Tamar av Georgia

Tamar av Georgia
Født		თამარ მეფე 1166 Mtskheta
Død		18. jan. 1213 Tabakhmela Tbilisi Georgia
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Regjerende dronning (Kongedømmet Georgia, 1178–1213)
Ektefelle		David Soslan (1191–1207) Yury Bogolyubsky (1185–1187) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Far		George III of Georgia
Mor		Burdukhan of Alania
Søsken		Rusudan, daughter of George III of Georgia
Barn		George IV of Georgia Rusudan of Georgia
Nasjonalitet		Kongedømmet Georgia
Gravlagt		Gelati Monastery
Signatur
Tamar av Georgia på Commons

Tamar av Georgia (georgisk: თამარი), også kalt Tamara og Tamar den store (ca. 1160–1213) var regjerende dronning av kongedømmet Georgia fra 1184 til sin død. Hun var den første kvinnelige herskeren i Georgia. Hun var datter av kong Giorgi III (1156–1184) og hans hustru Burdukhan, datter av kongen av Alania. I Tamars regjeringstid vokste Georgia, gjennom kriger mot flere nabostater, og dekket et større område enn noen gang før eller senere. Hun var en gudfryktig kristen, og etter sin død ble hun helligkåret av den georgisk-ortodokse kirke.

Medregent og enehersker

Tamars far ville ha henne med som støtte i regjering av landet, og i 1178 ble hun kronet som tronarving og medregent. Dette var en taktisk handling fra farens side. Han forsøkte med dette å legitimere sin slektslinje på Georgias trone, og hindre en diskusjon om kongemakten etter hans død. Han opphøyde også menn fra jordeierklassen og urangerte klasser, «for å holde det dynastiske aristokratiet borte fra maktens sentrum».

Tamar var medregent sammen med sin far i seks år, til han døde i mars 1184. Da ble hun kronet for andre gang og fortsatte som enemonark til sin død. Hun arvet et relativt sterkt kongerike, men det var en betydelig skepsis og opposisjon fra den høyere adelen mot Tamars rolle som regjerende monark. Noe av årsaken var hennes fars undertrykkende politikk, en annen årsak var at hun var kvinne. Georgia hadde aldri tidligere hatt en kvinnelig hersker, og dermed stilte deler av aristokratiet spørsmål ved hennes legitimitet. Hun hadde støtte fra sin innflytelsesrike tante Rusudan og katolikos Mikael IV Mirianisdze, men ble tvunget til å gi konsesjoner til aristokratiet, og hun måtte fjerne utnevnelser hennes far hadde foretatt, for å holde på makten.

Dronning Tamar avskaffet dødsstraff og alle former for tortur.

Ekteskap

Tamara mislyktes i å redusere adelens makt, og hennes første ektemann ble påtvunget henne av adelen og kirken. Adelsmennene krevde at hun giftet seg, slik at de kunne få en leder for hæren – og hun kunne sørge for en tronarving. Deres valg falt på Jurij, sønn av fyrst Andrej I Bogoljubskij av Vladimir-Suzdal. Dronning Tamar giftet seg med fyrst Jurij i 1185.

Jurij viste seg å være en dyktig soldat, men en dårlig ektemann. Han var ofte full, og forholdet til Tamar ble stadig dårligere. I 1187 overtalte Tamar adelsrådet til å godkjenne at hun skilte seg fra Jurij, og han ble sendt til Konstantinopel, med en sjenerøs kompensasjon. Han forsøkte to ganger å gjennomføre kupp mot Tamar, støttet av flere adelsmenn, men mislyktes, og er ikke omtalt etter 1191.

Tamar var vakker, og mange herskere fra Midtøsten ønsket å gifte seg med henne, men hun avviste alle. Til slutt gikk hun med på å gifte seg, for å sikre fortsettelsen av dynastiet. Dronningen ba sin tante finne en ektemann til henne. Valget falt på fyrst David Soslan fra Alania, en etterkommer etter kong Giorgi I. De giftet seg i 1191. Soslan var en dyktig militær kommandant, og han ble Tamars viktigste støttespiller. Han sørget for å nedkjempe de opprørske adelsmennene som støttet Jurij. Tamar og David fikk to barn, sønnen Giorgi, den fremtidige Giorgi IV, og datteren Rusudan, som med tiden etterfulgte sin bror som monark av Georgia.

Gullalder

Etter at Tamar hadde lyktes med å konsolidere sin dronningmakt, og hadde fått pålitelige støttespillere i ektemannen og enkelte adelsfamilier, fortsatte hun samme utenrikspolitikk som henne far og bestefar hadde ført. I hennes regjeringstid vant Georgia en rekke kriger og ble en regional stormakt som nådde fra Trapezunt ved Svartehavet i vest, til Det kaspiske hav i øst og fra Den store kaukasiske fjellkjeden i nord til Vansjøen i sør. Et så stort område hadde Georgia verken før eller siden kontrollert. Landet fikk kontroll over flere håndverks- og handelssentre, som brakte ny velstand både til Tamar, hoffet og landet.

Med den nye velstanden og impulser utenfra kom også en stor utvikling av den georgianske kulturen, med innflytelse fra verdslig, kristen, bysantinsk og iransk kultur. Selv om mye av innflytelsen kom fra islam i øst, fortsatte det georgianske monarkiet å understreke sin forbindelse med kristendommen, og fremholdt at deres posisjon og makt var gitt av Gud.

Den georgiske dikteren Sjota Rustaveli (ca. 1160–1217) forfattet et stort epos som han tilegnet dronning Tamar. Han kalte verket Ridderen i panterskinn. Eposet er senere regnet som Georgias nasjonalepos.

Gudfryktig krigerdronning

Mytene og historiene om dronning Tamar fremstiller henne både som from og gudfryktig og som en uredd krigerdronning.

Tidlig i 1190-årene begynte den georgiske regjeringen å blande seg inn i statlige anliggender i muslimske nabostater. Disse planla da et felttog mot Georgia. På dronning Tamars ordre ble det satt i gang mobilisering av den georgiske hæren. Dronningen talte til soldatene før de skulle ut og kjempe: «Mine brødre! Ikke la deres hjerter skjelve foran mengden av fiender, for Gud er med oss […]». Hun ba deretter uopphørlig foran ikonet av den hellige Theotókos, til nyheten kom om at den georgiske hæren hadde vunnet en udiskutabel seier under ledelse av David Soslan. Etter denne første seieren høstet den georgiske hæren en rekke triumfer mot nabolandene. Før hæren skulle ut i kamp ba Tamar for seier ved Vardzia-ikonet og førte deretter, barføtt, hæren til byens porter.

Dronning Tamar var generøs med midler til kirker og klostre både i Georgia og utenfor landets grenser, blant annet i Palestina, på Kypros, i Hellas, Bulgaria, Makedonia, Romania og Konstantinopel.

I løpet av hennes regjeringstid ble det gravd og hugget ut en hel klosterby i fjellene ved Vardzia, og den gudfryktige Tamar arbeidet der under den store fasten, den viktigste fasten i den ortodokse kirke. Hun holdt til tider et strengt asketisk regime, med faste. Hun lå da på en seng av stein og vandret på bare føtter til bønnesteder, der hun ba uten stans i lange tider. Dette gikk til slutt utover helsen hennes. Tidens beste leger klarte ikke å diagnostisere sykdommen hennes. Hennes undersåtter ba for henne, og var villige til å ofre sine egne liv for henne.

Død og begravelse

De fleste forskere mener at Tamar døde i 1213, men det er indikasjoner på at hun kan ha dødd tidligere, i 1207 eller 1210. Hun døde sannsynligvis etter kort tids sykdom. Levningene ble ført til katedralen i Mtskheta og deretter til klosteret Gelati, familiegravsted for det georgiske kongelige dynastiet. Det har oppstått legender om Tamars gravsted. En legende sier at levningene hennes ble gravlagt på nytt, muligens i det hellige land.

Ettermæle

Sjota Rustavel presenterer sitt epos «Ridderen i panterskinn» for dronning Tamar. Verket var tilegnet dronningen.

Etter sin død ble Tamar helligkåret av den georgiske ortodokse kirke som Den hellige rettskafne dronning Tamar. Gjennom århundrene etter hennes død er hun blitt idealisert og romantisert av historiefortellere og diktere, både i Georgia og andre land. Også i hennes egen levetid ble hun gjenstand for hyllest i historier om hennes fromhet og omsorg – og om Georgias fremgang og velstand.

Tamar skal ha fulgt hæren ved noen anledninger, og det er dokumentert at hun planla enkelte felttog, men hun var aldri direkte involvert i kamper. Minnet og historiene om de militære seirene under hennes regjeringstid bidro likevel til et bilde av Tamar som en modig krigerdronning.

Mye av den moderne (1900–) oppfatningen av dronning Tamar ble skapt under påvirkningen av romantiske og nasjonale holdninger blant georgiske intellektuelle på 1800-tallet. Vestlige forfattere har vært fascinert av hennes liv og har beskrevet henne både som en kaukasisk Semiramis og som en forførerisk og ødeleggende kvinne, uten å ha noen historisk bakgrunn for dette.

Knut Hamsun var en av forfatterne som befattet seg med dronning Tamar. Han skrev «Dronning Tamara : Skuespil i tre Akter» som ble publisert i 1903, og i 1904 var det première på stykket på Nationaltheatret i Oslo. Det fikk ikke spesielt gode kritikker. Anmelderne i hovedstadens aviser skrøt mest av Johanne Dybwads tolkning av rollen som dronning Tamar og av de overdådige dekorasjoner og kostymer. Én av anmelderne antydet at Hamsun kanskje «drev med» publikum og teater, at han har tenkt at publikum og Nationaltheatret ikke bryr seg om psykologiske utviklinger og kunstneriske finesser. De foretrekker ytre effektmidler, drakter og dekorasjoner, utstyr og prakt. «Vel de skal faa Udstyr, saa det forslaar – og saa skriver han 'Dronning Tamara'».

I 1918 opprettet Georgia Dronning Tamars orden, som ble tildelt medlemmer av den georgiske hær og den tyske Kaukasus-ekspedisjonen som kjempet i Georgia etter 4. november 1918.

Kilder

• «Den hellige Tamara den store av Georgia (~1160-1213)». Den katolske kirke (på norsk). Besøkt 10. november 2021.