Terrengmotorsykkel
Terrengmotorsykkel[1][2][3] (engelsk all-terrain vehicle, forkortet ATV) brukes om motorsykler med for eksempel tre-, fire- eller seks hjul, ofte med brede dekk beregnet på terrengkjøring. Terrengmotorsykler benyttes også til kjøring på vanlig vei, og kan da avhengig av utforming registreres som for eksempel bil, moped, motorsykkel eller traktor.[4] Varianter med tak og seter ved siden av hverandre kalles noen ganger for «UTV» (engelsk for utility task vehicle).
Historie
[rediger | rediger kilde]Honda laget den første trehjuls-terrengmotorsykkelen i 1970 med Honda ATC90, og har siden nærmest hatt monopol på markedet for trehjulinger.[trenger referanse] ATC90 var bygd utelukkende for fritidsbruk, hadde ballongdekk og var uten fjæring. Tidlig på 1980-tallet ble modeller med lavprofildekk og fjæring introdusert, og Honda ATC200E var en tidlig foregangsmodell blant disse.[trenger referanse] Evnen til å ta seg fram i terreng som de fleste andre typer motoriserte kjøretøy ikke kunne mestre gjorde raskt firhjulingene populære blant jegere.
Honda var også først ute med å utvikle mer sportslige modeller.[trenger referanse] I 1981 kom Honda ATC250R, en trehjuling med fullfjæring, 248cm³ motorvolum, totaktsmotor og fem gir med manuell kløtsj og skivebremser foran. Til sportsbruk var likeledes Honda ATC200X et landemerke, med en 192cm³ firetaktsmotor.
Suzuki har vært markedsleder i utviklingen av firehjulsmodellene.[trenger referanse] Den første firehjulingen til Suzuki var QuadRunner LT125 i 1983, beregnet for fritidsbruk. I 1985 kom den første Suzuki-modellen med høy ytelse, LT250R QuadRacer, med avansert fjæring, vannavkjølt totaktsmotor og manuell girkasse. Denne var beregnet på erfarne førere. Honda svarte året etter med FourTrax TRX250R, og Kawasaki kom med Tecate-4 250. I 1987 introduserte Yamaha en ny type maskin med høy ytelse, Banshee 350, som hadde en tosylindret vannavkjølt totaktsmotor tatt fra gatesykkelen Yamaha RD350LC. Denne ble på grunn av sin kraftige motor tatt i bruk til kjøring i sanddyner og produseres fortsatt.[når?]
I 1986 kom Hondas første modell med firehjulsdrift, FourTrax TRX350 4x4. Andre produsenter fulgte etter, og firehjulstrekk er etter hvert blitt standard.
Sikkerhetsproblemer med trehjulsmotorsykler har fått alle produsenter til å gå over til firehjulinger fra slutten av 1980-åra. Trehjulinger er lette foran, og det er lett å steile og rulle over i bratte motbakker. Fortsatt foretrekkes trehjulinger i visse miljøer på grunn av lavere vekt og større utfordringer for føreren.
Dagens modeller kan deles i et sports- og et fritidsmarked. Sportsmodeller er gjerne små, lette, har bakhjulstrekk og akselererer raskt, har manuell giring og kan komme opp i hastigheter rundt 120 km/t. Fritidsmodeller er jevnt over større og har gjerne en toppfart på 100 km/t. De kan dra et mindre lass på en henger. Sportsmodellene kan være spesielt utstyrt for grener som motocross, terrengritt, ørkenritt, isracing, speedway eller dragracing.
Lenge før Honda og de andre japanske fabrikkene kom med sine tre- og firehjulsmodeller fantes det i USA 6- og 8-hjuls overbygde amfibiemodeller beregnet på kjøring i våtmarker – kjent som «amfibiske terrengmotorsykler» (engelsk amphibious all terrain vehicles, AATV-er). Kjente merker er Argo og MAX.[trenger referanse] Disse kan gå med sakte fart på innsjøer ved at hjulene virker som skovler.
Miljøproblemer
[rediger | rediger kilde]Økningen i salget og bruken av terrengmotorsykler har i de senere årene gjort dem svært omstridt. Ettersom kjøretøyene primært er utviklet for terrengkjøring presser brukergrupper på for å få dispensasjon fra forbud mot motorisert ferdsel i utmark ved at det opprettes faste traseer. I tillegg foregår det i økende grad ulovlig kjøring i utmark.
Særlig i vått lende og i sårbare økosystem i fjellet og i Nord-Norge lager terrengmotorsykler kjørespor som gjør uopprettelig skade. Det viser seg også at førerne unngår djupe og vannfylte kjørespor ved å kjøre utenom, slik at traseene på våte strekninger etter hvert kan få en anselig bredde. I Norge er det dokumentert 100 til 150 meter brede traseer på visse steder.[trenger referanse]
Lovlig nyttekjøring i næringsvirksomhet er også et problem, mest tydelig i reindriftsnæringen i Finnmark.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ atv - Det Norske Akademis ordbok
- ^ Terrengmotorsykler forbudt – NRK Oslo og Viken – Lokale nyheter, TV og radio
- ^ Trafikkulykke, MC-ulykke | Omkom på terrengmotorsykkel
- ^ «Bruksområder og registreringsmuligheter for ATV - Erling Sande». www.erling-sande.no. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 9. september 2020.