Stortingsvalget 1832
| juni 1832 - 20. november 1832 | |||
|---|---|---|---|
| 95 mandater på valg, 48 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 48,02 % av 65 170 stemmeberettigede | ||
| Parti | Bønder | Embedsmenn | |
| Mandater | 45
 24 |
35
 8 |
|
Stortingsvalget 1832 ble avholdt i 1832 i Norge som indirekte valg til det 7. ordentlige storting. Det 7. ordentlige storting var samlet 1. februar 1833 til 27. august 1833.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 64 stortingsrepresentanter. Et ting av 25-34 valgmenn valgte tre stortingsrepresentanter, flere enn 34 valgte fire. Makismalantallet var økt fra tre til fire siden forrige valg.
Kjøpstedene var oppdelt i 17 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Sandefjord, Porsgrunn, Risør, og Molde) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Den totale folkemengden var anslått til 1 151 900, 65 170 hadde stemmerett. Av disse er det beregnet at 31 296 stemte. 323 valgting i landdistriktene utpekte totalt 765 valgmenn. 21 valgting i byene utpekte totalt 124 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 2. juli 1832 til 20. november 1832.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Valget var preget av Julirevolusjonen i Frankrike 1830. John Neergaard ble pioner på organisert valgagitasjon, og delte ut en pamflett kalt «En Odelsmands Tanker», for å samle oppslutning blant bondevelgere Mange av embedsmennene ble skiftet ut med bønder, og forsamlingen ble kalt «Bondestortinget». 44 bønder møtte, mot 21 sist.[4]
Resultater
[rediger | rediger kilde]Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[5]
Kjøpstedene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Arendal | 3 
|
2
| |||
| Bergen | 19 2
|
16
|
14
|
14
|
11
|
| Kristiania | 19 3
|
16
|
16
|
11
|
9
|
| Kristiansand | 12
|
12
|
5
|
4
| |
| Kristiansund og Molde | 3
|
3
| |||
| Drammen | 11
|
8
|
4
|
4
| |
| Fredrikhald | 5 1
|
3
| |||
| Fredrikstad | 3
|
3
| |||
| Holmestrand | 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 4 1
|
3
| |||
| Kragerø og Østerrisør | 4
|
3
| |||
| Larvik og Sandefjord | 5
|
4
| |||
| Moss | 3
|
2
| |||
| Skien og Porsgrund | 4 1
|
4
| |||
| Stavanger | 7 1
|
7
|
6
| ||
| Trondhjem | 16 1
|
15
|
11
|
6
|
7
|
| Tønsberg | 3
|
1
|
* | ||
| Sum byene | 124 2
|
31 1
| |||
*Frantz Bull ble valgt i Tønsberg ved loddtrekning
Amtene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 46 6
|
32
|
21
|
15
|
14
| |
| Nordre Bergenhus amt | 58 2
|
29
|
23
|
21
|
19
| |
| Søndre Bergenhus amt | 75 3
|
39
|
38
|
31
|
29
| |
| Bratsberg amt | 32 4
|
19
|
10
|
9
| ||
| Buskeruds amt | 36 4
|
20
|
18
|
12
|
11
| |
| Kristians amt | 44 5
|
35
|
19
|
12
|
12
| |
| Finmarkens amt | 38 2
|
34
|
17
|
15
|
14
| |
| Hedemarkens amt | 49 6
|
30
|
26
|
23
|
17
| |
| Jarlsberg og Larviks amt | 35 2
|
13
|
12
|
10
|
9
| |
| Lister og Mandals amt | 48 5
|
11
|
11
|
10
|
10
| |
| Nedenes og Robygdelagets amt | 26 1
|
8
|
8
|
8
| ||
| Nordlands amt | 45 1
|
35
|
28
|
16
|
15
| |
| Romsdals amt | 65 10
|
34
|
31
|
29
|
14
| |
| Smaalenenes amt | 42 2
|
39
|
23
|
23
|
10
| |
| Stavanger amt | 50
|
14
|
14
|
14
|
12
| |
| Nordre Trondhjems amt | 32 3
|
14
|
12
|
8
| ||
| Søndre Trondhjems amt | 44 2
|
40
|
32
|
16
|
16
| |
| Sum amtene | 765 42
|
64 13
| ||||
**Stortinget forkastet valget av den fjerde representanten for Jarlsberg og Larviks amt
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ Chr. Brinchmann; Anders Daae (1914). «Norges Storting 1814-1914 : en illustreret beretning om Stortingets tilblivelse, utvikling og arbeide gjennem hundreaaret med henved tre hundrede biografier og portrætter». Cappelen. s. 158-161.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 153.
