante i. Kviststiklinger er vanligvis 15-25 cm lange, og skal settes med ca 2/3 av stiklingen nedi jorda. Det er viktig at stiklingen settes riktig vei: toppen av de hvilende knoppene skal peke oppover. Stiklingen har dårlig rotnett i starten av sitt nye liv, og må derfor vannes jevnlig og beskyttes mot gress og andre konkurrerende planter.

Planter som er enkle å formere med kviststiklinger: Rips, solbær, svarthyll, tindved, vindrue, pil, småildkvede.

Fordeler og ulemper

Ved vegetativ formering blir den nye planten blir en genetisk kopi av morplanten. Dette er en fordel når man ønsker å lage flere planter av samme sort og med de samme egenskapene, for eksempel samme rosesort eller samme type solbær.

En ulempe med stiklingsformering kan være at den nye planten har med seg virus og plantesykdommer fra morplanten. Stiklinger bør derfor tas fra friske planter.

Andre typer planteformering

En annen metode for vegetativ formering er å lage en avlegger. En avlegger er en plante som dannes på et skudd som sitter fast på morplanten. Mange typer busker kan formeres ved at en lavtsittende grein bøyes ned til bakken og festes med en stein eller lignende. Planten vil danne røtter der greina når bakken, så året etter kan du klippe den av og flytte den nye planten forsiktig.

For å skape et nytt plante-individ som ikke er genetisk lik morplanten, sår vi frø.

Eksterne lenker

• Ren Mat: Slik lager du bærbusker
• Tromsø botaniske hage: Stiklingsformering av busker (film)
• Kristine Træland: Slik dyrker du pil i hagen
• Havenyt.dk: Stiklingeformering af lavendel (dansk)