Terminalia catappa

Terminalia catappa
	Terminalia catappa i Malaysia
	Nomenklatur
	Terminalia catappa; L.
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	blomsterplanter
Gruppe	egentlige tofrøbladete planter
Orden	myrteordenen
Familie	Combretaceae
Tribus	Combreteae
Slekt	Terminalia
	Økologi
Habitat:	tropisk lauvfellende skog
Utbredelse:	tropisk Asia, Madagaskar, Oseania; innført andre steder

Terminalia catappa er et treslag i familien Combretaceae.

Beskrivelse

Det er et stort, løvfellende tre som blir 15–25 m høyt med en stammeomkrets på 1–1,5 m. Ved basis av stammen er det ofte brettrøtter. De nesten horisontale greinene sitter i kranser med en avstand på 1–2 m oppetter stammen. Barken er gråbrun og blir ru og oppsprukket på eldre trær.^[1]^[2]

Bladene har 0,5–2 cm lange stilker og er omvendt eggformede, 12–30 cm lange og 8–15 cm brede. Begge sidene av bladet er snaue, eller sparsomt hårete på unge blad. Det er 10–12 par sidenerver. Bladene er læraktige, glinsende, mørkegrønne på oversida og lysere under. Før de faller av skifter bladene farge til skarlagensrød, mørkerød, mørk purpurrød eller gul.

Blomstene sitter mange sammen i smale, 15–20 cm lange aks i bladhjørnene. De er små, grønnhvite og duftende. Kronblad mangler, og det er 10 pollenbærere som stikker ut av begerrøret. Fruktene er sittende, 3–5,5 cm lange, 2–3,5 cm brede og litt flattrykte med to kanter. De er røde eller mørkegrønne som modne. De oljeholdige frøene er omgitt av seige fiber, og ytterst er det en kjøttaktig perikarp.^[1]^[2]

Økologi og utbredelse

Terminalia catappa vokser i kyststrøk med fuktig, tropisk klima. Den forekommer fra havets overflate opp til 800 moh. Midlere årstemperatur må være 15–35 °C, og årsnedbøren må være 750–3000 mm. Arten er tilpasset sandjord ved kysten og trives godt på oolittsk kalkstein. Den tåler godt saltsprut og sterk vind. Rotsystemet er vidt, og arten er viktig som erosjonskontroll langs havstrender. Løvet felles som regel to ganger i året i forbindelse med tørketidene.^[1]^[3]

Treslaget forekommer naturlig i Sør- og Sørøst-Asia og på øyene i Det indiske hav og Stillehavet til Madagaskar og nordlige Australia. Det blir plantet overalt i tropene som skyggetre langs gater.^[2]

Nytte

Frøene kan spises rå eller ristet og smaker nesten som mandler. Det lages matolje av soltørkede frø. Fruktkjøttet er spiselig, men har mye fiber og ikke spesielt god smak. Trevirket er sterkt, lett å bearbeide og brukes til ulike formål. Bark, blad, røtter og frukt brukes til å framstille garvestoffer.^[1]

Treslaget er viktig i ayurveda og annen tradisjonell medisin i Asia. Saft fra unge blad har blitt brukt mot spedalskhet, skabb og innvortes mot kolikk og hodepine. Planten inneholder virksomme stoffer som tanniner, flavonoider og triterpenoider. Farmakologiske studier viser at uttrekk fra blad og frukt har en effekt i behandlingen av en rekke medisinske tilstander.^[3]